Godepert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Godepert
Født645Rediger på Wikidata
PaviaRediger på Wikidata
Død662[1]Rediger på Wikidata
Pavia[2]Rediger på Wikidata
Far Aripert IRediger på Wikidata
Søsken PerctaritRediger på Wikidata
Barn RaginpertRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Origo Gentis Langobardum
Den langobardiske jernkrone

Godepert, født ca. 645, død 662, var konge over Det langobardiske kongerike sammen sin bror Perctarit fra 661 til sin død året etter. De etterfulgte sin far Aripert I som konger. Godepert styrte fra Pavia, mens Perctarit hadde sitt hovedsete i Milano.

Langobardene[rediger | rediger kilde]

Langobardene var et germansk folkeslag som utvandret sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[3] På Godeperts tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakum som hadde oppstått etter Vestromerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550. Det langobardiske kongeriket i Italia varte fram til slutten av det 8. århundre.

Religionsstriden[rediger | rediger kilde]

De mindreårige brødrene Godepert og Perctarit overtok styret i 661 da faren, kong Aripert I, døde. At styret ble delt var enestående i langobardenes historie. Brødrene har tilsynelatende engasjert seg i eller blitt brikker i et religionspolitisk spill. Aripert hadde vært katolsk-vennlig og i opposisjon til sin forgjenger, den ariansk-vennlige kong Rodoald. Godepert etablerte sitt styre i det ariansk-dominerte Pavia (tidligere kalt Ticinum) mens Perctarit styrte fra det katolsk-dominerte Milano.[4] De to brødrene kom raskt i strid med hverandre, og Godepert søkte støtte hos Grimuald, hertugen av Benevento. Godeperts utsending til Benevento, hertug Garipald av Torino drev nå sitt eget spill og ba i stedet Grimuald om selv å ta kontrollen i Det lombardiske riket. Grimuald samlet en hær og dro til Pavia, angivelig for å hjelpe Godepert og for å gifte seg med Godeperts søster som han var blitt lovet. Møtet mellom de to endte imidlertid med at hertugen drepte Godepert i 662, angivelig egenhendig.[5] Hertugen jaget deretter Godeperts bror Perctarit ut av Milano og utropte seg selv til konge av Lombardia.

Perctarit kom senere tilbake og overtok kongemakten da Grimuald døde i 671. Godepert selv skal ha etterlatt seg en mindreårig sønn ved navn Raginpert[5] som senere (i 701) tilranet seg kongemakten for en kort periode.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co. 
  • Paulus Diaconus (1897). Langobardernes Historie (dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for historiske kildeskrifters oversættelse. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Aripert I 
Konge av langobardene
sammen med Perctarit

(661–662)
Etterfølger:
 Grimuald