Stor-Manchester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Greater Manchester)
Hopp til: navigasjon, søk

Stor-Manchester

EnglandGreaterManchester.png
Vist i England

Status: Seremonielt og administrativt grevskap (uten grevskapsråd)
Region: Nordvest-England
Adm. senter: Manchester
Areal:
-Totalt:

1276 km²
Befolkning:
-Totalt:
-Tetthet:

2732854 (2014)
2105/km²
ISO 3166-2: -
ONS-kode: 2A
NUTS 3: UKD3

Distrikter
Distrikter

Stor-Manchester (Greater Manchester) er et storbyområde (metropolitan county) i regionen Nordvest-England. Stor-Manchester dekker et urbanisert område med Manchester som sentrum, og totalt en befolkning på 2,7 millioner innbyggere (2014).[1] Den utgjør det største storbyområdet i Storbritannia og omfatter ti storbykommuner (metropolitan borough) eller distrikter, som er de facto enhetlige myndigheter: Bolton, Bury, Oldham, Rochdale, Stockport, Tameside, Trafford, Wigan og byene Manchester og Salford. De fleste av distriktene har vokst sammen med Manchester, men noen, som Wigan og Bury er klart atskilt. Stor-Manchester ble opprettet den 1. april 1974 som et resultat av loven om lokalregjering av 1972[2]

Stor-Manchester utgjør 1277 km2,[3] noe som grovt sett dekker området til Stor-Manchesters storbyområde (built-up area), det nest mest folkerike urbane området i Storbritannia. Det er omgitt av land og grenser til Cheshire i sørvest og sør, Derbyshire i sørøst, West Yorkshire i nordøst, Lancashire i nord, og Merseyside i vest. Det er en blanding av urbane områder med høy befolkningstetthet, forsteder, delvis rurale og rurale områder, men det meste av landet er hovedsakelig urbant — resultatet av konsentrisk urbanisering og industrialisering som skjedde først og fremst på 1800-tallet da regionen blomstret som et globalt senter for tekstil- og bomullsindustrien. Den har et fokusert sentralt forretningsdistrikt som er dannet av sentrum av byen Manchester og de tilstøtende delene av Salford og Trafford, men Stor-Manchester er også et polisentrisk land med ti distrikter som hver har minst et større bysenter og omliggende forsteder.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Oldham, maleri av den industrielle revolusjon av J. H. Carse. Mange av byene i Stor-Manchester er oppstått rundt middelalderens møller.

Fra det ble opprettet i 1974, ble grevskapet styrt av et grevskapsråd. Dette ble avskaffet i 1986, og det meste av makten ble fordelt på de forskjellige distriktsrådene. Det finnes fortsatt flere felles tjenester for hele Stor-Manchester, som kollektivtransport, brannvesen, politi, renovasjon og sivilforsvar. Disse tjenestene kontrolleres av fellesråd med representanter fra alle distrikter.

Distriktene eier i fellesskap Manchester Airport Group, som driver Manchester lufthavn og flere andre lufthavner i Storbritannia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før 1974 var området delt mellom Cheshire og Lancashire. Det var allikevel en oppfatning av at dette var et eget område, og det ble gjerne kalt «SELNEC», for «South East Lancashire North East Cheshire». Mindre områder fra West Riding of Yorkshire og Derbyshire ble innlemmet i Stor-Manchester.

I Redcliffe-Maudrapporten fra 1969 ble det foreslått at SELNEC skulle opprettes som et eget grevskap, med et større område enn det fikk da det faktisk ble opprettet. Stor-Manchester fikk flere fellesorganer, som f.eks. et selskap som drev kollektivtransporten i hele grevskapet. Selv om rapporten ble forkastet etter at Det konservative parti kom til makten i 1970, aksepterte den nye regjeringen prinsippet om et grevskap med Manchester som kjerneområde, og med noen endringer fra planens utkast ble det så opprettet.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningen i Stor-Manchester økte fra rundt 328 000 in 1801, til 2,68 millioner i 2011, med en topp i 1971 på 2,7 millioner.
Bysentrum i Manchester er det sentrale forretningsdistriktet.
Sentrum i Trafford er et av de største kommersielle sentrene med de største kjøpsentrene i Storbritannia.

Stor-Manchester har en befolkning på 2 732 854 innbyggere i henhold til befolkningsberegninger i 2014.[1] Det gjør det til det tredje mest folkerike storbyområde i England etter Stor-London og West Midlands.[4] Det er det sjette mest befolkningstette grevskapet i England. Manchester-dialekten er vanlig i byen Manchester og de omliggende områdene, men går over til en «langsommere, dypere aksenter» mot utkanten og forstedene av Stor-Manchester.[5]

Stor-Manchester fikk en voldsom befolkningsvekst som følge av den industrielle revolusjon på 1800-tallet, men ved nedgangen i industrialiseringen på midten av 1900-tallet har det vært en betydelig økonomisk og befolkningsnedgang i regionen, særskilt i Manchester og Salford.[6][7] Store områder av terrassehus av dårlig kvalitet som ble bygget i viktoriansk tid er nå vurdert som dårlig egnet for utbedringer og uegnet for moderne behov. Mange av de indre bydelene lider av kronisk sosial deprivasjon og stor arbeidsledighet.[7][8] Fjerning av slum og økende bygging av sosiale boliger av Salford og Manchester har ført til en befolkningsnedgang i de sentrale områdene.[9] I løpet av 1970-, 1980- og 1990-tallet har befolkningen i Stor-Manchester sunket med rundt 8000 innbyggere i året.[7] Mens Manchesters befolkning sank med rundt 40 prosent i løpet av denne tiden, fra 766 311 i 1931 til 452 000 i 2006, har den totale befolkningen i Stor-Manchester minsket med kun 8 prosent.[7]

Stor-Manchester har en etnisk mangfoldig befolkning, et mangfold som har økt særlig siden midten av 1900-tallet, men utgjør 8,5 prosent av den totale befolkningen i 2001.[10][11] I 2008 var det flyktninger fra 66 forskjellige nasjonaliteter.[12] Ved folketellingen i 2001 var den religiøse fordelingen i befolkningen i Stor-Manchester: 74,2 prosent kristne, 5,0 prosent muslimer, 0,9 prosent jøder, 0,7 prosent hinduer, 0,2 prosent buddhister, og 0,1 sikher. Den nest største gruppen var de som ikke hadde noen religion, 11,4 prosent, samtidig som det også var 7,4 prosent som ikke ville oppgi noen religion, mens utenfor de etablerte religionene var det 0,2 prosent som hadde en form for alternativ religion. Det er tilsvarende som resten av England, bortsett fra at proporsjonene av muslimer og jøder er bortimot det dobbelt av det nasjonale gjennomsnittet.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «2014 Mid Year Estimates – MCC», Manchester.gov.uk.
  2. ^ Local Government Act 1972 (c 70)
  3. ^ «UK Standard Area Measurements (SAM)», Office for National Statistics.
  4. ^ «T 09: Quinary age groups and sex for local authorities in the UK; estimated resident population Mid-2006 Population Estimates». National Statistics. 30. mai 2008
  5. ^ Schofield, Jonathan (2003): City Life: Manchester the Complete Guide, s. 34–35.
  6. ^ «Market Renewal: Manchester Salford Pathfinder» (PDF). Audit Commission. 2003. Arkivert fra originalen (PDF) den 27. mai 2011
  7. ^ a b c d «Shrinking Cities: Manchester/Liverpool II» (PDF). Shrinkingcities.com. Mars 2004. s. 36.
  8. ^ Cooper, Glynis (2005): Salford: An Illustrated History, s. 47.
  9. ^ Shapely, Peter (2002): «The press and the system built developments of inner-city Manchester» (PDF). Manchester Region History Review (Manchester Centre for Regional History) 16, s. 30–39. ISSN 0952-4320
  10. ^ «Regional Portrait of Greater Manchester – 5.3 Population Structure/Migration (demography)» (PDF). BISER Europe Regions Domain Reporting. 2003. Arkivert fra originalen (PDF) den 8. juli 2011.
  11. ^ «Warren Smith welcomes you to the Greater Manchester Lieutenancy», Manchesterlieutenancy.org.
  12. ^ «Exodus: The Facts», Can.uk.com. 2003. Arkivert fra originalen den 4. februar 2008
  13. ^ «Greater Manchester (health authority) religion». Statistics.gov.uk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]