Graffiti i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En av Dolk sine stensiler
Oslograffiti langs Vestlibanen, Oslo 2016

Fenomenet graffiti fikk for alvor sitt inntog i Norge etter at filmen Beat Street ble vist på norske kinoer i 1984. Filmen omhandlet den amerikanske hiphopkulturen, med fokus på rap, breakdance og graffiti. Hiphop var en kortvarig trend i Norge; allerede i 1986 hadde ungdom flest mistet interessen for fenomenet.[1] En kjerne i Oslo-området var fortsatt aktiv, og norsk hiphop gikk over fra breaking til graffiti. Tidlig på 80-tallet regjerte graffitigrupper som DD II, The Crew, City Painters, United Painters og DC Artists i Oslo. Disse gruppene fokuserte først og fremst på å male piecer, mens mange unge writere startet sin graffitikarriere med å tagge. Mange av de såkalte taggerne (ca. 25-30 writere) organiserte seg i 1985 i nettverket United Taggers, som ble organisert av Raide.[2]

Writere i Norge[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Writer (graffiti)

«Art in your face!» på Sentralbadet i Bergen
Klostergarasjen i Bergen

Writere i Oslo[rediger | rediger kilde]

Tidlig i Oslograffitiens historie, rundt 1985, dominerte signaturer fra writere som Raide, Pay 2, Shane, Reach, Lazy, BigBen, Whiz, Quint, Kazy, Ease, Trade, Fenze, Zane 2, Ralph, Basic, Dean 2, Ice 2 og Create på t-banen i Oslo. United Taggers ble etter hvert til den mindre og tettere organiserte gruppen Crime Empire.[3]

  • I 1985 åpnet Oslo Sporveier for lovlig graffiti på utvalgte t-banestasjoner. Samtidig intensiverte de vaktholdet for å hindre ulovlig graffiti.[4]
  • I 1986 satte Oslo Byråd ned en arbeidsgruppe for å kartlegge graffitiproblemet. Graffitigruppen Crime Empire erklærte en motoffensiv.[5]
  • I 1990 innledet politiet et utstrakt samarbeide med Oslo Sporveier. Skillelinjene mellom offentlige tjenestemenn og ansatte i Oslo sporveier ble mindre tydelige.[6]
  • I 1991 ble writeren Raide dømt for ulovlig graffiti på stasjoner og materiell for Oslo Sporveier, av Raide selv anslått til rundt 100 tilfeller. Raide ble dømt til 45 dager betinget fengsel, men ikke til å betale erstatning.[7]
  • I 1993 tilspisset konfrontasjonene mellom writeren Celt som da var 15 år gammel, Oslo kommune, Barnevernet, Oslo sporveier og politiet seg. Fra referater fremgår det at Oslo sporveier førte ulovlige registre over antatte writere, noe de senere benekter.[8]
  • I 1994 ble Bit dømt for 16 tilfeller av ulovlig graffiti. Vedkommende var 17 da han ble tatt og det ble foretatt husundersøkelse med beslag i familiens fravær. Han ble dømt til åtte måneders betinget fengsel og 95 000 kr i erstatning.[9]
  • I 1995 ble writeren Amel anmeldt for rundt 300 skadeverkssaker. Under trussel om fire ukers varetekt vedgikk vedkommende de påståtte forholdene. I rettssaken året etter ble han dømt til ett års fengsel, hvorav seks måneder ubetinget, 225 000 kroner i erstatning for 132 graffititilfeller og medvirkning til vold. Under saken ble tidligere forhold anmeldt på nytt og enkeltelementer trukket ut som egne anmeldelser. Aftenposten Aften stilte på lederplass spørsmål om ikke dommen var for lav etter at Oslo kommune hevdet å ha hatt 50 millioner i utgifter på fjerning av graffiti, og Oslo sporveier angir et tilsvarende beløp.[10] Dommeren kritiserte under saken Oslo sporveier for mangelfull dokumentasjon av tap.
  • I 1995 ble writeren Celt arrestert av politiet og fremstilt for fire ukers varetekt. Celt ble sittende 141 dager sammenhengende i varetekt før han ble myndig. Av de 166 opprinnelige tiltalepunktene for graffiti ble 32 frafalt under saken, blant annet et tilfelle som ble påstått å ha funnet sted på Blindern, men som av Celt blir plassert i København. Han blir dømt til å betale en erstatning på 168 850 kr som skal betales ned med 500 kr per måned i to år, hvoretter hele restbeløpet skal nedbetales. En nedbetaling på 156 850 kr finner retten «ikke spesielt tyngende».[11]
  • I 1996 ble Ceel og Rem dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller av graffiti. Ceel ble ilagt en erstatningsdom på 160 690 kr og sju måneder betinget fengsel, Rem en erstatningsdom på 113 511 kr og fem måneder betinget fengsel.[12]
  • I 2000 innledet byrådet i Oslo en nulltoleranselinje mot graffiti. Alle lovlige vegger ble nedlagt, og kunstutstillinger med offentlig støtte ble forsøkt stengt.[13]
  • I 2006 ble et privat forslag fra Rune Gerhardsen om lovlige graffitivegger i Oslo nedstemt, men de bydeler som selv ønsker det kan etablere lovlige graffitivegger.[14]
  • Boken Oslo Graffiti 1984-2008 tar for seg en stor del av Oslos graffitihistorie.[15] Der er ikke streetartistene med, kun de som har malt jevnlig siden 1980- og 1990-årene. Det er egne kapitler med blant andre Raide, Kazy, Jame, Cose, Mack og Bits, Sun, Kneck, Hets, Ridder, Goofy, Skog og noen flere.

Writere i Bergen[rediger | rediger kilde]

«5.veggen» Graffiti på Landmark, Bergen Kunsthall i 2003 - 2004

I Bergen har det vært en del prosjekter hvor graffitikunstnere har fått lov å utfolde seg på lovlig vis. Holdningen har vært at en dialog med graffiti-miljøet vil ha stor betydning for Bergen, og at det må skapes rom for både permanente og temporære graffitivegger, samtidig som klare tiltak må iverksettes mot den ulovlige graffitien.[16]

  • I 2003 ble det opprettet en graffitiflate på vestveggen av Bergen Kunsthall som het «5. veggen» Det var seks malerstykker laget av de seks skandinaviske graffitikunstnerne Duck, Coderock, Much, Goal, Sean66 og Pay 2. En del av veggen ble malt av disse kunstnerne, deretter kunne lokale graffitimalere utfolde seg på resten av veggen. Kunsten skulle bare vare en viss tid og ble senere fjernet.[17]
  • Da Studentsenteret i Bergen var under riving, var det gitt signaler om at veggene kunne brukes til graffiti så lenge de sto. Forutsetningen var at det nye senteret skulle bli graffitifritt.
  • I 2005 fikk Sentralbadet i Bergen en graffitivegg «Art in your face!» laget av Poet, Jedy, Jager, Folk, Loke, Nemesis, Baker1 og Onione.[18]
  • I 2011 fikk Bergen en handlingsplan for graffiti og gatekunst der hovedmålet er at Bergen skal være toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og nordisk sammenheng.[21]
  • I 2012 laget street art-kunstneren JohnXC et felles møtepunkt for gatekunstnere i Bergen. Kunstnerkollektivet fikk navnet Bergen Street Art, og var opprettet etter inspirasjon fra lignende i andre land..[22] [23]
  • I 2012 ble det satt igang et kunstprosjekt, «Elektrisk gatekunst» der Bergen kommune inngikk et samarbeid med BKK om dekorering av el-skap. [24]
  • I 2014 fikk writere fri adgang til en stor kryssfinervegg (byggevirksomhetsskjerming) som står utenfor KODE 4 (Bergen kunstmuseum) med samtykke både fra entreprenør og museum. Verkene blir stående under hele ombyggings-/rehabiliteringsperioden for fasaden.[25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holen, Øyvind; Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap , Oslo 2004
  2. ^ Holen, Øyvind; Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap , Oslo 2004
  3. ^ Holen, Øyvind; Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap , Oslo 2004
  4. ^ Holen, Øyvind; Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap , Oslo 2004
  5. ^ Graffitipolitikk eller graffitiproblematikk? en oversikt over kommunale dokument finnes på side 51-52
  6. ^ Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  7. ^ Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  8. ^ Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo «BB (navnet på en av de mest kjente graffitijegere i Sporveien, ch) Oslo Sporveier som også kartlegger tagg-virksomheten fortalte at han har en egen bok for NN fra 1.12.92 – frem til i dag. Dette viser at han er meget aktiv. BB startet med kartleggingen 1984/1985. Sist gang NN ble tatt var i forrige uke da han tagget på en t-banestasjon. Han ville ikke utelukke at skade-omfanget til NN i Oslo kunne komme opp i nærmere 10 mill. Dette ble også bekreftet av Jens Harald Kongsnes» (Fra politirapporten gjengitt i publikasjonen)
  9. ^ Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  10. ^ Aftenposten Aften 7. februar 1996. «Når taggeren ifølge forsvareren er fornøyd med dommen, og spesielt med den kraftige reduksjonen i erstatningsansvaret, må denne innvendingen være høyst relevant.»
  11. ^ Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  12. ^ Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  13. ^ Graffitipolitikk eller graffitiproblematikk? en oversikt over kommunale dokument finnes på side 51-52
  14. ^ Privat forslag fra Rune Gerhardsen (A) om lovlige grafittivegger Arkivert 3. januar 2007 hos Wayback Machine. besøkt 14. juli 2011
  15. ^ Oslo Graffiti 1984-2008
  16. ^ Bergens Tidene: «Berømmer Bergens holdning til graffiti« besøkt 14. juli 20100
  17. ^ Bergens Tidende: «Fra lysmur til klagemur» besøkt 14 juli 2011
  18. ^ Bergens Tidende: «Sentralbadet blir graffitivegg» besøkt 14. juli 2011
  19. ^ Oslopuls: «Parkert graffiti»[død lenke] besøkt 14. juli 2011
  20. ^ Paraplyen, Internavis for NHH Arkivert 11. desember 2014 hos Wayback Machine. besøkt 15. juli 2011
  21. ^ Bergen kommune: «Vil være toneangivende senter for graffiti» Arkivert 5. mai 2015 hos Wayback Machine.
  22. ^ Bergen kommune: Vil gjøre Bergen til graffiti-by Arkivert 5. mai 2015 hos Wayback Machine.
  23. ^ Bergen Street Art Arkivert 4. mai 2013 hos Wayback Machine.
  24. ^ Bergen kommune: «Elektrisk gatekunst» Arkivert 1. september 2014 hos Wayback Machine.
  25. ^ Mot veggen: Still ut på kunstmuseet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]