Grand Prix Drivers’ Association

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grand Prix Drivers' Association
(GPDA)
Stiftet11. mai 1961
Oppløst: 1982
Gjendannet: (13). mai 1994
HovedkontorMonaco
StyrelederAlexander Wurz
VirkeområdeGlobalt
Opphørt1982

Grand Prix Drivers' Association (GPDA) er en global interesseorganisasjon som ivaretar Formel 1–førernes interesser og taler deres sak ovenfor motpartene Formula One Group, F1-teamene og Det internasjonale bilsportforbundet (FIA). Foreningen ble først grunnlagt i 1961, ble oppløst i 1982 og dannet på nytt igjen i 1994. Dens hovedmålsetning er å arbeide for førernes sikkerhet. I pressen refereres det ofte til GPDA som førernes fagforening, men dette er mere beskrivende for den første fasen av foreningens eksistens, fra 1961-1982, da de også ivaretok medlemmenes økonomiske interesser.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

GPDA ble grunnlagt i 1961 og var aktive på 1960- og 1970-tallet. Da som nå var GPDAs viktigste formål å sikre og forbedre sikkerheten for førerne. Dette førte til boikottene av Circuit de Spa-Francorchamps i 1969 og Nürburgring i 1970 og etter 1976.

Da foreningen ble dannet i 1961 ble Stirling Moss valgt til formann. Dens første målsetning var å bli representert i Commission Sportive Internationale de la FIA (CSI), som på den tiden var motorsportens styrende organ, for dermed å kunne forbedre sikkerhetsstandarder og -bestemmelser for både førere og tilskuere. Da Moss trakk seg fra sporten i 1963 ble han etterfulgt av Joakim Bonnier.[2]

Organisasjonen ble oppløst etter 1982-sesongen, som følge av endringene i Formel 1s kommersielle organisasjon og konfliktene mellom FOCA og FIA.

To uker etter San Marinos Grand Prix 1994, hvor Ayrton Senna og Roland Ratzenberger omkom og Rubens Barrichello hadde en alvorlig ulykke, ble GPDA gjenopprettet av Niki Lauda og Gerhard Berger. Førerne hadde foreslått at foreningen skulle gjendannes under førermøtet morgenen før løpet i San Marino, med Senna utnevnt som styremedlem bare noen timer før sin død. Gjenopprettelsen av foreningen skjedde formelt i etterkant av Monacos Grand Prix, og foreningens eneste oppgave var nå å arbeide for førernes sikkerhet[1]. Michael Schumacher ble valgt til styreformann i 1994, og han hadde dette vervet til 2005.

I 1996 ble foreningen registrert som Grand Prix Drivers Association Ltd i Storbritannia, som et Company limited by guarantee. For første gang hadde foreningen nå en formell konstitusjon, og permanente kontorer i Monaco.[3]

Medlemskap og ledelse[rediger | rediger kilde]

Medlemskap i GPDA er ikke obligatorisk, men siden gjenopprettelsen i 1994 har de fleste førerne vært medlemmer i GPDA, og de som har valgt å stå utenfor har ofte blitt kritisert for sin holdning.[4] Av de 22 førerne i 2013-sesongen var 19 medlemmer, mens Kimi Räikkönen, Adrian Sutil og Valtteri Bottas ikke var medlem.[5] Da GPDAs mangeårige leder Michael Schumacher i 2010 gjorde sitt comeback i Formel 1 sa han at han ikke hadde til hensikt å bli med i GPDA igjen, men han ombestemte seg senere og ble passivt medlem av foreningen. Han ble ovebevist til dette gjennom samtaler med GPDAs styremedlemmer, hovedsakelig Felipe Massa.[6]

Ledelsen i foreningen velges blant medlemmene. Det er tre styremedlemmer (directors) i GPDA, hvorav en velges til styreformann. Per 2013 består styret av Pedro de la Rosa, Sebastian Vettel og Jenson Button, med de la Rosa som styreformann.[7] Medlemskap i GPDA koster 2 000 GBP.[8]

Formann Periode
Storbritannias flagg Stirling Moss 1961–1963
Sveriges flagg Joakim Bonnier 1963–1971
Storbritannias flagg Jackie Stewart 1972-1978
Sør-Afrikas flagg Jody Scheckter 1979–1980
GPDA oppløst 1982–1994
Tysklands flagg Michael Schumacher 1994–2005
Storbritannias flagg David Coulthard 2005–2006
Tysklands flagg Ralf Schumacher 2006–2008
Spanias flagg Pedro de la Rosa 2008–2010
Tysklands flagg Nick Heidfeld mars–aug. 2010
Brasils flagg Rubens Barrichello aug. 2010–2012
Spanias flagg Pedro de la Rosa 2012–

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «GPDA: Unermüdlich im Einsatz für die Sicherheit». Motorsport-Total.com. 19. november 2011. Besøkt 23. februar 2014. 
  2. ^ Mark Whitelock (2006). 1½-litre Grand Prix Racing. Veloce Publishing Ltd. s. 42. ISBN 1-84584-016-X. 
  3. ^ «The drivers challenge Mosley». GrandPrix.com. Inside F1, Inc. 1. april 1996. Besøkt 23. februar 2014. 
  4. ^ «Ricciardo: Wie die Fahrer die Sicherheit beeinflussen». Motorsport-Total.com. 27. oktober 2011. Besøkt 23. februar 2014. 
  5. ^ «F1 drivers have risked enough with tyres, says GPDA head de la Rosa». autosport.com. Haymarket Publications. 5. juli 2013. Besøkt 23. februar 2014. 
  6. ^ «Schumacher joins GPDA after all». autosport.com. Haymarket Publications. 12. april 2010. Besøkt 23. februar 2014. 
  7. ^ «Button becomes a GPDA director replacing Massa». autosport.com. Haymarket Publications. 22. mars 2013. Besøkt 23. februar 2014. 
  8. ^ «Hamilton stance on union 'wrong'». BBC News. 18. mars 2008. Besøkt 23. februar 2014.