Gnav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen handler om spillet Gnav, for artikkelen om poltergeisten i Harry Potter-bøkene, se: Gnav (Harry Potter)
Gnav
Gnavbrikker i tre.
Antall spillere2–20
Aldersgruppe5+[1]
ForberedelsestidLav
Spilletid30–45 min.
StrategiLav
VanskelighetsgradLav
TilfeldighetHøy

Gnav er en betegnelse på både et kortspill og et brikkespill. I nyere tid er gnav kanskje mest kjent som et kortspill, men i Norge og i Danmark utviklet det seg også en variant som spilles med brikker.[2] Navnet gnav er sannsynligvis en etterligning av kattens mjau – på italiensk: gnao (utt.: njao) – etter kortet eller brikken med bilde av katt.

Spillet oppstod i Italia og spredte seg blant annet til Tyskland. Der fikk det navnet Vogelspiel etter kortet med bildet av en gjøk. Av samme grunn heter det Cucu i Italia. I Sverige kalles kortspillet «kille-spill».

Til Norge kom spillet i det 17. århundre, i dansketiden. Det var danske embedsmenn som brakte spillet med seg. På den tiden ble det spilt både med kort og brikker. Brikkespillet oppstod sannsynligvis under Christian VI (1730–1746), pietistkongen. I sin regjeringstid innførte han forbud mot kortspill, men gnavspillets popularitet blant menigmann gjorde at spillet fikk et nytt liv som brikkespill.[2]

Gnav har vært spilt i flere varianter. Reglene kan variere fra distrikt til distrikt. Nå spilles gnav med 42 kort/brikker med 21 ulike symboler, to av hver (i synkende verdi):

  • Gjøken
  • Dragonen
  • Katten
  • Hesten
  • Huset
  • Romertallene XII til I eller 12 til 1
  • 0
  • Potten
  • Uglen
  • Narren

Karl Uchermanns kortstokker[rediger | rediger kilde]

Forlaget Damm introduserte i 1888 både en gnav-kortstokk og et nytt sett med gnavbrikker på det norske markedet.[2][3] Spillene ble svært populære, og da Damm noen år senere bestemte seg for å endre designet på gnavstokken, gikk dette oppdraget til den norske maleren og illustratøren Karl Uchermann. Hans nye kortstokk kom på markedet i 1893.[2][3]

Kortspillet «Hypp»[rediger | rediger kilde]

I Norge ble det utviklet et annet kortspill som spilles med gnavkort; det andre spillet kalles «Hypp».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christina Tveit (13. desember 2013). «Holder liv i kulturhistorisk brikkespill». Aust Agder Blad. Besøkt 10. januar 2021. 
  2. ^ a b c d Marthe Glad Munch-Møller (2015). «Gnavspill : Hvordan det hele begynte» (PDF). Lokalhistorisk magasin Nr. 03, 2015. Landslaget for lokalhistorie (LLH), Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Institutt for historiske studier, NTNU Trondheim. 
  3. ^ a b Nordheim, Terje (1991). Norske kortleikar 1752-1990. Oslo: Samlaget. s. 173. ISBN 82-521-3108-5. OCLC 85078470. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]