Grands Magasins du Louvre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grands Magasins du Louvre
Etablert1855[1]
Opphørt 1974[1]
LandFrankrike
Kart
Grands Magasins du Louvre
48°51′43″N 2°20′17″Ø
Gravering fra 1877, sett fra Bibliothèque nationale de France

Les Grands Magasins du Louvre, opprinnelig Les Galeries du Louvre, var et storvarehus i Paris som ble grunnlagt i 1855, tre år ettr sin hovedkonkurrent, Le Bon Marché. Etter at det kom under ny ledelse ved Société du Louvre stengte det sine sører for godt i 1974. Deretter har bygningene huset Louvre des Antiquaires, et konglomerat av antikvitetsforretninger, og kontorer. Les Grands Magasins du Louvre var en inspirasjon for Émile Zolas roman Au Bonheur des Dames (1883).

Historie[rediger | rediger kilde]

Alfred Chauchard, som hanne vært selger ved forretningen Au Pauvre Diable med en månedslønn på 25 Francs, slo seg i 1855 sammen med Auguste Hériot og Léonce Faré om å leie gateetasjene til det nyåpnede Grand Hôtel du Louvrerue de Rivoli i en bygning bygd i 1852 av brødrene Péreire etter ønske Seine-prefekten Baron Haussmann. Her startet Faré, Chauchard, Hériot et Compagnie en motebutikk ved navn Les Galeries du Louvre. Bygningen var leiet av La Compagnie Immobilière de Paris. Péreirebrødrene finansierte lanseringen av forretningen, og tok i 1860 aksjeandeler i den. I 1857 trakk Faré seg fra gesjeften, fordi han mente at den ikke var rentabel. Men i 1865 tok den inn 15 millioner i salg, og ti år etter 41 millioner. På denne tid ansatte selskapet ca 2400 personer, og Chauchard og Hériot ble svært rike.

Annonse for et korsett fra en katalog fra 1908 om damenes sommermoter.

I 1875 klarte de å gå til innkjøp av hele bygningen. De flyttet Hôtel du Louvre til den andre siden av Place du Palais-Royal, der det fremdeles står, og etter to års arbeid åpnet de Les Grands Magasins du Louvre. Magasinet tilbød alt hva den kresne kunde kunne begjære; det hadde 52 avdelinger og disker som tilbød silker av mange farver, indiske sjal, tartaner, article de Paris, undertøy, leger, vannfarger og meget mer.

Auguste Hériot døde i 1879,og hans bror Olympe arvet hans del av selskapet. Chauchard solgte sine aksjer, uvisst av hvilken grunn, i 1885. Deretter ledet Olympe selskapet alene til 1888, det året da tegnene på sinnssykdom fremtvang hans fratreden. Han ble etterfulft av Émile Pereires sønn.

I 1889 fikk selskapet navnet Société du Louvre og åpnet ytterligere et hotell, Hôtel Concorde Saint-Lazare, med en hall tegnet av Gustave Eiffel. I 1909 åpnet selskapet Hôtel de CrillonPlace de la Concorde.

Under den annen verdenskrig ble bygningen ødelagt. Natt til 24. september 1943 skjøt tysk luftvern ned et britisk Avro Lancaster bombefly, og det styrtet ned i storvaresenteret. Eksplosjonen etterlot seg et stort krater og storbrannen ødela hele bygningen på nær av noen fasadevegger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b IdRef[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]