Groptufter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Groptufter er en type bosetningsspor fra slutten av eldre steinalder og begynnelsen av yngre steinalder, ca. 5000–3500 f.Kr. De tolkes som rester etter vinteropphold.

På overflaten ser de ut som runde eller svakt ovale, dårlig markerte fordypninger i terrenget, opptil ca. 10 meter i diameter og en til halvannen meter dype, ofte omgitt av en svak voll. Det indre av gropa har vært aktivitetsområde, og med jevne mellomrom er laget av kokstein, bålrester, steinavslag og annet avfall blitt ryddet vekk og lagt utenfor boplassflaten. På den måten har vollen dannet seg. Liknende boplasser er kjent fra Sverige, der de er kjent som «skärvstensvall» eller «boplatsvall», men det er imidlertid ikke ennå avklart om disse kan ha noe direkte å gjøre med de norske groptuftene.

Skisse av groptuft fra steinalderen

Groptuftene er en forskningsmessig ganske ny foreteelse i Norge. Midt på 1980-tallet sendte en privatperson inn en del flintavslag til Universitetets Oldsaksamling. De var funnet ved Svevollen, et sted på veien mellom Heradsbygd i Elverum, og Rokosjøen i Løten. Ved befaring av stedet ble det besluttet å undersøke funnstedet videre. Utgravningen skjedde i 1988, og man kunne fastslå at det dreide seg om en litt uvanlig steinalderboplass. Samtidig ble det funnet en tilsvarende lokalitet like i nærheten av den første. Denne ble undersøkt av daværende stud.mag.art. Ingrid Fuglestvedt og medstudenter året etter, og hun brukte materialet herfra som basis for sin magistergradsavhandling; Svevollen : et senmesolittisk boplassområde i det østnorske innland.

Groptuft på Sandholmen

Senere er det funnet flere av disse boplassene ved Rena og ved sørenden av Femunden. I 2003 ble det funnet en samling av ikke mindre enn 17 groptufter på Sandholmen i Askim kommune, en liten tange ved østbredden av Glomma mellom Solbergfoss og Øyeren.[1]

I forbindelse med utbyggingen av Rena leir ble flere groptufter undersøkt ved arkeologisk utgravning foretatt av Kulturhistorisk museum i 1995 og '96. Materialet fra utgravningene ble i ettertid analysert i tre hovedfagsoppgaver ved Universitetet i Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fuglestvedt, Ingrid: «Sandokomplekset» – nyoppdagede groplokaliteter fra mesolittisk tid på Sandholmen i Askim kommune. Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60årsdagen. Kulturhistorisk museum Skrifter nr. 4 Oslo 2006 ISBN 82-8084-027-3

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Boaz, Joel 1997: Steinalderundersøkelsene på Rødsmoen. Varia 41. Universitetets Oldsaksamling, Oslo ISBN: 82-7181-137-1
  • Fuglestvedt, Ingrid: «Sandokomplekset» – nyoppdagede groplokaliteter fra mesolittisk tid på Sandholmen i Askim kommune. Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60årsdagen. Kulturhistorisk museum Skrifter nr. 4 Oslo 2006 ISBN 82-8084-027-3
  • Christine Boon 2006: En senmesolittisk groptuft på Rødsmoen i Hedmark. Om bosetning med hovedvekt på romlig organisasjon. Hovedfagsoppgave i arkeolog, Universitetet i Oslo.
  • Lotte Eigeland 2006: Blod fra stein. En eksperimentell tilnærming til råstoffstrategier og teknologiske tradisjoner i sørøstnorsk senmesolitikum. Hovedfagsoppgave i arkeologi ved Universitetet i Oslo.
  • Marianne Bugge Kræmer 2007: Et vintereventyr : sesongproblematikk rundt en senmesolittisk groptuft på Rødsmoen i Hedmark. Hovedfagsoppgave i arkeologi ved Universitetet i Oslo.