Gradert lag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Graderte lag kan innenfor geologien finnes i løsavsetninger (sedimenter) og i sedimentære bergarter. Sedimentære bergarter er løsavsetninger som er herdet til stein. Graderte lag er bygget opp ved at de største korn i laget ligger nederst. Oppover i laget avtar kornstørrelsen gradvis. De fineste korn finner vi på toppen. I hvert nytt lag gjentas denne strukturen.

Graded bedding

Dannelsesmåte[rediger | rediger kilde]

Graderte lag dannes ved at grus og slam avsettes fra grumset vann. Når vannet får stå i ro vil de største partiklene falle til bunns først, deretter gradvis mer finkornet materiale og til slutt det aller fineste slammet.

Storm som raser over grunne havområder kan danne bølger som går så dypt at de øverste lag av bunnavsetningene hvirvles opp. Etter stormen vil et gradert lag avsettes fra det grumsete vannet.

Ved vulkanutbrudd kan vulkansk aske og støv spres utover et havområde. Dette vulkanske materialet synker ned til havbunnen, de største partiklene raskt, de mindre langsommere, og det avsettes som et gradert lag.

Langt mer vanlig er dannelsen av graderte lag på havbunnen ved ras i framkant av kontinentalsokkelen som danner en brem utenfor kontinentenes kyster. Kontinentalskråningen danner overgangen mellom denne bremmen og dyphavet utenfor. Elver bringer erodert materiale fra landområdet ut i havet. Langsomme strømmer fører slammet videre og avsetter det i framkanten av sokkelen slik at denne langsomt vokser utover i havet. Fordi dette slammet først og fremst avsettes i øvre del av skråningen, vil denne stadig bli brattere. Før eller senere vil det måtte gå et undersjøisk ras. Etter at et ras har gått, fortsetter avsetningene i skråningens øvre del. Slike undersjøiske ras nedover kontinentalsokkelskråningen skjer derfor regelmessig.

Når et ras går, hvirvles sand og slam opp i vannet og trekker dette med seg nedover. Det oppstår en strøm av tungt, grumset vann som øker farten på sin vei nedover skråningen. Dette kalles en turbiditt. Nedenfor skråningen fortsetter denne undersjøiske «støvskyen» et godt stykke utover havbunnen før farten avtar og det opphvirvlede materialet avsettes på bunnen. Og her vil det groveste materialet synke til bunnen først, det fineste sist, og det dannes et gradert lag. Fordi rasene nedover kontinentalskråningen skjer regelmessig, vil det senere komme nye strømmer med grumset vann og avsette nye graderte lag oppå de forrige. På denne måten kan det dannes stadig gjentatte graderte lag over hverandre. Hvert lag vil ha skarp grense mellom den finkornede, øverste del, og den grovkornede, nedre del av neste lag.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Fordi andre trekk ved en avsetning eller en sedimentær bergart gjør det mulig å skille mellom forskjellige dannelsesmåter for graderte lag, kan disse fortelle geologene mye om de forhold som rådde dengang lagene ble avsatt. En særlig nytte av graderte lag har de geologer som arbeider i områder der sedimentære bergarter er blitt foldet så sterkt at det ikke lenger er klart hva som er opp og ned på lagene. Graderte lag vil på en utvetydig måte vise hva som var opp den gang bergarten ble dannet. I Norge er det ikke uvanlig å finne omdannede sedimentære bergarter som ligger «på hodet». Graderte lag i disse viser at det som opprinnelig var opp, nå peker ned.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Concise Oxford Dictionary of Earth Sciences, Oxford University Press 1991, oppslagsord "Graded bedding"
  • Stephen Marshak: Earth, W. W. Northon & Company, Inc. 2001, Sider 187-188.
  • Inge Bakke: Gradert lagning, Godbiter fra samlingene nr. 49/1979, Universitetet i Bergen.