Klamremanet
| Klamremanet | |||
|---|---|---|---|
 To Gonionemus vertens (Klamremaneter)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gonionemus vertens Alexander Agassiz, 1862 | |||
| Populærnavn | |||
| klamremanet[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Nesledyr | ||
| Klasse | Hydrozoer | ||
| Orden | Limnomedusae | ||
| Familie | Olindiasidae | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 HI — Høy risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | alle subtropiske og tropiske hav | ||
Klamremanet (Gonionemus vertens) er en manet, beskrevet av Alexander Agassiz i 1862.[3] Klamremanet er en del av slekten Gonionemus og familien Olindiasidae. Maneten var opprinnelig utbredt over store deler av det subtropiske Stillehavet. Klamremanet har senere spredt seg til blant annet Atlanterhavet, der den er opservert nord til Nordsjøen og Skagerrak. Klamremanet har vært etablert i norske farvann siden 1920-tallet, og har potensial for videre spredning. Imidlertid synes spredningsevnen og de økologiske effektene være små. På Sveriges vestkyst ble den observert i et større antall i 2018, mens den i Norge er observert mer sporadisk langs sørlandskysten og i Stavangerområdet.[4] De finnes ofte på grunt og rolig vann, klamrer seg fast til ålegras og alger, men kan også svømme korte avstander for å fange mat og bevege seg.[5]
Klamremanet er liten, og vokser til bare omtrent 2-3 cm i størrelse, men har opptil 80 tentakler som på toppene er bøyd i vinkel. De er gjennomskinnelige og klokkeformede med et tydelig kryss på klokken, dannet av kjønnsorganene.
Brennmanet[rediger | rediger kilde]
Det har blitt spekulert i at klamremanet utgjør et artskompleks, snarere enn en individuell art fordi den brenner kraftig i noen områder, for eksempel i Asia-Stillehavsregionen, mens andre bestander, for eksempel i Nordøst-Stillehavet, inkludert den amerikanske vestkysten, anses den som ufarlig. Den har også lenge blitt ansett som ufarlig på den amerikanske østkysten, men det har forekommet giftige (brennende) prøver de siste årene. Disse antas å kunne tilhøre den asiatiske bestanden. De som har kommet i kontakt med maneten i Skagerrak og Nordsjøen har imidlertid meldt om kraftig smerte og hudreaksjoner. Den som blir brent rådes til å
- skylle det forbrente området med saltvann
- fjerne trådrester (bruk hansker)
- inaktivere giften med vann som holder 40-45°C[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023.
- ^ Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Nesledyr. Vurdering av økologisk risiko for klamremanet Gonionemus vertens som HI (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.
- ^ «Gonionemus vertens». Artsdatabanken. Besøkt 1. juli 2020.
- ^ a b Elisabeth Lofthus (29. juni 2020). «Ny manet i Norge: Brenner kraftig». Lommelegen.
- ^ «Frequently Asked Questions About Clinging Jellyfish» (PDF). Woods Hole Oceanographic Institution. Besøkt 1. juli 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Gonionemus vertens – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Gonionemus vertens i Encyclopedia of Life
- (en) Gonionemus vertens i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Gonionemus vertens hos Artsdatabanken
- (sv) Gonionemus vertens hos Dyntaxa
- (en) Gonionemus vertens hos Fauna Europaea
- (en) Gonionemus vertens hos ITIS
- (en) Gonionemus vertens hos NCBI
- (en) Kategori:Gonionemus vertens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
