Gro Harlem Brundtland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gro Brundtland»)
Gro Harlem Brundtland
Brundtland i februar 2011
FødtGro Harlem
20. apr. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Bærum (Akershus)
BeskjeftigelseSkuespiller, politiker, diplomat Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.med. (1963)
Master of Public Health (1965)
Utdannet vedDet medisinske fakultet (1960–1965)[5]
Harvard T.H. Chan School of Public Health (1964–1965)[6]
Universitetet i Oslo
Harvard University
EktefelleArne Olav Brundtland (1960–)[7]
FarGudmund Harlem[6]
SøskenHanne Harlem
Lars Harlem
BarnKnut Brundtland
PartiArbeiderpartiet[6]
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Norsk Kvinnesaksforening
Academia Europaea (2009–) (tilknytning: AE section Behavioural sciences)[8]
Utmerkelser
19 oppføringer
Dag Hammarskjölds æresmedalje (1991)
Karlsprisen (1994)[9]
Fredrikkeprisen (2004)
Årets Peer Gynt (1997)
Indira Gandhi-prisen (1988)
Four Freedoms Award - Freedom from Want
Blue Planet Prize (2004)
Catalonias internasjonale pris (2013)[10]
Tang-prisen
Æresdoktor ved Université Pierre-et-Marie-Curie (2016)
Weltwirtschaftlicher Preis (2013)[11]
Albert-medaljen (2005)
Storkors av Orden Civil de Sanidad (2003)[12]
Fellow of the Academy of Medical Sciences
Årets budeie (1988)
Æresdoktor ved Karolinska Institutet
Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø (2021)[13]
Honorary doctor of the University of Miami (2017)[14]
Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016[15]
WHOs generaldirektør
13. mai 1998–21. juli 2003
ForgjengerHiroshi Nakajima
EtterfølgerLee Jong-wook
Norges 29. statsminister
3. november 1990–24. oktober 1996
ForgjengerJan P. Syse
EtterfølgerThorbjørn Jagland
9. mai 1986–16. oktober 1989
ForgjengerKåre Willoch
EtterfølgerJan P. Syse
4. februar 1981–14. oktober 1981
ForgjengerOdvar Nordli
EtterfølgerKåre Willoch
Arbeiderpartiets leder
1981–1992
ForgjengerReiulf Steen
EtterfølgerThorbjørn Jagland
Stortingsrepresentant
1. oktober 1977–30. september 1997
ValgkretsOslo
Norges miljøvernminister
6. september 1974–8. oktober 1979
RegjeringBratteli II, Nordli
ForgjengerTor Halvorsen
EtterfølgerRolf Hansen
Signatur
Gro Harlem Brundtlands signatur
Gro Harlem Brundtland på Commons
Gro Harlem Brundtland i 2014.
Brundtland med sin bror Lars Harlem, 1. september 1975.

Gro Brundtland (født 1939), kjent som Gro Harlem Brundtland,[a] er en norsk tidligere lege og politiker (Ap). Hun var miljøvernminister 1974–1979, og hun var statsminister i tre perioder: først i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996. Hun var Norges første kvinnelige statsminister og den første kvinnelige lederen i Arbeiderpartiet fra 1981 til 1992. Som statsminister ble hun kjent som «landsmoderen».[18]

Internasjonalt er hun særlig kjent som leder for Brundtlandkommisjonen (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling) som blant annet gjorde begrepet bærekraftig utvikling kjent, og som generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO) fra 1998 til 2003.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gro Harlem, som hun het til hun giftet seg, vokste opp i Oslo og ble nærmest født inn i Arbeiderpartiet som datter av Gudmund Harlem. Han var statsråd fra 1955 til 1965, mens moren Inga Margareta Brynolf Sandberg Harlem jobbet i stortingsgruppens sekretariat. Søsteren Hanne Harlem har også vært politiker for Arbeiderpartiet.

Som treåring, i 1943, ble Gro Harlem og hennes bror Erik hentet over til Sverige av sin svenske mormor.[19] Senere samme år kom også foreldrene til Sverige, og faren unngikk så vidt å bli arrestert av tyskerne. I Sverige var Gudmund Harlem leirlege på Kjesäter, mens Inga Harlem arbeidet på flyktningekontoret.[20] Tilbake i Norge etter krigen begynte Gro Harlem på Ruseløkka skole i 1945.[21] Hun begynte også i Framfylkingen.[22] Fra 1949 til 1950 bodde familien i Brooklyn, da Gudmund Harlem hadde fått et Rockefeller-stipend.[23]

Gro Harlem gikk på Hegdehaugen gymnas sammen med Truls Gerhardsen (1937–2022), sønnen til Einar Gerhardsen (1897–1987), Arbeiderpartimannen som ble kjent under kallenavnet «landsfaderen». I biografien som Bente Roestad skrev om Gro Harlem Brundtland i 2004 (utgitt på Damm forlag) står det på side 28[24]:

(..) den unge Gro forstyrret undervisningen på Hegdehaugen videregående skole fordi «hun pratet, ertet og flørtet» med Truls Gerhardsen.

Hun tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1963 og Master of Public Health ved Harvard-universitetet i USA i 1965. Hun arbeidet i Helsedirektoratet fra 1966, og var assisterende overlege i Oslo Helseråd i perioden 1968–1974.

Miljøvernminister[rediger | rediger kilde]

Det kom overraskende på Brundtland da hun i 1974 ble bedt om å møte på statsministerens kontor uten å vite hvorfor. Hun ble spurt av statsminister Trygve Bratteli om å gå inn i regjeringen som miljøvernminister. Hun fikk igjennom flere vanskelige saker. Opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark med vern av de to uregulerte vassdragene Veig og Dagali møtte stor motstand internt i Arbeiderpartiet. Kraftutbygging og industribygging hadde vært viktig for Arbeiderpartiet siden 1945, men nå kom en ny generasjon som var opptatt av miljøvern. Miljødepartementet var opprettet i 1972, og Brundland ble den femte statsråden. Det ble betraktet som et «lett» departement, og Brundtland fikk to ganger spørsmål om å skifte til et «tyngre» departement, men valgte å bli. Under Bravo-utblåsningen i april 1977 fikk Brundtland vist sin store arbeidskapasitet og sin evne til å holde hodet kaldt. Hun tilbrakte mye tid på Sola der oljevernaksjonen ble ledet fra, og var over Ekofiskfeltet i helikopter for å ta utblåsningen i øyesyn. Brundtland imponerte i sin opptreden på pressekonferansene – som ble holdt på engelsk – med over 200 internasjonale pressefolk. Bravo-utblåsningen viste at oljevernberedskapen ikke var så god som den burde være, og det førte til at oljeleting utenfor Nord-Norge ble utsatt.[25]

I 1975, allerede året etter at hun ble statsråd, ble Brundtland valgt til nestleder i partiet. I 1977 ble hun valgt inn på Stortinget.

I en ommøblering uten forvarsel i 1979 ble hun kastet ut av regjeringen til statsminister Odvar Nordli. Hun var selv ikke med på diskusjonene rundt endringene i regjeringen.

Statsminister og partileder[rediger | rediger kilde]

Hun var Norges første kvinnelige statsminister i februar–oktober 1981. Hun fratrådte ministerposten da Arbeiderpartiet tapte valget i 1981 – og mistet flertallet de hadde hatt sammen med SV siden 1973 – men overtok allikevel partiledervervet i Arbeiderpartiet i april 1981, til tross for at Odvar Nordli pekte på Rolf Hansen som sin etterfølger. I valget 1985 økte hun Arbeiderpartiets oppslutning fra 37 % til 41 %, men tapte valget da de borgerlige partiene dannet samlingsregjering. Hun var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1981–1986 og 1989–1990. Hun var leder av FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål («Brundtlandkommisjonen») 1984–1987. Brundtland var dessuten formann i utenrikskomiteen i Stortinget 1980–1981 og 1989–1990. Hun ble ikke statsminister igjen før i mai 1986, da regjeringen Willoch stilte kabinettsspørsmål over økning av bensinavgiften. Arbeiderpartiet stemte sammen med Fremskrittspartiet mot denne økningen, og følgelig gikk Willoch av og Brundtland dannet regjering som satt til valgnederlaget i oktober 1989.

I denne perioden var Norge i dype økonomiske problemer. Det skyldes blant annet en lav oljepris som gav lave investeringer i oljesektoren, og en høy rente. Regjeringen skrev ned kroneverdien med 12 % og innstrammingstiltakene hadde som uønsket resultat at antallet arbeidsledige økte. Problemene ballet på seg i Brundtlands regjeringstid, og hun ledet Arbeiderpartiet til nok et valgnederlag ved stortingsvalget i 1989, da Arbeiderpartiet gikk sterkt tilbake og endte på 34,3 %. Jan P. Syse tok over som leder for en borgerlig samlingsregjering. Denne varte til EF-saken ble for dominerende, og Brundtland overtok som statsminister igjen uten å vinne et stortingsvalg, i november 1990. Hun gikk av som statsminister 25. oktober 1996, da hun ble etterfulgt av Thorbjørn Jagland. Hun trakk seg som leder av Arbeiderpartiet i 1992, i etterkant av at hennes yngste sønn begikk selvmord.[26]

EU-saken[rediger | rediger kilde]

Under folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994 var Brundtland statsminister og arbeidet for norsk medlemskap. Hun annonserte at Thorvald Stoltenberg ville bli Norges eventuelle EU-kommissær. Forrige gang Norge stemte om EU var i 1972, og Trygve Bratteli trakk seg som statsminister som konsekvens av resultatet. Brundtland valgte å sitte til tross for nederlaget.

Selvbestemt abort[rediger | rediger kilde]

Brundtland var aktivt i debatten om selvbestemt abort. Hun arbeidet tidligere som lege, og satt blant annet i abortnemd. Hun var med på å skape politisk endring på feltet. Retten til selvbestemt abort var en av hennes viktigste kampsaker.[27]

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Brundtland på Arbeiderpartiets landsmøte i 2007.
Foto: Harry Wad

I 1998 ble hun valgt til generaldirektør for Verdens helseorganisasjon. Brundtland mottok tittelen som Policy Leader of the Year for koordineringen mot SARS-utbruddet i 2003. Hun fratrådte senere stillingen sommeren 2003, og ble etterfulgt av Lee Jong-wook.

Siden da har Brundtland blant annet sittet i styret i UN Foundation og vært Health Policy Fellow ved Harvard University. Hun har også vært medlem av High Level Panel on Threats, Challenges and Change, utnevnt av FNs generalsekretær. I 2007 ble hun, som en av tre, utnevnt til FNs spesialutsending for klimaspørsmål. De to andre var Chiles tidligere president Ricardo Lagos Escobar og Sør-Koreas tidligere utenriksminister Han Seung-soo. Brundtland er også medlem av Den internasjonale kommisjonen for ikke-spredning og kjernefysisk nedrustning. Fra 2007 har hun vært medlem av organisasjonen The Elders, fra 2013 til 2018 var hun nestleder i organisasjonen som da ble ledet av Kofi Annan.

I januar 2006 ble hennes navn trukket frem som en mulig kandidat som generalsekretær i FN.[28]

Hun har uttalt at hun reagerer på mobilstråling.[29]

Attentatforsøk[rediger | rediger kilde]

Brundtland slapp så vidt unna attentatforsøk av Anders Behring Breivik 22. juli 2011. Hun hadde vært på Utøya timer før massakren for å holde en tale til AUF-leiren; Breivik uttalte at han hadde til hensikt at Brundtland skulle være hovedmålet for angrepet (sammen med Eskil Pedersen og Jonas Gahr Støre), men han hadde blitt forsinket mens han reiste fra Oslo.[30][31] Breivik kom til Utøya cirka to timer etter at Brundtland hadde reist.[32]

Under rettssaken i 2012 avslørte Breivik detaljerte attentatplaner for Brundtland.[33]

Lokalpolitikk[rediger | rediger kilde]

I 2023 stilte Brundtland til valg for Arbeiderpartiets ved bystyrevalget i Oslo,[34][35] hun endte opp med å få plass i bystyret.[36]

Omtale og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Det er skrevet flere bøker om og med Brundtland. Steinar Hansson utga i 1995 Makt og mannefall : historien om Gro Harlem Brundtland. Ektemannen Arne Olav Brundtland utga i 1996 Gift med Gro.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Tidslinje for verv i regjering og storting[rediger | rediger kilde]

  • Stortingsrepresentant fra Oslo 1977–1997.
  • Leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1981–1986 og 1989–1990.
  • Nestleder i Arbeiderpartiet 1975–1981, leder 1981–1992.
  • Miljøvernminister 1974–1979.
  • Statsminister 4. februar–14. oktober 1981, 9. mai 1986–16. oktober 1989 og 3. november 1990–25. oktober 1996.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Hun giftet seg med Arne Olav Brundtland 9. desember 1960. De fikk fire barn; en er nå død. De eier et hus i Sør-Frankrike.[47]

Sykdom[rediger | rediger kilde]

Brundtland ble operert for livmorkreft i 2002 ved Ullevål universitetssykehus.[48] I 2008 ble det kjent at hun i løpet av 2007 var blitt operert to ganger på Ullevål på det offentliges bekostning, til tross for at hun på dette tidspunktet var utflyttet fra Norge, og således ikke lenger var berettiget til ytelser fra Folketrygden. Etter offentlig oppmerksomhet omkring saken, meldte Brundtland flytting tilbake til Norge og hun betalte selv for behandlingen hun hadde gjennomgått.[49]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Gro Harlem er hennes fødselsnavn. Da hun giftet seg med Arne Olav Brundtland i 1960 endret hun sitt juridiske navn til Gro Brundtland.[16] Hun beskriver Harlem som et navn som har blitt «hengende ved».[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gro-Harlem-Brundtland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brundtland-gro-harlem, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2283632, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 4586, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ universitas.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.regjeringen.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Die Karlspreisträgerin 1994 Gro Harlem Brundtland», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ web.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ifw-kiel.de[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ BOE ID BOE-A-2003-12483[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Ávvir, Astrid Helander, «UiT lea namma­dan Gro Harlem Brundt­landa gudne­doavttirin», verkets språk nordsamisk, utgitt 20. mai 2021, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ whqlibdoc.who.int[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Bonde, Aslak (24. januar 2022). «Gro Harlem Brundtland». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 6. september 2022. «Gro Harlem (til hun giftet seg med Arne Olav Brundtland i 1960)» 
  17. ^ Tore Bergsaker, Veslemøy Lode (17.11.2010). «Tjente 202000 ekstra på én måned Beholdt pensjonen GULL- GRO». Dagbladet (Seksjon: a Del: 1): 13. «Den tidligere statsministeren debuterte som vitne i en norsk rettssak i går. Er Gro Harlem Brundtland ditt fulle navn, spurte dommer Jannecke Johansen. - Nei, svarte Brundtland. - Harlem står ikke i passet mitt. Det er et navn som er blitt hengende ved.» 
  18. ^ Erlandsen, Anitta (3. februar 2011). «Landsmoderen Gro». NRK. Besøkt 17. mai 2022. 
  19. ^ Brundtland 1997, s. 24.
  20. ^ Brundtland 1997, s. 25.
  21. ^ Brundtland 1997, s. 30.
  22. ^ Brundtland 1997, s. 32.
  23. ^ Brundtland 1997, s. 43–45.
  24. ^ «Biografier om Nansen, Brundtland og Gandhi». Arkivert fra originalen 11. november 2007. Besøkt 23. januar 2008. 
  25. ^ Hansson og Teigene, s. 41–50.
  26. ^ regjeringen.no (27. desember 2013). «Gro Harlem Brundtland». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 18. september 2017. 
  27. ^ Lilleås, Heidi Schei (6. april 2019). «Gro refser Erna i abortsaken». Nettavisen (norsk). Besøkt 17. mai 2022. 
  28. ^ Ferre, Madeleine (4. januar 2006). «Gro kan bli generalsekretær». vg.no. Besøkt 18. mai 2016. 
  29. ^ Dalsegg, Aud (9. mars 2002). «Får hodesmerter av mobilstråling». dagbladet.no (norsk). Besøkt 13. juni 2023. 
  30. ^ «Norway shooting: killer 'confirms Gro Harlem Brundtland was main target'». www.telegraph.co.uk. Besøkt 7. desember 2021. 
  31. ^ Brustad, Line (18. november 2011). «Breiviks hovedmål: Gro, Jonas og Eskil». dagbladet.no (norsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  32. ^ AS, TV 2 (25. juli 2011). «Skal ha ønsket å ramme Gro Harlem Brundtland». TV 2 (norsk). Besøkt 7. desember 2021. «Gro Harlem Brundtland var på utøya et par timer før gjerningsmannen massakrerte mange AUF ungdommer.» 
  33. ^ Siddique, Haroon; Pidd, Helen (19. april 2012). «Anders Behring Breivik trial, day four - Thursday 19 April». the Guardian (engelsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  34. ^ https://direkte.vg.no/nyhetsdognet/news/gro-harlem-brundtland-ap-gjoer-politisk-comeback-i-oslo.J99ARVHuy
  35. ^ NRK (16. november 2022). «Gro Harlem Brundtland i bystyret?». NRK. Besøkt 13. juli 2023. 
  36. ^ Juven, Olav (14. september 2023). «Gro Harlem Brundtland seilte inn i Oslo bystyre». NRK. Besøkt 14. september 2023. 
  37. ^ «Gro fikk Indira Gandhi-Prisen». NTB. 20. september 1990. «Venkataraman sa under tilstelningen at prisen er en betimelig honnør til Gro Harlem Brundtland, for hennes ledelse av FNs kommisjon for miljø og utvikling. […] Brundtland fikk prisen for 1988, etter å ha lagt fram rapporten fra kommisjonen året før.» 
  38. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  39. ^ «The International Geographical Union (IGU)s liste over prismottagere». Arkivert fra originalen 17. august 2017. Besøkt 17. august 2017. 
  40. ^ «Æresdoktorer ved Universitetet i Bergen | Universitetet i Bergen». www.uib.no. Besøkt 25. august 2017. 
  41. ^ Gro Harlem Brundtland y Malala Yousafzai reciben el 25 Premio Internacional Catalunya, europapress.es, 26. juli 2013.
  42. ^ Gro Harlem Brundtland i Malala Yousafzai, guanyadores del Premi Internacional Catalunya 2013, Catalonias regjering.
  43. ^ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016, Kongehuset
  44. ^ Brundtland æresmedlem i kvinnesaksforening, Adresseavisen, 21. mai 2016
  45. ^ Nynorsk Pressekontor (11. oktober 2016). «Brundtland blei æresdoktor ved Sorbonne». fjordabladet.no. Besøkt 11. oktober 2016. 
  46. ^ «Cérémonie des docteurs honoris causa 2016» Arkivert 7. oktober 2017 hos Wayback Machine., UPMC. Lest 18. juni 2017.
  47. ^ regjeringen.no (31. mai 2011). «Gro Harlem Brundtland». Government.no (engelsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  48. ^ VG.no:Betalte operasjon i 2002
  49. ^ «Gro flytter hjem». www.vg.no. Besøkt 17. mai 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Felipe González Márquez 		Mottager av Karlsprisen
 Neste mottaker:
Franz Vranitzky
Forgjenger:
 Hiroshi Nakajima  		Generaldirektør i Verdens helseorganisasjon
 Etterfølger:
 Lee Jong-wook 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gro_Harlem_Brundtland&oldid=24183433»