Grønne sertifikater
Grønne sertifikater var en støtteordning for utbygging av fornybar energi. Hensikten var å få fart på utbygging av fornybar energi slik at bransjen kunne modnes raskt og bli lønnsom på egen hånd. I Norge trådte ordningen i kraft fra 1. januar 2012 da Elsertifikatloven begynte å gjelde, ble trappet ned i 2015 og 2016/2017, og varte til utløpet av 2021.[1] Ordningen ble administrert av Norges vassdrags- og energidirektorat.[2]
Ordningen påla strømleverandører å kjøpe elsertifikater. Disse sertifikatene ble utstedt av Norges vassdrags- og energidirektorat som i sin tur ga dem til selskap som hadde rettskraftige konsesjoner på å bygge fornybar energi. Slik ble det skapt en etterspørsel for utslippsfri energi i strømmarkedet. I EUs fornybardirektiv ble det gitt pålegg om at medlemslandene måtte øke sin andel av fornybar energiproduksjon.[3] Dette gjaldt også Norge gjennom EØS-avtalen. Direktivet åpnet for felles gjennomføring, og Norge valgte å koble seg på Sveriges system, som hadde en ordning med elsertifikater siden 1. mai 2003.
Målsetning og felles gjennomføring[rediger | rediger kilde]
I avtalen med Sverige ble det satt en målsetning om å bygge ut tilsammen 28,4 TWh innen 2020, hvor Norge hadde ansvaret for å finansiere nesten halvparten. Det ble derimot ikke satt begrensninger på hvor produksjonen skulle bygges ut.[4] Inntil 2015 gikk det meste av godtgjørelsen for sertifikater til svenske anlegg.[5] Per april 2016 var 13,1 TWh bygd i Sverige og 2,4 TWh i Norge, totalt 15,5 TWh.[6]
Grønne sertifikater var omdiskutert. Blant annet ble det hevdet at resultatet ville bli et kraftoverskudd som ville bli eksportert til Tyskland og Storbritannia.[7] Regjeringen ønsket i 2016 å fastholde systemet til 2021, for deretter la markedet bestemme priser.[8] Prisen var til å begynne med 20 øre/kWh, men falt til 14 øre i 2015, og videre til 5 øre i 2016/2017.[9][10] Sverige planla å fortsette til 2030, med et mål om 18 TWh utbygd kapasitet.[11]
Teknologinøytralitet[rediger | rediger kilde]
Ordningen var teknologinøytral.[12] Det vil si at den ikke skilte på ulike produksjonsteknikker, så lenge den ikke slapp ut klimagasser. Det betød at for eksempel vindkraft, bioenergi og vannkraft var støtteberettiget, mens produksjon basert på olje og gass ikke var det. Atomkraft var ikke støtteberettiget, siden det ikke er en fornybar energikilde. Hva som bygges ut, påvirkes av blant annet lønnsomhet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Meld.St. 25 (2015–2016)» (PDF). Besøkt 18. april 2016.
- ^ Norges vassdrags- og energidirektorat - Elsertifikater[1]
- ^ Stortingsproposisjon 4 2011-2012) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/28/EF om å fremme bruken av energi fra fornybare kilder (fornybardirektivet) [2][død lenke]
- ^ Olje- og energidepartementet - Hva er grønne sertifikater?[3] Arkivert 18. oktober 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Martin Larsen Hirth (19. februar 2016). «22 prosent av veksten havnet i Norge. Resten tok Sverige.». Sysla Grønn. Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 21. mars 2016.
- ^ «Elsertifikater: Kvartalsrapport nr. 1 2016». Norges vassdrags- og energidirektorat. 20. mai 2016. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. mai 2016. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. juni 2016. Besøkt 20. mai 2016.
- ^ «Det eneste sikre er at denne subsidierte energien ikke matches av tilsvarende økning i etterspørselen, og at det derfor vil bli et overskudd av kraft i Norge. Overskudd av kraft fører til billigere kraft, økt bruk og da selvsagt nye muligheter.», fra artikkelen [http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2539324.ece «Energikrigerne», Dagens Næringsliv 10. januar 2012
- ^ «Lien vil ha oppgjør med energisubsidiene - vurderer å droppe elsertifikater». Teknisk Ukeblad. 7. april 2016.
- ^ «Vil bygge vindkraft uten subsidier». E24. 17. februar 2017. Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 20. februar 2017.
- ^ «Elsertifikatene er i fritt fall». Energiteknikk.net. 16. februar 2017. Arkivert fra originalen 21. februar 2017. Besøkt 20. februar 2017.
- ^ «Norway and Sweden come to certificates agreement». Besøkt 19. april 2017.
- ^ Olje- og energidepartementet - Hva er grønne sertifikater?[4] Arkivert 18. oktober 2012 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Elsertifikatordningen», fra Olje- og energidepartementet
- «Grønne sertifikater: Vinnere og tapere», fra nettstedet forskning.no
- Strømprisen vil synke - artikkel fra forskning.no 18.7.12