Gudeoc
Gudeoc (Godeoc), d. 488, var konge over langobardene i andre halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte sin far Hildeoc og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter Gudeocs farfar Lethu.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[1]
Gudeoc ledet det germanske folkeslaget langobardene på den siste strekningen av sin migrasjon fra Sør-Skandinavia eller Nord-Tyskland langs Elben, gjennom Böhmen og Mähren til den romerske provinsen Noricum i det nåværende Østerrike.
Referanser
- ^ Germania, kap 40
Eksterne lenker
- Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
- Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst
| Forgjenger: Hildeoc |
Konge av langobardene (–ca. 488)
|
Etterfølger: Claffo |