Goharshadmoskéen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Goharshadmoskéen
Goharshad Mosque - 1977.jpg
Posisjon

Goharshadmoskéen
36°17′15″N 59°36′53″Ø

Goharshadmoskéen er en stor moské i Mashhad i Razavi-Khorasan-provinsen nordøst i Iran. Den ble bygget under timurid-dynastiet i første del av 1400-tallet. Moskéen tjener i dag som bønnerom i bygningskomplekset som betegnes som «Imam Rezas helligdom».[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Moskéen ble bygget på ordre fra Goharshad Begum som var gift med den mektige timuridherskeren Shah Rukh i 1418. Arkitekten var Ghavameddin Shirazi som var ansvarlig for mange av Shah Rukhs store bygninger, og bygningsarbeidere, konstruktører og dekoratører ble importert fra Shiraz og Isfahan.

Moskéen ble noe ombygd under safavidene og qajar-dynastiet. Den har fire iwaner (inngangsportaler) og en gårdsplass som måler 50 ganger 55 meter. Kuppelens høyde er 43 meter. Det har også en shabestan, et underjordisk, mer avkjølt lokale til bruk på sommeren. Flere inskripsjoner i mosaikk nevner navnet på safavidiske herskere som Shah Abbas, Shah Soltan Hussayn og Shah Soleyman, og som beskriver deres hengivenhet til helligdommen og deres bidrag til moskéen.

Den doble, forgylte kuppelen på moskéen ble delvis ødelagt av krigshandlinger 29. mars 1912 da Mashhad ble utsatt for russisk artilleriangrep. I 1960 ble det fastslått at kuppelen sto i fare for å falle sammen etter ytterligere skader under et opprør i 1935 og flere jordskjelv. Etter ordre fra shah Muhammed Reza Pahlavi ble mosaikken tatt ned og den ytre kuppelen revet og erstattet av en ny i armert betong. Mosaikken ble deretter satt tilbake. I 1960-årene ble også den østre iwanen revet og gjenoppbygd med det opprinnelige utseende.

Etter den islamske revolusjonen i 1979 ble helligdommen utvidet. En ny gårdsplass, Sahn-e-Qods, ble anlagt på baksiden av Goharshadmoskéen der basarene en gang hadde vært.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arthur Upham Pope (1965). Persian Architecture: The Triumph of Form and Color. New York. ISBN 978-0-8076-0308-6.