Gloster Grebe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gloster Grebe

Gloser Grebe ble utviklet av Gloster Aircraft Company fra Gloster Grouse (et eksperimentelt fly senere utviklet som et skolefly). Det var Royal Air Forces første jagerfly etter Første verdenskrig og ble tatt i bruk  i 1923.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

I 1923 endret Gloster et Gloster Sparrowhawk, jagerfly som ble brukt til opplæring. Endringen omfattet nye vinger for å teste et foreslag fra sjefkonstruktør Henrik Folland,. Det kombinerte en høy og tykkere øvre vinge med en tynnere lavere vinge for å kombinere et høyt løft under takeoff med mindre drag.[1] Etter at Goose viste at den nye layouten var en suksess bestilte det britiske luftfartsministerium tre prototyper jagerfly basert på Grouse (som var avledet  fra Follands Nieuport Nighthawk jagerfly fra 1919), men med en 350 hk Armstrong Siddeley Jaguar III stjernemotor. Den ble betegnet som «Nighthawk (tykk-vinget)».[2][3]

Flyet i bruk[rediger | rediger kilde]

Grebe ble tatt i bruk av RAF i oktober 1923: Grebe var populære i RAF, den var mye raskere enn Snipe som den erstattet. Den var også veldig lett å operere.[4] Et problem med Grebe var at vingen vibrerte på grunn av det store overhenget utenfor stagene mellom vingene, noe som førte til at alle RAF flyet ble utstyrt med et ekstra v-stag som støttet den ytre øvre vingen.[5] Et annet problem var Jaguar-motoren, som var tung og upålitelig, ble ofte utsatt for å ta fyr i luften.[6]

Tilsammen 133 Grebe ble pensjonert fra RAF i 1929 og delvis erstattet med Gloster Gamecock, som  i hovedsak var utviklet fra Grebe, (Glosters jagerfly var revolusjonerende. Det siste i rekken var den berømte Gloster Gladiator (som viste seg å stå sin prøve i aprildagene i Norge i 1940)

En enkelt Grebe ble gitt til New Zealand av Sir Henry Wigram, og deretter ytterligere to Grebe ble kjøpt av New Zealand Permanent Air Force, forløperen til Royal New Zealand, Air Force. De ble tatt i bruk i mars 1928 og var i bruk i mer enn ti år, fram til midten av 1938. De to siste ble brukt som skolefly helt til de havarerte i 1943–1944.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ James 1971, s. 89.
  2. ^ James 1971, s. 97.
  3. ^ Grønn og Swanborough 1983, s. 2.
  4. ^ Goulding 1986, s. 22.
  5. ^ Mason 1992, s. 162.
  6. ^ James 1971, s. 100.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Goulding, James. Interceptor: RAF Single-Seat Multi-Gun Fighters. London: Ian Allen, 1986. ISBN 0-7110-1583-X.
  • Green, William and Gordon Swanborough. «The Era-Ending Gamecock». Air Enthusiast, Twenty-one, April–July 1983. ISSN 0143-5450.
  • James, Derek N. Gloster Aircraft since 1917. London: Putnam, 1971. ISBN 0-370-00084-6.
  • James, Derek. «Aeroplane Database. The Gloster Grebe». Aeroplane, August 2009, Vol 37 No 8. pp. 61–73. ISSN 0143-7240.
  • Mason, Francis K. The British Fighter since 1912. Annapolis, Maryland, USA: Naval Institute Press, 1992. ISBN 1-55750-082-7.
  • Thetford, Owen. Aircraft of the Royal Air Force 1918–1957. London:Putnam, First edition 1957.
  • Thetford, Owen. «On Silver Wings — Part 4». Aeroplane Monthly, January 1991, Vol 19 No 1. pp. 10–16. ISSN 0143-7240.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gloster_Grebe&oldid=22857838»