Googoosh
| Googoosh | |||
|---|---|---|---|
| Født | فائقه آتشين 5. mai 1950[1][2] Teheran | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger | ||
| Ektefelle | Masoud Kimiai (1991–2003) Behrouz Vossoughi (1975–1976) Mahmoud Ghorbani (1967–1972) | ||
| Far | Saber Atashin | ||
| Barn | Shahrum Kashani Kambiz Ghorbani | ||
| Nasjonalitet | Iran USA | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Гугуш | ||
| Sjanger | Popmusikk, persisk popmusikk[3] | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Aktive år | 1953– | ||
| Plateselskap | Avang Music, Caltex Records, Taraneh Records | ||
| Nettsted | http://googooshconcerts.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Pol | |||
Faegheh Atashin[a] (født 1950), kjent som Googoosh[b], er en iransk sanger og skuespiller som er en av de mest populære sangere og skuespillere i Iran.[4]
Hun var barnestjerne og karrieren hennes strekker seg over 60 år.[5][6][7] Googoosh ble en iransk popstjerne på 1960- og 1970-tallet, og var samtidig kjent som filmskuespiller og for sin innflytelse på mote.[8][9][10] Hun ble forhindret fra å opptre i Iran etter den iranske revolusjonen i 1979.[11][12][13][4] Iranere fortsatte å lytte til Googoosh privat etter revolusjonen og var kjent med tekstene i hennes låter.[4][10] Hun forlot Iran i 2000 og gjorde comeback etter 21 års stillhet.[14]
Googoosh har offentlig gitt klar støtte til protester mot obligatorisk hijab for kvinner i Iran, blant annet etter Mahsa Aminis død.[15][16]
I 2024 kom en tyskprodusert dokumentar Made of Fire (regi: Niloufar Taghizadeh) om henne.[17][18]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Googoosh ble født som Faegheh Atashin, også skrevet Fāegheh Ātashin, 5. mai 1950 i Teheran,[5][19] av aserbajdsjanske innvandrerforeldre fra den sovjetiske republikken Aserbajdsjan.[13] Hun vokste i enkle kår.[20] Ifølge Googoosh selv, ble navnet hennes på fødselsattesten Faegheh, fordi myndighetene ikke ville tillate at navnet hennes skulle bli registrert som Googoosh.[21][22][23] Faren var profesjonell akrobat og komiker.[15]
Hun begynte å opptre 10 år gammel fra 1960.[13] Første gang hun sang offentlig var hun 3 år gammel på kabaretscener der faren arbeidet. Hun giftet seg første gang 17 år gammel. Den offentlige oppmerksomheten var en belastning for privatlivet.[9] Hun har vært gift fire ganger. Googoosh var for en stor del selvlært ved å etterligne kjente sangere.[24]
Virke
[rediger | rediger kilde]
Film og mote
[rediger | rediger kilde]Googoosh medvirket i rundt 25 filmer[19] på 1960-1970-tallet og disse ble populære i sovjetisk Aserbajdsjan og sovjetisk Sentral-Asia.[13] Det var sangstemmen mer enn skuespillerferdighetene som gjorde henne populær i filmbransjen. Hun var også i front i tidens klesmoter. Den første filmrollen hadde hun i 1958 og hun ble særlig kjent gjennom sin andre film i 1960.[25] På scenen brukte hun miniskjørt og dristig sminke, og klippet håret i en kort karakteristisk stil.[9] Googoosh var på 1960-1970-tallet en trendsetter i Iran og medvirket til at kvinner klippet håret og gikk med kortere skjørt.[26] Mange iranske kvinner ønsket på den tiden å være googooshi.[27]
Musikk
[rediger | rediger kilde]
På 1960-tallet arbeidet hun med sitt eget band og laget egen musikk med blanding av iransk popmusikk og vestlig rock med innslag av strenginstrumenter i arabisk stil og etterhvert disko. Hun sang på farsi samt engelsk og fransk; sangene var ofte følelsesladete ballader.[15] På den tiden var hun den ledende utøver av vestlig inspirert iransk popmusikk (kalt musiqi-ye pāp). Musikkalbumene hennes var svært populære og hun ble bredt omtalt av pressen i landet.[19][28] Tidlig 1970-tall var hun den ledende kvinnelige musikeren i Iran og hadde til da medvirket i 20 filmer.[20]
Musikken hennes var påvirket av tyrkisk og gresk musikk: Disse landene ble på 1960-tallet vesentlig påvirket av vestlig stil. Iransk sangstil var tradisjonelt preget av ornamentering, mens Googoosh la seg nærmere vestlig stil. Hun fortsatte på 1970-tallet å eksperimentere musikalsk med innslag av funk, rock og soul; hun fremførte versjoner av vestlige låter med tekster blant annet på engelsk, fransk, spansk og italiensk. Hun opptrådte i palasset for sjahen og den kongelige familie.[20] Hennes kjærlighetsliv og avbrutte ekteskap var offentlig omtalt, på tross av eller på grunn av dette ble hun fortsatt omfavnet offentlig. Hun hadde et paradoksalt omdømme både som uskyldig jente og som moderne, frigjort kvinne.[20]
I 2014 ga hun ut en sang med video som viste kjærlighet mellom to kvinner og avsluttet på engelsk med ordene «freedom to love for all» (frihet til kjærlighet for alle). Homoseksualitet er tabu og straffbart i Iran, og sangen utløste debatt i iranske medier. Sangen og videoen ble for det mest ignorert av konservative medier, og kalt forkastelig og obscøn av konservative kommentatorer.[19][14][29][28]
Etter revolusjonen
[rediger | rediger kilde]

Hun var i USA under revolusjonen, ble arrestert da hun kom tilbake og en tid holdt i fengsel under vanskelige forhold.[12][13][9] Hun ble forhindret fra å opptre i Iran etter den iranske revolusjonen i 1979 da kvinner ble nektet å opptre,[11] og popmusikk ble forbudt da regimet hevdet det var umoralsk og ble forbundet med det gamle regimet.[12][13] Googoosh har hatt betydelig popularitet siden begynnelsen av karrieren, og har etter hvert blitt et kulturelt ikon i Iran og utenfor Iran.[30][31][32] Hun holdt seg deretter borte fra offentligheten. På slutten av 1990-tallet begynte regimet å tillate popmusikk under kontroll av myndighetene. I 2000 tillot reformisten Muhammed Khatami at hun forlot Iran og hun tok opp igjen karrieren som sanger. Hun slo seg ned i Los Angeles, USA etter et opphold i Toronto. Hennes comeback og reise i Nord-Amerika er dokumentert i filmen Googoosh: Iran's Daughter (2000, laget av eksiliraneren Farhad Zaman).[13][4][18][19][33]
Googoosh forlot Iran 21 år etter den iranske revolusjonen.[34] I 2000 sang Googoosh offentlig for første gang etter 21 år med stillhet, med første konsert i Toronto, Canada på hennes «Googoosh Comeback Tour».[15] Googoosh sin returturné som sanger, var en serie konserter som begynte i juli 2000. Hun begynte med en utsolgt konsert på Air Canada Centre i Toronto 29. juli 2000 (med et publikum på flere enn 12 000).[35][19]
Hun avsluttet turneen i Dubai 21. og 24. mars 2001 i forbindelse med det iranske nyttåret, Nowruz.[19] Konserten hennes i Dubai ble ansett som en hjemkomst for henne. Av de mer enn 20 000 lytterne var sytti prosent av dem iranere som hadde krysset Persiabukta for å høre stemmen hennes.[36][37] De to Dubai-konsertene var av spesiell betydning: det var turnéfinalen, og det ryktes at Googoosh planlegger å returnere til Iran. Googoosh tjente mest penger i løpet av sin popkarriere og har for tiden en estimert nettoformue på 60-70 millioner dollar.[38] De første konsertene fra 2000 tyder på at stemmen hennes hadde aldret, men var bevart og at hun hadde holdt den ved like disse 20 årene.[19]
Senere virksomhet
[rediger | rediger kilde]I 2011 utviklet hun i London fjernsynsprogrammet Googoosh Music Academy sammen med den persiskspråklige satelittkanalen Manoto1. I programmet veiledet hun unge musikere og sangere som ville gjøre karriere. Programmet hadde mange seere i Iran og provoserte regimet.[19]
Googoosh har offentlig gitt klar støtte til protester mot obligatorisk hijab for kvinner i Iran, blant annet etter Mahsa Aminis død. Under Donald Trumps første periode fikk hun problemer med å reise med sitt iranske pass. Tross såkalt green card (permanent oppholdstillatelse) fikk hun i 2017 problem å returnere til USA fra Storbritannia.[15][16]
I 2025 medvirket hun i en video med Ed Sheeran til singelen «Azizam».[39][40]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Googoosh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The Internet Movie Database, besøkt 25. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ http://www.rawstory.com/rs/2014/02/iranian-pop-queen-googoosh-promotes-lgbt-rights-in-new-music-video/.
- 1 2 3 4 Hemmasi, Farzaneh (2013). «Intimating Dissent: Popular Song, Poetry, and Politics in Pre-Revolutionary Iran». Ethnomusicology (på engelsk). 57 (1): 57–87. ISSN 0014-1836. doi:10.5406/ethnomusicology.57.1.0057. Besøkt 10. juli 2025.
- 1 2 «Googoosh | Biography, Albums, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 1. april 2022.
- ↑ Prickett, Macon. «Googoosh Brings THE MEMORY MAKERS Tour to Hollywood Bowl This May». BroadwayWorld.com (på engelsk). Besøkt 1. april 2022.
- ↑ Hemmasi, Farzaneh (2020). Tehrangeles dreaming: intimacy and imagination in Southern California's Iranian pop music (på engelsk). ISBN 978-1-4780-1200-9. OCLC 1135939158.
- ↑ «Googoosh - Made of Fire». Film fra Sør. Besøkt 8. august 2026.
- 1 2 3 4 Nayeri, Dina (1. januar 2026). «Googoosh: A Sinful Voice by Googoosh with Tara Dehlavi review – the extraordinary story of an Iranian icon». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. august 2026.
- 1 2 Azizi, Arash (10. desember 2025). «The Star Who Represents Iran’s Golden Age—And Its Future». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 8. august 2026.
- 1 2 Meras, Lidia (2018). «11. PROFESSION: DOCUMENTARIST: UNDERGROUND DOCUMENTARY MAKING IN IRAN». Female Agency and Documentary Strategies: Subjectivities, Identity and Activism. Edinburgh University Press. ISBN 978-1-4744-1947-5. doi:10.3366/j.ctt1tqx9f7.18.
- 1 2 3 «Googoosh | Biography, Albums, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
- 1 2 3 4 5 6 7 Gasimov, Z. (2017). Historical dictionary of Azerbaijan. Rowman & Littlefield.
- 1 2 Dehghan, Saeed Kamali (18. februar 2014). «Iran's queen of pop promotes gay rights in new music video». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. juli 2025.
- 1 2 3 4 5 «Googoosh, Iran's Beyoncé before revolution halted her career, on her musical exile and grand return». Los Angeles Times (på engelsk). 11. mai 2018. Besøkt 10. juli 2025.
- 1 2 «German Films Quarterly 4 2024 GOOGOOSH – MADE OF FIRE». germanfilmsquarterly.de. Besøkt 10. juli 2025.
- ↑ «Pop icon Googoosh is a voice for women in Iran – DW – 11/23/2024». dw.com (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
- 1 2 «GOOGOOSH - MADE OF FIRE». DOC NYC (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Hemmasi, Farzaneh (2017). «Iran's daughter and mother Iran: Googoosh and diasporic nostalgia for the Pahlavi modern». Popular Music (på engelsk). 36 (2): 157–177. ISSN 0261-1430. doi:10.1017/S0261143017000113. Besøkt 10. juli 2025.
- 1 2 3 4 Breyley, Gay (1. desember 2010). «Hope, Fear and Dance Dance Dance: Popular Music in 1960s Iran». Musicology Australia. 2. 32: 203–226. ISSN 0814-5857. doi:10.1080/08145857.2010.518354. Besøkt 10. juli 2025.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. desember 2007. Besøkt 1. april 2022.
- ↑ «NPR Cookie Consent and Choices». choice.npr.org. Besøkt 1. april 2022.
- ↑ Rahimieh, N. (2015). Iranian culture: Representation and identity. Routledge.
- ↑ «Once silenced by authorities, Iran's Olivia Newton-John reveals her ‘sinful voice’ at 75». Los Angeles Times (på engelsk). 2. desember 2025. Besøkt 8. august 2026.
- ↑ Leaman, O. (Ed.). (2003). Companion Encyclopedia of Middle Eastern and North African Film. Routledge.
- ↑ Dagsavisen, søndag 23. juli 2000, s. 29.
- ↑ «Iran's famed singer Googoosh recalls family, exile and life in the spotlight». The Independent (på engelsk). 5. desember 2025. Besøkt 8. august 2026.
- 1 2 X (19. februar 2014). «Lesbian-themed music video by expatriate Iranian singer sparks debate». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
- ↑ Dónzis, Aron. «Iranian diva sings for gay rights». www.timesofisrael.com (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
- ↑ «Iranian diva Googoosh on her silence, return 40 years after the revolution». Al Arabiya English (på engelsk). 10. september 2018. Besøkt 1. april 2022.
- ↑ «POP DIVA'S RETURN STRIKES A POPULAR CHORD IN IRAN». Chicago Tribune (på engelsk). Besøkt 1. april 2022.
- ↑ Minazad, Orly. «Iranian Icon Googoosh Makes History at the Hollywood Bowl». BLARB (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. oktober 2021. Besøkt 1. april 2022.
- ↑ Mina, Niloofar (2003). «Review of Googoosh: Iran's Daughter». Ethnomusicology. 3. 47: 438–440. ISSN 0014-1836. doi:10.2307/3113955. Besøkt 10. juli 2025.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2019. Besøkt 1. april 2022.
- ↑ «Googoosh Returns to Public Arena». AP NEWS (på engelsk). Besøkt 1. april 2022.
- ↑ «Don't Cry for Me, Iran». Arkivert fra originalen 23. august 2013. Besøkt 1. april 2022.
- ↑ «Googoosh Makes Mideast Concert Comeback after Two-Decade Silence». Al Bawaba (på engelsk). Besøkt 1. april 2022.
- ↑ Department, World Music Central News (18. oktober 2006). «New Film About Iranian Star Googoosh | World Music Central» (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. juni 2023. Besøkt 1. april 2022.
- ↑ «Ed Sheeran Gets Thrown Around a Persian Wedding in 'Azizam' Video Featuring Stars Googoosh, Omid Djalili and More». People.com (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
- ↑ Georgi, Maya (17. april 2025). «Ed Sheeran Fights Off Writer's Block With a Persian Wedding in 'Azizam' Video». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Googoosh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Googoosh på Internet Movie Database
- (en) Googoosh hos The Movie Database
- (en) Googoosh på Apple Music
- (en) Googoosh på Discogs
- (en) Googoosh på MusicBrainz
- (en) Googoosh på Spotify
- (en) Googoosh på Songkick
- (en) Googoosh på Genius — sangtekster
- (en) Googoosh på AllMusic
- (en) Googoosh på setlist.fm
- Googoosh på Facebook
- Googoosh på Instagram
- Googoosh på Telegram
- Googoosh på YouTube
