Gråbrun tigerspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gråbrun tigerspinner
Nomenklatur
Diaphora mendica
Clerck, 1759
Populærnavn
Gråbrun tigerspinner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektDiaphora
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: i det meste av Europa østover til Libanon, nord til Skandinavia, østover, til sørlige i Sibir,
i Norge langs kysten til Vest-Agder.

Gråbrun tigerspinner (Diaphora mendica) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kålorm

Gråbrun tigerspinner har en tykk og håret kropp, særlig brystpartiet har ganske lange hår. Kjønnene er ulike. Vingespennet er mellom 26 og  37 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Hunner har flere små tydelige flekker på de lyse hvite vingene. Bakkroppen er hvit, ganske tykk, med en liten mørk trekantet flekk på oversiden av hvert ledd.

Hannen har ensfargede bleke brunlige vinger. Hannene har også noen små flekker på vingene, men disse blir lite synlig på de ellers ganske mørke vingene. Kroppen er forholdsvis tykk bakover, brunlig som vingene og med en liten mørk trekantet flekk på oversiden av hvert ledd.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er ofte sterk behåret med rød-brune hår både på siden og ryggen. Hårene er arrangert i dusker på hvert ledd. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Både kroppen og hårduskene har samme farge. Utvokst blir den ca. 4-5 centimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Gråbrun tigerspinner foretrekker åpne steder med løvskog og åpent busksatt terreng. På lune områder i skogkanter, veigrøfter og kraftlinjegater. Flygetiden er tidlig om forsommeren, i mai og juni. Den er nattaktiv om dagen, ofte på undersiden av et blad.

Hunnen legger opptil 250 egg rett på næringsplanten, eggene legges i små grupper.

Larvene lever på ulike planter og urter. De lever av å gnage blad av stornesle, vier, bjørk, groblad, melde (Atriplex og Chenopodium), geitrams, , springfrø, hagesalat, tvetann, kattehale, krushøymol, skogsvinerot og kløver. Mange av larvene hos bjørnespinnerne er mest aktive om natten.

Larvene er vanligvis aktive om dagen. Larven er utvokst om høsten og er da ca. 4-5 centimeter lang. De begynner da ofte å vandre for å finne et sted å forpuppe seg.

Gråbrun tigerspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Den overvintrer i puppestadiet og klekkes til våren.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er utbredt i Europa fra Storbritannia østover til Libanon, nord til Skandinavia, østover i Russland. Den finnes øst gjennom Sibir, men ikke lengst nord. I sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Diaphora betyr skilt, skille seg ut, omkringflygende fra (gresk diafero). Navnet mendica betyr tigger, og det henspiller trolig på den grå fargen hos hannen. På svensk heter den Grå tigerspinnare, på engelsk Muslin Moth.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]