Grand Hotel Terminus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°23′26,322″N 5°20′3,7788″Ø

Grand Hotel Terminus

Grand Hotel Terminus er et hotell i Zander Kaaes gate 6 i Bergen, like ved byens jernbanestasjon. Hotellet er en del av hotellfamilien «De Bergenske». Det nyklassisistiske hotellet er tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Det åpnet fredag 20. april 1928 som representasjonshotell til Landsutstillingen i Bergen. Hotellet hadde da 115 gjesteværelser med 150 senger, badeværelser og dusjbad. I loftsetasjen var det soverom for 25 tjenere. Restauranten hadde plass til 200 gjester.

Drømmen om et kontinentalt luksushotell[rediger | rediger kilde]

Grand Hotel Terminus ble bygget som et direkte resultat av bybrannen i Bergen i 1916. Flammene gjorde 3000 mennesker husløse, etter at en lampe hadde veltet i en sjøbod i Strandgaten ved Muren. 400 bygninger ble lagt i aske, blant dem hotellene Holdt’s, Metropol, d’Angleterre og Victoria. 600 hotellsenger forsvant. Det utgjorde mer enn halvparten av byens samlede hotellkapasitet. Hotel Norge, etablert i 1885, var også en stund truet av flammene.

Allerede i 1914, før jobbetidens eksesser og to år før bybrannen, hadde Bergens Hotelkompagni AS reist en kapital på 1,5 millioner kroner på Bergen Børs for å utvikle fremtidige hotellprosjekter. Kristofer Diedrich Lehmkuhl, som hadde vært statsråd i 1905-regjeringen og nå var direktør for Det Bergenske Dampskibsselskap (BDS), hadde i årevis engasjert seg for at Bergen skulle få bygget hoteller til erstatning for dem som gikk tapt i bybrannen. En nordisk arkitektkonkurranse ble utlyst. Giganthotellet skulle ha 300-400 luksusværelser, de fineste restauranter og bekvemme barer. Blant navneforslagene var Terminus, Grand Hotel og Armoire des Hotel Royal Nouveau. Med freden etter Første verdenskrig kom en brå oppvåkning og en påfølgende økonomisk nedgangstid, og ideen om luksushotellet i Bergen ble lagt på is.

Skiftende eierskap[rediger | rediger kilde]

I 1921 ble Bergen Folkehotell (i dag Hotell Rosenkrantz) bygget for å avhjelpe den store mangelen på overnattingsplasser i Bergen. Det ble tegnet av Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Bergens Hotelkompagni arbeidet videre med planene om et ambisiøst hotell av internasjonalt format, men nå innenfor en mer realistisk kostnadsramme. I 1918 sikret selskapet seg tomten det til slutt ble bygget på.

Grand Hotel Terminus skulle bygges på eiendommen til Anna Jebsens Minde, barnehjemmet stiftet av industrimannen Peter Jebsen og konen Anna, samt noen andre kvinner i 1877. Barnehjemmet flyttet i 1924. Det lå ved siden av Zander Kaaes Stiftelse for eldre trengende, opprettet av kjøpmann Zander Kaae i en senbarokkbygning fra 1700-tallet.

  • Aksjeselskapet Grand Hotel Terminus ble konstituert i 1924. Aksjonærene var Norges Statsbaner, Norsk Spisevognsselskap, Det Bergenske Dampskipsselskab, Den Norske Amerikalinje, Bergens Privatbank og Hansa Bryggeri. De tegnet seg for 750.000 kroner av en samlet aksjekapital på 1,2 millioner kroner. Resten av aksjekapitalen ble fremskaffet gjennom en offentlig emisjon. Hotellet var beregnet å koste vel 2,1 millioner kroner.
  • Grand Hotel Terminus og Hotel Norge gikk i 1930 sammen i driftsselskapet De Forenede Hoteller.
  • To dager etter at den tyske krigsmakten invaderte Norge 9. april 1940, ble Grand Hotel Terminus annektert i noen få dager. Da okkupasjonsmakten hadde funnet andre egnede steder for de ulike hovedkvarter, flyttet de ut av hotellet og overlot det til vanlig hotelldrift igjen.
  • De Forende Hoteller solgte Grand Hotel Terminus til interesseselskapet Bergens Misjonshotell i 1959. Hotellet ble da et avholdshotell, og en lang nedgangsperiode for hotellet begynte.
  • Magne Hisdal kjøpte Grand Hotel Terminus i 1992. To år senere fikk hotellet igjen alkoholservering. Hustruen Solveig Hisdal designet et servise med bruk av interiørdetaljer fra hotellet. Dette er stadig i bruk.
  • Familien Smørås overtok hotellet i 2006, og startet en renovering for å bringe hotellets opprinnelige prakt frem igjen. Rom for rom er blitt pusset opp. Kvalitetene fra det opprinnelige interiøret ble hentet frem, samtidig som nye elementer er føyd til (som glass fra Murano og kopier av hotellets gamle lampeoriginaler – som såvidt unnslapp å havne i en avfallscontainer)
  • Familien Smørås eier også Augustin Hotel i Bergen, og i likhet med dette står også Grand Hotel Terminus utenfor de store hotellkjedene. Begge hotellene er medlem i De Historiske Hotel og Spisesteder.

Arkitekturen[rediger | rediger kilde]

Arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø gjorde en studiereise i flere europeiske land for å hente inspirasjon til Grand Hotel Terminus. Hotellet skulle bli av internasjonalt format. De to arkitektene beskrev selv nøkternt det storslagne hotellet slik: «Det innvendige utstyr er enkelt, men solid». Arkitektene ble i 1929 tildelt arkitekturutmerkelsen A. C. Houens fonds diplom for Grand Hotel Terminus.

Da hotellet åpnet i 1928, skrev Bergens Tidende at byen har med Grand Hotel Terminus «fått et hotell som øiensynlig bygger paa de bedste utenlandske forbilleder, klokt tillempet efter norske forhold». Tittelen på avisens forside gikk over alle seks spalter, og erklærte at «Grand Hotel Terminus aapnet sine porter imiddags». Eksperter mente at dette var landets mest stilfulle hotell. Perspektivet man fikk da man trådte inn i hallen gjennom hovedinngangen var ifølge avisen helt frapperende. «Det stjernehvælvede tak i trappeforhallen er smukt konstruert og vakkert i utførelse». Vinduene i peisestuen hadde store katedralglasruter. Parkettgulvet ble bemerket. «Rummet er pragtfult belyst i krystal».

Bygget er i sin helhet oppført i jernbetong og murverk, fundamentert på fast fjell. Første etasje dekket cirka 1400 kvadratmeter, de øvrige av de fem etasjene var hver på cirka 800 kvadratmeter. I første etasjes representative rom, er dører, paneler og delvis tak utført i mørkt, patinerte eiketre. Vestibyler, korridorer og trapper er belagt med skifersten fra Voss. Taket ble tekket med rustskfier fra Otta. Gjesteværelsene ble tapetsert med tapeter fra Norsk Brukskunst, i fire fargetoner.

Møbelkunstneren Knag[rediger | rediger kilde]

Den anerkjente møbelkunstneren Christopher Severin Knag laget alle møblene (unntatt sengene) til hotellet. Han brukte eik og bøk. Han var regnet som en av landets fremste møbelsnekkere.

Kun håndverkere fra Bergen ble brukt til byggingen og innredningen av hotellet. Moderniseringsraseriet som for alvor fikk vind i seilene på 1960-tallet, sørget for at en del av Knags møbler ble kastet ut av Grand Hotel Terminus. Men mye er bevart.

To piccoloer[rediger | rediger kilde]

Da Hotel Grand Terminus åpnet dørene, var en stor tjenerstab på plass. Ønsket man nypussede sko, kunne disse plasseres utenfor døren om kvelden. Så stod de skinnende blanke på plass neste morgen. Resepsjonen hadde to piccoloer i uniformer, og en heisfører. Når større reiseselskaper – som oftest tyske eller britiske – var ventet til hotellet, reiste en medarbeider til Voss med nøkler og navnelister, slik at gjestene ved ankomst i Bergen kunne spasere rett opp til sine respektive rom.

Roald Amundsen på Grand Hotel Terminus[rediger | rediger kilde]

Den italienske generalen Umberto Nobile og luftskipet Italia forsvant i Arktis i 1928. Cirka 15 skip, 22 fly og 1400 mennesker fra seks nasjoner deltok i leteaksjonen etter Nobile, blant dem Roald Amundsen som deltok med det fransk flyet Latham 47.

Kaptein ombord på Latham 47var René Guilbaud, offiser av Æreslegionen. Premierløytnant Albert de Cuverville, mekanikeren Gilbert Brazy og radiotelegrafisten Emile Valette utgjorde det øvrige mannskapet. Alle ble innlosjert på Grand Hotel Terminus, der Roald Amundsen hadde forhåndsbestilt rom. Selv ankom Amundsen Bergen med toget fra Oslo neste morgen, spaserte over gaten og tok inn på rom 503. Sammen med Amundsen kom også kaptein Oscar Wisting og premierløytnant Leif Dietrichson.

Byens meteorologiske ekspertise troppet opp på Grand Hotel Terminus, medbringende de ferskeste værkart. Deretter kjørte alle ut til Marineholmen der de besiktiget Latham 47. Så var det lunch hos fru Inni Mowinckel, før mennene ved fem-tiden om ettermiddagen igjen var tilbake på Hotel Grand Terminus. I peisestuen i første etasje ble Amundsen, Guilbaud, Dietrichson og Wisting fotografert og intervjuet av Bergens Tidende.

Latham 47 var tungt lastet da hun tok av denne søndagskvelden fra Byfjorden i Bergen. Flyet landet ved sekstiden neste morgen i Tromsø. Nordmennene spiste middag hos apoteker Fritz G. Zappfe, mens den franske konsul sørget for franskmennene. Samme ettermiddag fløy Latham 47 nordover. Siden hørte ingen fra Amundsen, Guilbaud og resten av mannskapet på Latham 47.

Kunsten[rediger | rediger kilde]

Flere kunstnere har fått utsmykningoppdrag på Grand Hotel Terminus. Ole Jørgen Næss har malt et monumentalt bilde som dekker en hel vegg i spisesalen. Trekunstneren Lillian Dahle har levert trearbeider (mottagelsesbenk og talerstol til Terminus Hall). I trappeløp, saler og korridorer finnes verker av blant andre Kjell Erik Killi Olsen, Leonard Rickhard, Ludvig Eikaas, Ulf Nilsen, A K Dolven, Johanne Marie Hansen-Krone, John Anton Risan, Kjetil Berge, Knut Åsdam, Per Barclay og Kjartan Slettemark.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

I dag har Grand Hotel Terminus 131 rom, restaurant/café, flere selskapslokaler og den store salen Terminus Hall (åpnet i et tilbygg i 1966). Terminus Hall brukes til blant annet bryllup, minnestunder etter gravferder og konferanser. Festspillene i Bergen har også benyttet salen til konserter.

Et planlagt tilbygg på 3000 kvadratmeter ble i 2009 tegnet av CODE arkitekter i samarbeid med den portugisiske arkitektpraksisen On Office. Det utløste en intens debatt om ny arkitektur i Bergen. Hotellet ville bli stående som «et brøl i bybildet», mente en debattant i Bergens Tidende. Det ble videre hevdet at annekset ville «stå og prale», og at «dette er et overlagt drap på det gamle representasjonshotellet Grand Hotel Terminus». Planene høstet også begeistring, men fikk ikke Fylkeskonservatorens godkjenning ifbm. rammesøknaden i kommunen.

Hotelltilbygget mot hagen og Villa Termius, 2015,

Senere ervervet hotellet i 2012 resten av kvartalet med den fredete bygningen Zander Kaaes Stiftelse fra 1770 og hagen fremfor. Ønsket var da å knytte dette sammen med hotellet som hadde hatt baksiden sin denne veg. Sivilarkitekt Tor Helge Valen ble derfor engasjert til å tegne et moderne tilbygg med ny hageoppgang og terrasser mm for å tilpasse denne utfordrende situasjonen, samt et videre byggetrinn med 2 hotelletasjer mm over Terminus Hall mot Kong Oscars gate. Prosjektet ble godkjent denne gang og tilbygget mot hagen og ny oppgang stod ferdig i 2015/-16. Året etter var renoveringen av Zander Kaaesbygningen også fullført med 18 flotte nye hotellrom til Villa Terminus.

Grand Hotel Terminus har også en av landets fremste whiskybarer, med mer enn 500 ulike tapninger whisky. Den ble i 2008 kåret til Norges beste av Oslo Whiskyfestival. I 2010 fikk den utmerkelsen «Gold Status» da Whisky Magazine kåret verdens beste whiskybarer. Alt i alt ble 5000 whiskybarer vurdert. Grand Hotel Terminus' whiskybar var en av 23 europeiske whiskybarer som fikk denne utmerkelsen.

Fredning[rediger | rediger kilde]

Hotellet ble foreslått fredet i 1995, som landets første byhotell. Den 4. oktober 2012 ble Grand Hotel Terminus fredet som et fremragende eksempel på moderne hotellarkitektur fra det 20. århundre.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnesen, Odd: Roald Amundsen som han var. Gyldendal, 1946.
  • Bomann-Larsen, Tor: Roald Amundsen. En biografi. Cappelen, 1995.
  • Byggekunst, nr 11/1929.
  • «Grand Hotel Terminus aapnet sine porter imiddags». Bergens Tidende, 20. april 1928.
  • Gjesdal, Carl O. Gram: Et lite stykke Norges historie. Hotel Norge, 1995.
  • Sandal, Aage Olav: «Et brøl i bybildet», Bergens Tidende, 15. januar 2009.
  • D2/Dagens Næringsliv, 30. juli 2010.
  • Kunst, nr 4/2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]