Golden State Killer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Golden State Killer
FødtJoseph James DeAngelo Jr.
8. nov. 1945[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Bath
BeskjeftigelseMilitært personell, seriemorder, tyv, damage controlman (USS Canberra), politibetjent (1973–1979), bilmekaniker Rediger på Wikidata
Utdannet vedFolsom High School
Sierra College (akademisk grad: associate degree, studieretning: politivitenskap)
California State University, Sacramento (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: strafferett)
College of the Sequoias
NasjonalitetUSA
UtmerkelserNational Defense Service Medal
Vietnam Service Medal
Vietnam Campaign Medal

Forskjellige skisser av gjerningsmannen.
DeAngelo som politibetjent i 1973.

Golden State Killer er kallenavnet på en seriemorder og voldtektsmann som myrdet minst seks personer i Sør-California fra 1979 til 1986.[2] Personen er også blitt benevnt Original Night Stalker og East Area Rapist.

Forbrytelsene, som tilskrives denne seriemorderen, er ikke forbundet med de forbrytelsene som er begått av Richard Ramirez, som også ble døpt The Night Stalker i 1980-årene.[3]

Åtte mord i Goleta, Ventura, Dana Point og Irvine i California er blitt forbundet via DNA-bevis til The Original Night Stalker, ifølge A&E Television Networks Cold Case Files, episoden om morderens profil. The Original Night Stalker anses for at være en av de verste seriemorderne i Californias historie.

I april 2018 ble Joseph James DeAngelo (født 8. november 1945 i Bath, Steuben County i delstaten New York), en tidligere politikonstabel i Auburn og Exeter i California, pågrepet av Sacramentos politi i anledning saken, på bakgrunn av DNA-bevis.[4][5] DeAngelo er siktet for 13 drap begått mellom 1975 og 1986. Dersom han blir dømt kommer påtalemyndighetene til å be om dødsstraff. Han er i tillegg mistenkt for 45 voldtekter, men kan ikke dømmes da disse sakene er foreldet.[6]

DeAngelo ble oppdaget etter at politietterforskere lastet drapsmannens DNA-profil opp til det amerikanske slektsforskningsnettstedet GEDmatch som foretar genealogisk DNA-tester.[7]

I juni 2020 erklærte DeAngelo seg skyldig i seriemord.[8]

Ofrene[rediger | rediger kilde]

  • Den 13. mars 1980 var Charlene Smith, 33 år, og Lyman Smith, 43 år, blitt funnet myrdet i deres hjem i Ventura. Et stykke ved var blitt brukt til å slå begge ofrene med. Deres håndledd og ankler var bundet sammen med gardinsnor, og en uvanlig kinesisk knute var blitt brukt til å binde deres håndledd.
  • Den 19. august 1980 var Keith Harrington, 24 år, og Patrice Harrington, 27 år, blitt funnet slått til døde i deres hjem i Niguel Shores i Dana Point. Selv om det var bevis på at Harrington-paret hadde vært bundet på håndledd og ankler, ble der ikke funnet noe bånd eller mordvåpen på gjerningsstedet. Harrington-paret hadde kun vært gift i tre måneder da de døde. Patrice var sykepleierske i Irvine, og Keith var medisinstudent ved universitetet i Irvine.
  • Den 5. februar 1981 ble Manuela Witthuhn, 28 år, myrdet i sitt hjem i Irvine. Igjen viste hennes kropp tegn på å ha vært bundet, før hun var blitt slått til døde. Der ble ikke funnet noe bånd eller mordvåpen på gjerningsstedet. Offeret var gift, og hennes mann innlagt på hospitalet for å komme seg etter en sykdom, som var grunnen til at hun var alene da overfallet fant sted. En lampe og en krystallkuriositet var blitt fjernet fra hjemmet, formodentlig av morderen. Witthuhns fjernsynsapparat ble funnet i bakgården. Det var muligvis morderen som hadde prøvd å få det til å se ut som et mislykket ran.
  • Den 4. mai 1986 ble Janelle Lisa Cruz, 18 år, funnet slått til døde i sitt hjem i Irvine. Hennes familie var på ferie i Mexico da overfallet fant sted. En rørtang var savnet av Cruz' stefar og var sannsynligvis mordvåpenet.[9][10]

Ytterligere fire mord i Goleta i 1979 og 1981 anses for å være begått av samme gjerningsmann, skjønt det ikke er DNA-bevis som forbinder dem med de forbrytelsene som er beskrevet ovenfor.

Gjerningsmannens signatur var å snike seg rundt i middelklassenabolag etter ofre som bodde i ett-etasjeshus. Han valgte ut kvinner som var alene og par. Han snek seg inn i deres soverom sent om kvelden og tok kontroll, sannsynlig med en pistol. Alle ofre ble bundet med bånd som gjerningsmannen brakte til gjerningsstedet. Man tror at de mannlige ofre først ble slått til døde, og deretter ble de kvinnelige ofre voldtatt og deretter slått íhjel.

I 2001 knyttet etterforskerne DNA-bevis fra The Original Night Stalkers forbrytelser med DNA funnet på tre ofre for en uidentifisert serievoldtektsmann, døpt The East Area Rapist, i det nordlige California.[2][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ pantheon.world[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Erin Hallissy; Charlie Goodyear (4. april 2001). «DNA Links '70s 'East Area Rapist' to Serial Killings / Evidence suggests suspect moved to Southern California». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 11. april 2019. 
  3. ^ Henry K. Lee (24. april 2002). «Convict focus of 'night stalker' probe». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 11. april 2019. 
  4. ^ Andrew Blankstein; Jonathan Dienst; Corky Siemaszko (25. april 2018). «Golden State Killer: Ex-cop arrested in serial murder-rape cold case». NBC News (engelsk). Besøkt 11. april 2019. 
  5. ^ Jakob Hansen (25. april 2018). «Kæmpe gennembrud i USA: Mand anholdt for 12 drab og 45 voldtægter». EkstraBladet (dansk). Besøkt 11. april 2019. 
  6. ^ «Mistenkt for å være «Golden State Killer»: Kan få dødsstraff». VG. NTB. 11. april 2019. Besøkt 11. april 2019. 
  7. ^ Ryan Lillis; Dale Kasler; Anita Chabira; Sam Stanton (27. april 2018). «'Open-source' genealogy site provided missing DNA link to East Area Rapist, investigator says». The Sacramento Bee (engelsk). Besøkt 11. april 2019. 
  8. ^ [1]
  9. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. april 2007. Besøkt 28. april 2018. 
  10. ^ «East Area Rapist/Original Night Stalker». Arkivert fra originalen 4. mai 2016. Besøkt 28. april 2018. 
  11. ^ Mike Dello Stritto (16. november 2006). «Local Rape Case Unsolved After 3 Decades». CBS Sacramento (engelsk). Arkivert fra originalen 20. juli 2007. Besøkt 11. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]