Go-En’yū

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Go-En’yū
Emperor Go-En'yū detail.jpg
Keiser (tenno) Go-En’yū, illustrasjon fra 1492
Født11. jan. 1359Rediger på Wikidata
Død6. juni 1393Rediger på Wikidata (34 år)
Beskjeftigelse HerskerRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle Tsūyōmonin no Itsuko, 正親町三条実音の娘 (後円融天皇の後宮), Q110892255Rediger på Wikidata
Far Go-KōgonRediger på Wikidata
Mor Fujiwara no NakakoRediger på Wikidata
Søsken NakamikadoRediger på Wikidata
Barn Go-KomatsuRediger på Wikidata
Nasjonalitet Ashikaga-shōgunatet, JapanRediger på Wikidata
Signatur
Go-En’yūs signatur

Keiser Go-En’yū (japansk: 後円融天皇, Go-En’yū tennō, født 11. januar 1359; død 6. juni 1393) var den femte av Ashikaga-tronpretendentene (skjønt dette uttrykket ikke er helt det treffende) ved det nordlige hoff under nord- og sørhoffenes tid. Han gjorde krav på den keiserlige trone fra 9. april 1371 til 24. mai 1382. Hans personlige navn var Ohito (緒仁).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Genealogi[rediger | rediger kilde]

Han var annen sønn av den fjerde keiser av nordhoffet, Go-Kōgon. Den eldste av Go-Kōgons sønner ble buddhistprest og falt med dette ut av arvefølgen. Hans mor var Fujiwara Nakako (藤原仲子), datter av Hirohashi Kanetsuna (広橋兼綱).

  • Hustru: Itsuko (厳子), datter av Sanjō Kimitada (三条公忠)
    • første sønn: keiserlige prins Motohito (幹仁親王) (swnere keiser Go-Komatsu)
    • første datter: keiserlige prinsesse Keiko (珪子内親王)
  • Hoffdame Fujiwara Imako (藤原今子)
    • annen sønn: Keiserlige prins ?? (道朝親王)

Keiser[rediger | rediger kilde]

I 1371 fikk han per keiserlig dekret rangen shinnō (親王), rller keiserlig prins, og ble dermed en potensiell arving og tronfølger. Umiddelbart etter dette ble han - på grunn av farens keiser Go-Kōgons fratreden - så keiser. Det heter at det bestod uenighet om kronprinsen mellom keiser Go-Kōgon og hans forgjenger ved nordhoffet, keiser Sukō. Med støtte fra Hosokawa Yoriyuki, som utøvde kontrollen over shogunatet, ble Go-Kōgons sønn keiser ved nordhoffet.

Fra 1374 regjerte hans far Go-Kōgon de facto videre, som klosterkeiser. I 1368 ble Ashikaga Yoshimitsu utnevnt til shogun. Under hans beskyttelse ble det keiserlige hoff stabilisert.

I 1382 takket keiser Go-En’yū av, til fordel for keiser Go-Komatsu, og trakk seg tilbake til et kloster. Uten reell makt gjorde han opprør, prøvde å ta sitt eget liv, og beskyldte Ashikaga Yoshimitsu og sin egen hustru Itsuko for ekteskapsbrudd.

I 1392 ble det sluttet fred med sørhoffet, og med det var Nanboku-cho-tiden over. Den 6. juni 1393 døde Go-En'yū.

Eranavn under Go-En'yūs regjeringstid[rediger | rediger kilde]

  • Nordhoffet:
    • Ōan
    • Eiwa
    • Kōryaku
    • Eitoku
  • Südhof
    • Kentoku
    • Benchū
    • Tenju
  • Kōwa

Rivaler ved sørhoffet[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]