Gluecifer
| Gluecifer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Opphav | Oslo, Norge (2005) | ||
| Periode | 1994–2005, 2018- | ||
| Sjanger | Hardrock | ||
| Aktive år | 1994– | ||
| Plateselskap | Sony | ||
| Nettsted | http://www.gluecifer.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Biff Malibu Captain Poon Raldo Useless Danny Young Peter Larsson | |||
| Tidligere medlemmer | |||
| Sindre Wexelsen Goksøyr Anders Møller Jon Average Stu Manx | |||
| Andre forhold | |||
Gluecifer er et rockeband fra Oslo som ble stiftet i 1994.
Medlemmene i bandet hadde vokst opp i Bærum men bodde i Oslo. Der hadde de fartstid blant annet fra band som Piledriver og The O-Men. Arne Skagen, som spilte i bandet under pseudonymet Captain Poon, hadde gjort seg bemerket som gitarist i Blitz-hardcore bandet Angst. Gluecifer debuterte i 1995 med vinyl-singelen God’s Chosen Dealer og albumet Nineteen Inches of Rock året etter. I 1997, med albumet Ridin' the Tiger, etablerte Gluecifer seg som et av Skandinavias viktigste hardrockband sammen med svenske The Hellacopters og norske Turboneger.[1] I 2000 ga de ut albumet Tender Is the Savage som ble nominert til året rockealbum under Alarmprisen 2001.[2]
Det var imidlertid først i 2002 at de fikk virkelig stor suksess. Etter å ha skrevet under ny platekontrakt med Sony, gav de ut singelen «Easy Living», som ble bandets første på VG-listen Topp 20. Albumet Basement Apes kom ut senere samme år, og fikk en svært god mottakelse av både kritikere og publikum. Albumet solgte i 17 000 eksemplarer og nådde andreplass på VG-listen Topp 40. For albumet ble bandet nominert til både Spellemannprisen 2002 og Alarmprisen 2003 i kategorien rock.[3][4]
Suksessen ble fulgt opp i 2004, da bandet gav ut albumet Automatic Thrill. Dette albumet ble også svært godt mottatt, og ble raskt deres mest solgte album. Igjen ble bandet nominert i klassen rock under både Spellemannprisen 2004 og Alarmprisen 2005 for albumet.[5][6]
Gluecifer etablerte seg etter hvert også i utlandet. Spesielt i Tyskland hadde de suksess. I 2005 laget bandet soundtracket til den norske filmen Izzat. Låten het «Desolate City», og ble også utgitt som singel.
Sommeren 2005 offentliggjorde bandet at det skulle oppløses fordi vokalist Frithjof Jacobsen (Biff Malibu) og gitarist Rolf Yngve Uggen (Raldo Useless) ikke var motiverte til å fortsette.[7] En 11 år lang karriere ble avsluttet med avslutningskonserter både Tyskland, Spania og Norge. Den siste konserten før oppløsingen ble holdt 28. oktober 2005 i New York.
I november 2017 kom nyheten om at bandet gjenforenes, med blant annet opptreden under Azkena Rock Festival i Spania i 2018.[8]
Medlemmer[rediger | rediger kilde]
- Biff Malibu (Frithjof Jacobsen) – vokal (1994-)
- Captain Poon (Arne Skagen) – gitar (1994-)
- Raldo Useless (Rolf Yngve Uggen) – gitar (1996-)
- Danny Young – trommer (1997-)
- Peter Larsson – bass (2017–)
Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]
- Kåre João Pedersen – gitar (1994–1995)
- Sinduru Khan (Sindre Wexelsen Goksøyr) – gitar (1995–1996)
- Glueros Bagfire (Anders Møller) – trommer (1994–1997)
- Jon Average (Jon Hærnes) – bass (1994–2000)
- Stu Manx (Stig Amundsen) – bass (2000-2005)
Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]
- Album
- Nineteen Inches of Rock (1996)
- Ridin' the Tiger (1997)
- Soaring With Eagles at Night to Rise With the Pigs in the Morning (1998)
- Head to Head Boredom (1999)
- Respect the Rock America (1999), med The Hellacopters
- Tender Is the Savage (2000)
- Basement Apes (2002)
- Automatic Thrill (2004)
- Kings of Rock – B-Sides and Rarities 1994–2005 (2009)
- Singler/Splitt/EP-er
- «Gluecifer» (1995)
- «Dick Disguised as Pussy» (1996)
- «Dambuster»/«Scratch Fever» (1997)
- «Leather Chair»/«Hot Seat» (1997)
- «Shitty City»/«Max's Kansas City» (1997)
- «Respect the Rock» (1997), med The Hellacopters
- «Electric Frankenstein vs. Gluecifer» (1998), med Electric Frankenstein
- «Get the Horn»/«Thunder & Lightning» (1998)
- «Rock'n'Roll Asshole»/«Evil Matcher» (1998)
- «Go Away Man»/«Rockthrone» (1998)
- «Lard Ass Hagen»/«Son of a Good Family» (1998)
- «Mano-a-mano»/«Remedy» (1998)
- «Get That Psycho Out of My Face»/«Drifting Away» (1999)
- «Lord of the Dusk»/«Titanium Sunset» (1999)
- «Gary O'Kane» (1999)
- «The Year of Manly Living»/«Wham Bam Thank You Mam» (1999)
- «The Murder City Devils/Gluecifer» (1999), med The Murder City Devils
- «The General Says Hell Yeah!»/«Get That Psycho Out of My Face» (2000)
- «I Got a War» (2000)
- «Get the Horn» (2000)
- «Easy Living»/«Ape & Essence» (2002)
- «Easy Living» (2002)
- «Losing End» (2002)
- «Reversed EP» (2002)
- «A Call from the Other Side» (2003)
- «Here Come the Pigs» (2004)
- «Shaking So Bad» (2004)
- «Desolate City» (2005)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Gluecifer-comeback solgte ut på sekunder». aftenposten.no. 8. desember 2017. Besøkt 23. desember 2023.
- ^ «Alarm Awards nominasjonene». puls.no. 5. februar 2001. Besøkt 23. desember 2023.
- ^ «Nominert til Spellemann». vg.no. 6. januar 2003. Besøkt 23. desember 2023.
- ^ «Alarm-kandidatene er klare». ballade.no. 3. desember 2002. Besøkt 23. desember 2023.
- ^ «Her er Spellemann-nominasjonene». ballade.no. 7. januar 2005. Besøkt 23. desember 2023.
- ^ «Alarm: De nominerte». dagsavsien.no. 4. februar 2005. Besøkt 23. desember 2023.
- ^ «Gluecifer oppløses». nrk.no. 12. juli 2005. Besøkt 23. desember 2023.
- ^ Europa Press: Artistslipp for Azkena Rock Festival (21. november 2017)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Gluecifer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gluecifer på Internet Movie Database
- (en) Gluecifer på Discogs
- (en) Gluecifer på MusicBrainz
- (en) Gluecifer på Songkick
- (en) Gluecifer på Last.fm
- (no) Gluecifer på Rockipedia
- (en) Gluecifer på AllMusic
