Grubbegata (Oslo)
- Se pekerside for flere forekomster av Grubbegata.
| Grubbegata | |||
|---|---|---|---|
 Grubbegata passerer Oslo Hovedbrannstasjon | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Grubbegata (1–14) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Oslo sentrum, Hammersborg | ||
| Bydel | St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1945 | ||
| Tilstøtende | Grensen, Høyesteretts plass, Pløens gate, Einar Gerhardsens plass, Hammersborg torg, Fredensborgveien, Hammersborggata | ||
|
| |||
 Grubbegata 59°54′50″N 10°44′42″Ø | |||
Grubbegata (1, 4–14) er en gate i bydel St. Hanshaugen.[1] Gaten går fra Grensen gjennom Hammersborg til Fredensborgveien. Grubbegata eksisterte som gate allerede i 1649[2] og er oppkalt etter en kjøpmann, Ulrik Grubbe, som skal ha bodd i området på 1700-tallet.[3] Navnet finnes i kirkebøker på 1700-tallet.[trenger referanse] «Grubbe Gade» eller «Grubbe-Gaden» er navngitt på kart fra 1778[4], 1792[5], 1811[6] og 1827.[7] Gateløpet sees også på et kart fra 1680, men uten at navnet er oppgitt.[8]
Langs Grubbegata ligger
- Norges Høyesterett med adresse Høyesteretts plass 1
- Regjeringskvartalet ved Einar Gerhardsens plass
- Garasjen til Oslo Hovedbrannstasjon som har adresse Arne Garborgs plass 1
- Svenska Margaretakyrkan som har adresse Hammersborg torg 8
- Krist kirkegård
- Kristparken
Under gaten ved brannstasjonen ligger innløpet der Hammersborggata fra øst går inn i Hammersborgtunnelen.
Sikringstiltak i Grubbegata[rediger | rediger kilde]
Regjeringen har flere ganger foreslått å stenge deler av Grubbegata.[9] Siste forsøk var i 2006. Moderniseringsdepartementet ga oppdraget til Statsbygg. Det ble foreslått å utarbeide en reguleringsplan, som grunnlag for å gjennomføre en permanent stenging av Grubbegata mellom Høyesteretts plass og Arne Garborgs plass, ved å etablere en fjernstyrt sperre nord for Høyesteretts plass og senkbare pullerter rett nord for Arne Garborgs plass. Begge sperrene skal kunne åpnes ved behov.[10] Oslo kommune likte ikke forslaget. Byrådet støttet ikke Statsbyggs forslag om å stenge Grubbegata. «Jeg kan ikke se at Statsbygg har godtgjort en sikkerhetsgevinst som oppveier et så dramatisk permanent tiltak», sa byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen.
Byrådet mente at Grubbegata heller kunne sikres med akutte tiltak dersom trusselbildet skulle endres eller andre behov tilsier midlertidige sikkerhetsforbedringer.[11]
Den 22. juli 2011 detonerte en bilbombe plassert i en Volkswagen Crafter på Einar Gerhardsens plass etter at bilen hadde blitt kjørt gjennom Grubbegata. Etter dette terrorangrepet har Grubbegata vært stengt for all trafikk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (G)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- ^ Nasjonalbiblioteket kart 2310 Geelkerck 1649
- ^ De er døde – men lever fortsatt i Oslo! : gateskiltene i Oslo oppkalt etter avdøde personer (Svensgam, 1993)
- ^ Statens kartverk amt 2 Kristiania 27, Forstaden Hammersborg 1778
- ^ Riksarkivet KDK XVIII-1 116, vannledningene i 1792
- ^ Nasjonalbiblioteket, kart 245, Landkadettkorpset 1811
- ^ Nasjonalbiblioteket, kart 00570, Christiania Bye , 1827>¨
- ^ Kilde til kartene: Lars Roede: "Historisk atlas over Oslo. Gamle kart forteller", Oslo 2016, s. 124 og 37.
- ^ «Bondevik: - Var bekymret for sikkerheten på Statsministerens kontor». Verdens Gang. 28. juli 2011. Besøkt 29. juli 2011.
- ^ «Reguleringsplan Grubbegata - Regjeringskvartalet» (PDF). Oslo kommune (Statsbygg). 25. januar 2006. Besøkt 29. juli 2011.
- ^ «Byrådet vil ikke stenge Grubbegata». Oslo kommune. 29. juni 2007. Besøkt 29. juli 2011.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Grubbegate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 215-216. ISBN 978-82-573-1760-7.