Grumman G-44 Widgeon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Grumman G-44 Widgeon
Grumman G-44 Widgeon
Grumman Widgeon
Informasjon
RolleAmfibiefly
ProdusentGrumman Aircraft Engineering Corporation
Første flyvning1940
Introdusert1941
StatusPensjonert
Brukt avUnited States Navy
United States Coast Guard
Antall produsert257
Utviklet fraGrumman G-21 Goose

Grumman G-44 Widgeon var et lite tomotors amfibiefly med fem seter. Det fikk benevnelsen J4F i den amerikanske marinen og i kystvakten. I United States Army Air Corps og United States Army Air Forces gikk den under benevnelsen OA-14.

Konstruksjon  og utvikling[rediger | rediger kilde]

Widgeon ble opprinnelig konstruert for det sivile marked. Det er noe mindre, men ellers lik Grummans tidligere Grumman G-21 Goose, og ble bygget fra 1941 til 1955. Flyet ble brukt under andre verdenskrig som et lite patrulje- og allbrukstransportfly av United States Navy, kystvakten og av Royal Navys Fleet Air Arm.

Den første prototypen fløy i 1940, og det første produserte flyet gikk til United States Navy som et anti-ubåt-fly. Totalt ble det bygget 276 av Grumman-flyet, inkludert 176 som ble bygd for militæret. Under andre verdenskrig tjenestegjorde det i sjøforsvaret, kystvakten, Civil Air Patrol og Army Air Force. I tillegg tjenestegjorde det i den britiske Royal Navy, som gav det navnet Gosling.

Operativ historie[rediger | rediger kilde]

Grumman J4F-1 fra United States Coast Guard på National Naval Aviation Museum i Pensacola i Florida i 2002.

Den 1. august 1942 tok en J4F-1 fra US Coast Guard Patrol Skvadron 212 av fra Houma i Louisiana under sjefflyver Henry Whites kommando. Flyet oppdaget og angrep en tysk ubåt ved kysten av Louisiana og[klargjør] White rapporterte den senket. Senkingen av U-166 ble kreditert White og han ble tildelt Distinguished Flying Cross.

I juni 2001 ble vraket av «U-166» funnet i nærheten av vraket av DS «Robert E. Lee» av et team som lette etter olje, og senkingen av «U-166» ble fastslått til 30. juli (dvs to dager før White tok av fra Houma). Senkingen av u-båten ble da tilskrevet patruljefartøyet «PC-566» som eskorterte «Robert E. Lee».[1]

Det antas nå at flyet gjorde et mislykket angrep på «U-171», en ubåt av typen IXC, som var identisk med «U-166» som rapporterte at de hadde blitt angrepet av fly på samme tid som White angrep en ubåt. «U-171» hadde ikke blitt skadd av Whites angrep, men ble senket fire måneder senere i Biscayabukta.[2]


Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Grumman Widgeon
Tekniske data
Mannskap 1
Lengde 9,47 m
Vingespenn 12,20 m
Vingeareal 22,80 m²
Vekt (uten last) 1 470 kg
Vekt (maksimalt) 2 055 kg
Motor 2 × Ranger L-440-5
(2 × 147 kW)
Ytelser
Maksimal hastighet 246 km/t
Marsjfart 220 km/t
Klatrefart 4,4 m/s
Rekkevidde 1 480 km
Marsjhøyde 4 450 m
Passasjerer 4

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "U-166." uboat.net. lest: 18. august 2010.
  2. ^ "U-171." uboat.net. lest: 18. august 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]