Gråbrødreklosteret i Tønsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°16′4,42″N 10°24′35,53″Ø

Fransiskanerordenen og andre fransikanerbevegelser er disipler av den hellige Frans av Assisi. Maleri av El Greco.

Gråbrødreklosteret var et fransiskanerkloster i Tønsberg. Det ble antakelig opprettet i 1240-årene, mens Håkon Håkonsson var konge. Klosteret besto fram til det ble ødelagt i bybrannen i 1536. Deretter ble murene nyttet til steinbrudd, og de skal ha vært borte i 1551.

Klosteret ble grunnlagt etter en donasjon fra kong Håkon Håkonsson hans sønn, den senere kong Magnus Lagabøte. Klosterkirken ble etter kort tid flyttet til premonstratenserklosteret i Dragsmark i Båhuslen.[1] Det er usikkert om det var selve kirkebygget som ble flyttet, eller om det var privilegier knyttet til kirken som ble overført. Klosteret hadde imidlertid en kirke viet til Sankta Katarina i 1277.[1]

Munkene[rediger | rediger kilde]

Gråbrødrene, som også ble kalt minoritter eller barfotbrødre, tilhørte Fransiskanerordenen. De var altså etterfølgere av Frans av Assisi. Munkene var kledd i grått, derav navnet gråbrødre. Som alle klosterordener måtte de avlegge fattigdomsløfte, men det ble strengere fortolket enn av noen annen orden; ingen av medlemmene kunne inneha personlig eiendom. De måtte tjene til livets opphold ved eget arbeid eller ved å tigge, derav betegnelsen "tiggermunker".[2]

Gråbrødrene hadde som en av sine viktigste oppgaver å ta seg av fattige og syke. Til klosteret lå en kirkegård, og det er rimelig å tro at en del av byens fattigfolk ble gravlagt her.

Betydning[rediger | rediger kilde]

En viktig rikspolitisk hendelse i middelalderen fant sted her, den såkalte Sættargjerden i Tunsberg i 1277. Dette var en avtale mellom kongemakten og kirken om grensene for de to institusjonenes myndighet. Bl.a. godtok Kongen å gi kirken domsrett i kirkelige saker, mens erkebiskopen godtok at kirken ikke skulle blande seg inn i kongevalg.[1] Dokumentet ble nedtegnet av munkene i Gråbrødreklosteret.[3]

Slutten[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av middelalderen solgte klosteret unna de fleste av sine eiendommer, slik at det i 1536 var kun to igjen. I 1551 heter det at klosteret "er bleffuen affbrott". Sannsynligvis er det blitt rammet av den store bybrannen 15 år tidligere.[4]

Funn[rediger | rediger kilde]

Klosterets plassering er kjent. Det lå i kvartalet som i dag er avgrenset av Torvgaten, Graabrødregaten, Tjømegaten og Øvre Langgate.[5] I 1983 ble det funnet rester av murer i området, og det er gjennom tiden funnet graver og enkeltgjenstander fra middelalderen. På bakgrunn av dette peker det seg ut et område på ca. 45 x 45 m som antakelig gjemmer restene av klosteret. Dersom det var utformet slik det er vanlig blant fransiskanerne, har kirken dannet nordsiden av dette kvadratet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Eriksson 1992, s. 48
  2. ^ Fransiskanerordenen. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 8. september 2016 fra https://snl.no/Fransiskanerordenen.
  3. ^ Aftenposten 14/5-2014. Unikt middelalderdokument tilbake i Tønsberg. http://www.aftenposten.no/norge/Unikt-middelalderdokument-tilbake-i-Norge-70454b.html
  4. ^ Eriksson 1983, s. 5
  5. ^ Eriksson 1983, s. 4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eriksson, Anna-Lena (1983):"Fransiskanerklosteret i Tønsberg-et aktualisert middelalderanlegg". Artikkel i Vestfoldminne 1983. Utgitt av Vestfold historielag.
  • Eriksson, Jan E.G. (1992): "Rusletur i gamle Tønsberg-en guide for vandrere". Utgitt av Stiftelsen gamle Tønsberg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]