Gudbrand Skjellerud
| Gudbrand Skjellerud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1819 | ||
| Død | 1901 | ||
| Beskjeftigelse | Musiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gudbrand Andresson Skjellerud (født 31. desember 1819 på Børtnesøygardo eller på Skjellerud i Nes, Buskerud, død 14. februar 1901 i Dundee, Walsh County, Nord-Dakota) var en spelemann fra Nes i Hallingdal. Han slo seg ned på gården Borge i Nore, Numedal og utvandret til USA 1879. Han var gift med Guri Olsdotter Ålton (født 1842). Han begynte å spille fele da han var 10 år og var femten år gammel kjent som en god spelemann.[1][2][3]
Skjellerud hadde mye av tradisjonen sin etter Harald Langåker, og laget også en del slåtter selv. Han kom til å bli en sentral kilde for hardingfeletradisjonen i nedre Hallingdal, og var den viktigste læreren til Tor Grimsgard. Skjelleruden fór ofte nedover dalen og spilte sammen med Ole Helgeson Kleiva,[1] og utvekslet også spell med Ola A. Strand og Myreguten fra Ål.
Myllarguten hørte Skjellerud på Kongsbergmarkedet og ble imponert.[2] Skjellerud omtales som like viktig for Hallingdal som Myllarguten var for Telemark.[1]
Det finnes flere slåtter som er knyttet til ham, spesielt hallingen Skjelleruden, eller fyken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Breiehagen, Paul (2000). "Det tilla og det læt": folkemusikken i Hallingdal, spel, dans, song og leik. Ål: Regionrådet for Hallingdal. s. 351-353. ISBN 8299511607.
- ^ a b Haugan, Anne Svånaug (1996). Kvint og kvart: folkemusikk frå Buskerud. Prestfoss: Folkemusikksenteret i Buskerud. s. 17. ISBN 8291715009.
- ^ Østro, Terje (1949-) (2000). Olav Sataslåtten 1891-1971: spenst, lyft og skuv. [Gol]: T. Østro. ISBN 8299554608.