Tatt av vinden (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gone with the Wind»)
Tatt av vinden
orig. Gone with the Wind
Generell informasjon
SjangerHistorisk, romantisk drama
Utgivelsesår
  • 15. desember 1939 (1939-12-15) (Atlanta)
Prod.landUSA
Lengde221 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiVictor Fleming
ProdusentDavid O. Selznick
ManusforfatterSidney Howard
Basert påTatt av vinden 
av Margaret Mitchell
MusikkMax Steiner
SjeffotografErnest Haller
Klipp
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett3,85 millioner dollar
Totalomsetning390 millioner dollar
Prod.selskapLoew's Inc.[a]
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
IMDb

Tatt av vinden (originaltittel Gone with the Wind) er en amerikansk historisk, romantisk dramafilm fra 1939. Filmen er basert på romanen med samme tittel av Margaret Mitchell. I hovedrollene er Clark Gable som Rhett Butler og Vivien Leigh som Scarlett O'Hara. Historien utspiller seg under og etter den amerikanske borgerkrigen, men under overflaten foregår det en lidenskapelig og spennende kjærlighetshistorie.

Selve produksjonen av filmen ble utsatt i to år ettersom produsent David O. Selznick ikke ville ha noen andre skuespillere enn Clark Gable i rollen som Rhett Butler. Over 1400 kvinner skal ha blitt intervjuet på jakt etter skuespillerinnen som skulle spille den kvinnelige hovedrollen som Scarlett O'Hara. Det opprinnelige manuset til filmen ble skrevet av Sidney Howard, men den gjennomgikk mange revisjoner av flere ulike forfattere før den faktisk ble filmatisert. Filmens opprinnelige regissør, George Cukor, fikk sparken kort tid etter at filmingen hadde begynt og han ble erstattet av Victor Fleming, som i sin tur ble erstattet av Sam Wood kort tid senere.

I 1989 ble Tatt av vinden inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film».[2] Filmen er blant topp 10 på Det amerikanske filminstituttets liste over de 100 beste amerikanske filmene gjennom tidene.[3] Samtidig er filmen også kontroversiell for hvordan den skildrer virkeligheten i de amerikanske sørstatene før og under borgerkrigen,[4] og har av flere blitt anklaget for å glorifisere både slaveriet og hvit overherredømme,[5] og å fremstille svarte slaver som overdrevent fornøyde med omstendighetene sine.[6]

Rhett Butlers replikk «Frankly, my dear, I don't give a damn.» («For å være ærlig, kjære, så bryr jeg meg ikke.») ble i 2005 kåret til den beste filmreplikken i amerikansk filmhistorie i kåringen AFI's 100 Years…100 Movie Quotes. To andre replikker fra filmen er også på lista over de 100 beste: «After all, tomorrow is another day!» («I morgen er en ny dag») og «As God is my witness, I'll never be hungry again.» («Jeg sverger på at jeg aldri kommer til å bli sulten igjen.»).

Handling[rediger | rediger kilde]

Clark Gable og Vivien Leigh i filmen

I starten av den amerikanske borgerkrigen i 1861 bor Scarlett O'Hara på familiens bomullsplantasje i delstaten Georgia, sammen med sine foreldre og to søstre. Scarlett får vite at Ashley Wilkes (spilt av Leslie Howard) - som hun i all hemmelighet er forelsket i – skal gifte seg med sin kusine, Melanie Hamilton, og forlovelsen skal annonseres offentlig neste dag under en grillfest på Ashley Wilkes sin plantasje. Under festen merker Scarlett O'Hara at hun blir beundret av Rhett Butler. Han er kommet i unåde blant flere av gjestene da han under en diskusjon om den amerikanske borgerkrigen påstår at sørstatene ikke har noen mulighet til å vinne mot de overlegne militære styrkene og industrielle storverk i nord. Scarlett tilstår ovenfor Ashley Wilkes hvor høyt hun elsker ham, men Ashley svarer med å si at de ikke passer sammen og at han heller vil gifte seg med sine kusine. Etterpå avslører Rhett ovenfor Scarlett han overhørte hele samtalen deres, men han lover å holde dette hemmelig for de andre gjestene. Grillselskapet blir forstyrret på grunn av krigserklæring, og mennene må verve seg til hæren med en gang.

Samtidig som Scarlett ser på mens Ashley kysser Melanie farvel, spør Melanies sjenerte yngre bror Charles om hennes hånd i ekteskap før han reiser ut i krigen. Selv om hun egentlig ikke elsker Charles, velger Scarlett å gi sitt samtykke til ekteskapet, og de gifter seg før han forlater henne for å slåss i konføderasjonshæren. Scarlett blir raskt enke da Charles dør av lungebetennelse og meslinger. Scarletts mor sender henne til Atlanta for å muntre henne opp, selv om Scarletts frittalende stuepike Mammy forteller Scarlett hun vet hun kommer til å dra bare for å vente på at Ashley kommer tilbake fra krigen. Scarlett deltar på et veldedighetsarrangement i Atlanta sammen med Melanie. Rhett Butler, som også har vervet seg til konføderasjonen, kommer til arrangementet for å samle inn penger til krigsinnsatsen, og herrene blir invitert til å gi høyeste bud på damene for å danse med dem. Rhett tilbyr en uforholdsmessig stor sum for å danse med Scarlett og, til stor misbilligelse blant enkelte av gjestene, godtar Scarlett å danse med ham. Mens de danser forteller Rhett henne at han har til hensikt å gifte seg med henne, noe hun sier aldri kommer til å skje.

Borgerkrigen går ikke i konføderasjonens favør etter slaget ved Gettysburg hvor mange av mennene i Scarletts hjemby blir drept. Scarlett gjør nok en mislykket appell til Ashley Wilkes om giftermål mens han er hjemme på permisjon på julaften, men de deler et lidenskapelig kyss like før han returnerer til krigen. Åtte måneder senere er hele byen beleiret av unionshæren, og Melanie som nå er gravid går inn i en prematur fødsel. Scarlett og hennes unge tjener Prissy må hjelpe til under fødselen uten noen form for medisinsk assistanse. Scarlett får Rhett til å kjøre henne hjem til hjembyen i Georgia umiddelbart sammen med Melanie, Prissy og babyen. Rhett får tak i en hest og vogn og kjører dem ut av byen. Istedenfor å følge Scarlett hele veien tilbake til hjemstedet hennes, sender Rhett henne på vei med en nesten død hest, hjelpeløse og skrøpelige Melanie, hennes baby, samt en tårevåt Prissy. Med et lidenskapelig kyss forlater Rhett dem, og går for å slåss i krigen. Når de endelig kommer hjem igjen finner Scarlett hele bomullsplantasjen brent, ødelagt og helt øde. Huset hvor hun vokste opp står fremdeles, men er blitt forlatt av alle bortsett fra hennes foreldre, hennes to søstre og to tjenere: Mammy og Pork. Scarlett får vite at hennes mor nylig har dødd av tyfoidfeber, og at hennes fars helse har begynt å svikte. Hjemmet hennes blir plyndret av unionstroppene, og Scarlett lover at hun vil gjøre alt som står i hennes makt for at familien og hun selv skal overleve.

Scarletts familie og deres tjenere begynner å produsere bomull på plantasjene sine igjen. Da konføderasjonen taper og borgerkrigen er over, kommer Ashley tilbake til Georgia igjen. Når Scarlett trygler ham om å stikke av sammen med henne, innrømmer Ashley at han elsker henne og han kysser henne lidenskapelig, men han sier at han ikke vil forlate Melanie. I mellomtiden dør Scarletts far etter at han blir kastet av hesten sin. Scarlett innser at hun ikke klarer å betale de stadig økende skattene og avgiftene, og reiser på besøk til Rhett i Atlanta. Rhett forteller henne at alle hans utenlandske bankkonti har blitt sperret slik at det ikke lenger er mulig å få tak i pengene som står der, og at hennes forsøk på å få tak i pengene hans har vært helt forgjeves. Da Scarlett skal dra hjem igjen, møter hun sin søsters forlovede, den middelaldrende Frank Kennedy, som nå eier en vellykket landhandel og et sagbruk. Scarlett lyver til Frank Kennedy ved å si søsteren hennes ble lei av å vente på ham og giftet seg med en annen mann. Kennedy velger å gifte seg med Scarlett i stedet, og Scarlett tar over hele virksomheten hans og blir en velstående kvinne.

Da Ashley blir tilbudt en jobb ved en bank i nordstatene, bruker Scarlett emosjonell utpressing for å overtale ham til å ta over forvaltningen av en mølle og bli værende i hjembyen, og kort tid senere dør ektemannen Frank. Med Franks begravelse så vidt overstått, får Scarlett besøk av Rhett og han foreslår ekteskap, noe hun aksepterer. De får en datter sammen som Rhett gir navnet Bonnie Blue. Scarlett som fremdeles lengter etter Ashley og ergrer seg over hvordan graviditeten og fødselen av datteren etter sigende har ødelagt hele kroppsfiguren hennes, forteller Rhett at hun ikke ønsker seg flere barn, og at hun ikke lenger vil dele seng med ham. Ashleys søster som misliker Scarlett spionerer på Ashley og Scarlett idet de omfavner hverandre. Hun begynner med en gang å spre ondsinnet sladder og rykter om dem, og Scarletts omdømme og rykte blir besudlet. Rhett får snart høre sladderen og alle ryktene. En kveld drikker Rhett seg veldig full, og Scarlett og Rhett begynner å krangle voldsomt. Dagen etter ber Rhett om unnskyldning for sin oppførsel, og han tilbyr Scarlett en skilsmisse, noe Scarlett avviser og hun sier at en skilsmisse vil innebære en stor skam for henne. Scarlett informerer Rhett om at hun er gravid, men hun faller senere ned en trapp og aborterer. Samtidig som Scarlett er syk, dør datteren Bonnie da hun forsøker å hoppe over et høyt gjerde med hesten sin. Melanie besøker hjemmet deres for å trøste Scarlett og Rhett, men hun kollapser som følge av sitt andre svangerskap som hun ble advart om muligens kunne drepe henne.

Mens Melanie ligger på dødsleiet, ber hun Scarlett om å ta vare på Ashley for henne. Like før hun dør ber Melanie Scarlett om å være snill mot Rhett fordi han elsker henne veldig høyt. Scarlett innser at Ashley virkelig elsket Melanie, og at han aldri kom til å elske noen andre. Scarlett reiser hjem bare for å finne Rhett som forbereder seg på å forlate hjemmet deres for godt. Hun bønnfaller ham om å bli værende hos henne, at hun endelig har innsett at hun elsker ham, og at hun aldri virkelig elsket Ashley. Men Rhett nekter å bli værende hos henne og sier at med datterens død forsvant muligheten til noen forsoning mellom dem. I det Rhett er i ferd med å gå ut døren og forlate henne for godt, ber Scarlett ham for siste gang om å bli værende, men til ingen nytte. Rhett forlater Scarlett gråtende på trappen og forsvinner i tåken. Scarlett sverget på at hun en dag vil vinne ham tilbake.

Hovedrollene[rediger | rediger kilde]

Vivien Leigh i rollen som Scarlett O'Hara
Clark Gable i rollen som Rhett Butler
Leslie Howard i rollen som Ashley Wilkes
Olivia de Havilland i rollen som Melanie Hamilton

Priser[rediger | rediger kilde]

Tatt av vinden ble belønnet med åtte Oscar:

Den ble dessuten nominert til ytterligere fem Oscar:

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ Loews var morselskapet til Metro-Goldwyn-Mayer.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gomery, Douglas; Pafort-Overduin, Clara (2011). Movie History: A Survey (engelsk) (2 utg.). Taylor & Francis. s. 144. ISBN 978-1136835254. 
  2. ^ «Complete National Film Registry Listing» (engelsk). Library of Congress. Arkivert fra originalen 31. oktober 2016. 
  3. ^ «AFI's 100 Years...100 Movies» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 29. mai 2015. 
  4. ^ Schuessler, Jennifer (14. juni 2020). «The Long Battle Over ‘Gone With the Wind’». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. februar 2024. 
  5. ^ Pulver, Andrew (10. juni 2020). «Gone With the Wind dropped from HBO Max over depiction of slavery». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. februar 2024. 
  6. ^ Reynolds, David (2009). America, Empire of Liberty: A New History. England: Pengiun UK. s. 241–242. ISBN 978-0-14-190856-4. «The white women are elegant, their menfolk are noble or at least dashing. And, in the background, the black slaves are mostly dutiful and content, clearly incapable of an independent existence.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tatt_av_vinden_(film)&oldid=24304507»