Grein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grein

Våpen

LandØsterrikes flagg Østerrike
StatusKommune
Postnummer4360
Retningsnummer07268
Areal18,41 km²[1]
Befolkning2 926[2] (2018)
Bef.tetthet158,94 innb./km²
Høyde o.h.239 meter
Nettsidewww.grein.ooe.gv.at/
Kart
Grein
48°13′41″N 14°51′02″Ø

Grein er en bykommune i Oberösterreich, en delstat i Østerrike. Byen ligger ved Donau i distriktet (Bezirk) Perg i landskapet Mühlviertel og har 3 103 innbyggere (2001). Byens navn antas å være avledet av «Grin», igjen avledet av «Geschrei», på norsk skrik. Ordet kan være uttrykk for larmen fra strømmen ute i elven eller ropene på hjelp de skipbrudne.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Grein ligger på 218 moh og er dermed det lavestliggende sted i delstaten Oberösterreich. Grein omfattes også av området kalt Donauland Strudengau som også omfatter en mindre del av Niederösterreich. Kommunen dekker et areal på 18,4 km². 37,2 % er skog og 47 % er landbruksareal. Steder i kommunen omfatter Dornach, Grein, Greinburg, Herdmann, Lehen, Lettental, Oberbergen, Panholz, Ufer og Würzenberg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grein kirkesokn antas stiftet i 1147 i forbindelse med grunnleggelsen av klosteret Stift Waldhausen.

Som følge av den gunstige beliggenheten ved Donau, oppnådde innbyggerne i Grein i løpet av middelalderen en betydelig velstand. Det ble først og fremst drevet handel med salt, trevirke, vin og korn.

Den sterke strømmen i Donau like ovenfor byen bidro også til å gjøre Grein til et viktig sted langs elven. Skipstrafikken hadde behov for loser gjennom det vanskelige farvannet og inntektene fra losvirksomheten var betydelige.

Keiser Fredrik III (14151493) meddelte Grein bystatus i 1491.

Greins rådhus ble vedtatt oppført i 1550 og bygningen antas å være ferdigstilt i 1563, slik årstallet på bygningens fasade tyder på. Rådhuset ble oppført av Max Canaval fra Comosjøen og Jakob Kurz.

Greins teater (Stadttheater) ble i 1791 innredet i et tidligere kornlager bygget inntil rådhuset. Teatret er dermed en av Østerrikes eldste scener. De første forestillingene ble året for ferdigstillelsen fremført av Greiner Dilletantengesellschaft. Den eldste bevarte plakaten for teatrets forestillinger er fra 1793. Plakaten viser at forestillingen ble arrangert til understøttelse av de fattige. Keiser Josef II hadde noen år tidligere gitt alminnelig tillatelse til å oppføre skuespill til inntekt for fattigvesenet.

Langs torget foran rådhuset og i bykjernen for øvrig er det oppført en rekke bygninger i renessanse-, barokk- og biedermeierstil.

Greinburg slott ble oppført 1491 til 1493 av brødrene Heinrich og Siegmund Prüschenk med tillatelse av keiser Fredrik III. Den nåværende utforming fikk slottet under grev Leonard Helfrich von Meggau som overtok eiendommen i 1621. Deretter hadde slottet ulike eiere inntil det i 1821 ble overtatt hertug Ernst 1. av Sachsen Coburg og Saalfeldt (fra 1826 Sachsen Coburg og Gotha). Fra dette tidspunkt har slottet tilhørt hertugene av Sachsen Coburg og Gotha og fra 1928 en stiftelse opprettet i familiens navn.

En av slottets eiere, Friherre Hans Jakob Löbl von Greinburg, Landeshauptmann ob der Enns fra 15921602 (død på Greinburg slott 10. oktober 1602) ledet motreformasjonen i området. Innbyggerne var på tidspunktet for motreformasjonen lutheranere og i 1599 måtte borgere av byen forlate den som følge av religionskonflikten.

Greinburg slott inneholder bl.a. Oberösterreichische skipsfartsmuseum. Museet gir et overblikk over skipsfarten på elvene Donau, Inn, Enns, Salzach og Traun. Slottets indre gård med svalganger er bygget i senrenessanse. Severdigheter i slottet forøvrig er bl.a. takhvelvinger i gotisk stil, en stor riddersal og det såkalte Steinerne Theater, et rom i kjellerplan utsmykket på vegger og tak med fargerike steiner satt sammen i mønstre. Steinerne Theater stammer fra det 17. århundre.

Byens kirke er viet til den hellige Egedius og oppført i sengotisk stil. Alterbildet er malt av Bartolomeo Altomonte (16941783) og forestiller den hellige Ägidius med en hind. Gravplass for Friherre på Greinburg Hanns Löbl død 1560.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]