Go-En’yū

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Go-En’yū
Emperor Go-En'yū detail.jpg
Keiser (tenno) Go-En’yū, illustrasjon fra 1492
Født11. januar 1359
Død6. juni 1393 (34 år)
Ektefelle Tsūyōmonin no Itsuko
Far Go-Kōgon
Mor Fujiwara no Nakako
Søsken Nakamikado
Barn Go-Komatsu
Beskjeftigelse Hersker
Nasjonalitet Ashikaga-shōgunatet, Japan

Keiser Go-En’yū (japansk: 後円融天皇, Go-En’yū tennō, født 11. januar 1359; død 6. juni 1393) var den femte av Ashikaga-tronpretendentene (skjønt dette uttrykket ikke er helt det treffende) ved det nordlige hoff under nord- og sørhoffenes tid. Han gjorde krav på den keiserlige trone fra 9. april 1371 til 24. mai 1382. Hans personlige navn var Ohito (緒仁).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Genealogi[rediger | rediger kilde]

Han var annen sønn av den fjerde keiser av nordhoffet, Go-Kōgon. Den eldste av Go-Kōgons sønner ble buddhistprest og falt med dette ut av arvefølgen. Hans mor var Fujiwara Nakako (藤原仲子), datter av Hirohashi Kanetsuna (広橋兼綱).

  • Hustru: Itsuko (厳子), datter av Sanjō Kimitada (三条公忠)
    • første sønn: keiserlige prins Motohito (幹仁親王) (swnere keiser Go-Komatsu)
    • første datter: keiserlige prinsesse Keiko (珪子内親王)
  • Hoffdame Fujiwara Imako (藤原今子)
    • annen sønn: Keiserlige prins ?? (道朝親王)

Keiser[rediger | rediger kilde]

I 1371 fikk han per keiserlig dekret rangen shinnō (親王), rller keiserlig prins, og ble dermed en potensiell arving og tronfølger. Umiddelbart etter dette ble han - på grunn av farens keiser Go-Kōgons fratreden - så keiser. Det heter at det bestod uenighet om kronprinsen mellom keiser Go-Kōgon og hans forgjenger ved nordhoffet, keiser Sukō. Med støtte fra Hosokawa Yoriyuki, som utøvde kontrollen over shogunatet, ble Go-Kōgons sønn keiser ved nordhoffet.

Fra 1374 regjerte hans far Go-Kōgon de facto videre, som klosterkeiser. I 1368 ble Ashikaga Yoshimitsu utnevnt til shogun. Under hans beskyttelse ble det keiserlige hoff stabilisert.

I 1382 takket keiser Go-En’yū av, til fordel for keiser Go-Komatsu, og trakk seg tilbake til et kloster. Uten reell makt gjorde han opprør, prøvde å ta sitt eget liv, og beskyldte Ashikaga Yoshimitsu og sin egen hustru Itsuko for ekteskapsbrudd.

I 1392 ble det sluttet fred med sørhoffet, og med det var Nanboku-cho-tiden over. Den 6. juni 1393 døde Go-En'yū.

Eranavn under Go-En'yūs regjeringstid[rediger | rediger kilde]

  • Nordhoffet:
    • Ōan
    • Eiwa
    • Kōryaku
    • Eitoku
  • Südhof
    • Kentoku
    • Benchū
    • Tenju
  • Kōwa

Rivaler ved sørhoffet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]