Gllogoc

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gllogoc

Våpen

Kart over Gllogoc

LandKosovo Kosovo
DistriktPriština
StatusKommune og by
TidssoneCET (UTC+1)
Befolkning64 674
Høyde over havet592 meter
Politikk
OrdførerRamiz Lladrovci (PDK)

Gllogoc
42°37′0″N 20°54′0″E

Gllogoc (albansk) eller Glogovac (serbisk) , er en by og kommune som ligger i Pristina-Distriktet i sentrum av Kosovo.

Geografi og befolkning[rediger | rediger kilde]

Kommunen Gllogoc ligger sentralt i Kosovo, mellom fjellet Çiçavica i øst og Drenica-fjellene i nord og vest. Hovedveien fra Pristina til Peć krysser kommunen.

I et veikryss på landsbyen Komorani , finnes en mindre vei som strekker seg nordover fra motorveien, passerer gjennom byen Gllogoc og fortsetter til Skenderaj. Det finnes totalt 36 landsbyer i kommunen, inkludert byen Glogovac. Kommunens befolkning før NATO-bombingen i 1999 var på cirka 58,579 som besto av primært albanere, med et lite antall av serbere og andre minoriteter byen Gllogoc. Ingen minoriteter ble igjen i kommunen, og dermed reflekterer Gllogoc en mono-etnisk samfunn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Toget passerer "Guri i Plakes" i Dobroshec

Kommunen Gllogoc ble etablert før andre verdenskrig. Under Jugoslavia, var den økonomiske veksten lav. I det siste har det vært en gradvis forbedring i økonomien, jordbruken, utdanningen, helsetjenesten og industrien. Utviklingen av kommunen har også påvirket bygging av utdanningssystemet, helsetjenesten og service-systemet. Landbruket ble spesielt utviklet etter konstruksjonen av irrigasjonssystemet "Iber Lepenci". Økonomien ble også bedre etter konstruksjonen av industrifeltet "Ferronikeli"

Før og under Kosovokrigen (1998-99), hadde den etnisk albanske separatistgruppen Kosovos frigjøringshær (KLA) en sterk grad av innflytelse og under krigen kontrollerte store deler av kommunen. Drenica, inkludert kommunen Gllogoc, fikk dermed store negative følger. Under krigen var det forekomster av massakrer utført av jugoslaviske styrker. Massegraver ble senere gravd opp i et forsøk på å skjule forbrytelser.[1][2]

Tjenester, media og organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Internett[rediger | rediger kilde]

Den sterkeste lokale internettleverandørene i området før i tida var KUJTESA.Andre selskaper som "Sky-Net", "Galaktika" og andre ble etablert etter krigen og er noen av områdets ledende internettleverandører for tiden.

Lokale og internasjonale frivillige organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Tilstedeværelsen av internasjonale ikke-statlige organisasjoner i kommunen er uendret. Antall internasjonale frivillige organisasjoner er redusert, mens deres aktivitetsnivå kan bli beskrevet som beskjeden. Bare den Internasjonale Røde Kors-Komiteen (ICRC) fortsetter å være basert i Gllogoc mens noen andre internasjonale organisasjoner som arbeider i Gllogoc er hovedsakelig basert i Pristina. Disse inkluderer sveitsiske CARITAS og den danske flyktningsråden (DRC). De mest fremtredende lokale ikke-statlige organisasjonene er "Mother Theresa Society" (MTS), og "Rådet for forsvar av menneskets rettigheter og friheter". KLA Krigsveteran-assosiasjonen, KLA Handikappede-assosiasjonen, Venner av KPC, Pensjonist-Assosiasjoen, Gllogoc hørselshemmede-assosiasjonen, og den såkalte "Bukoshi Fond" er aktive også veldig aktive i kommunen

Lokale medier[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen lokale aviser, med unntak av to midlertidige magasiner "Realiteti" (ungdomsmagasin) og "Spektri" (lokal magasin). Det finnes allikevel fire korrespondenter som er bosatt i Gllogoc som arbeider for større aviser som er baserte i Pristina. Det finnes to radiostasjoner, "Radio Drenasi 92.1"  som kringkastinger i regionen, og "Radio Dodona" som i øyeblikket ikke er i bruk for ukjente årsaker, og det finnes en lokal TV-stasjon som heter "Star TV".

Politiet, sivil beskyttelse, og militær tilstedeværelse[rediger | rediger kilde]

Politiet i Gllogoc har vært under tilsynet av KPS siden Juli 2003. 15 UNMIK-offiserer er i Gllogoc for å assistere politiet og gi råd til dem. Antall KPS er 99. De er alle kosovoalbanere. Den norske delen av Kosovo-styrken (KFOR) ble tatt over av den finske bataljonen i KFOR i juli 2003. Det finske laget har støtte fra samfunnet, og har god samarbeid med UNMIK-politiet, FNs sivile administrasjon, OSCE og andre medlemmer fra det internasjonale og lokale samfunnet.[trenger referanse][trenger referanse]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

UNMIK, KFOR og ikke-statlige organisasjoner er de største arbeidsgiverne i kommunen, mens flertallet av befolkningen er ansatte i ikke-produktive, små, private bedrifter som kiosker, bilvask og bensinstasjoner. De fleste bedrifter er offisielt registrerte med UNMIK. Gllogoc er en landbruks-basert, rural kommune med hvete og mais som det primære avlinger. Før krigen, dominerte et sosialt-eid landbruksbedrift produksjon av landbruksvarer, men den  ble ødelagt. Konsekvensen av dette er at en stor del av det dyrkelige landet blir ikke brukt per dags dato. Ferronikel-fabrikken har gitt jobber til mer enn 2000 mennesker på toppen av sin produksjon i 1988. Tunge skader ble påført på anlegget i løpet av krigen i 1999, slik at den blie ubrukelig. Likevel, ble den privatisert og renovert slikk at den bidrar til infrastrukturen i byen Gllogoc med strøm, inkludert med vannkilde og et strømnett. Den store utviklingen i byen skjedde da kjøpesentret "Trade Centre" ble bygget i sentrum. Kommunen spilte en sentral rolle i hele prosessen ved koordinere finansiering, bygging og drift av prosjektet. "Trade Centre" inneholder 134 butikker og kontorer for små bedrifter. To bedrifter driver med steinbrudd ved Korrotice e Ulet og Cikatove e Vjeter som fortsatt er i drift[trenger referanse]

Det finnes fire nikkelgruver som opererer i territoriet til Gllogoc: Čikatovo, Dushkaja, Gllavica og Suke.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Sosiale tjenester, helse, og utdanning[rediger | rediger kilde]

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

  • Jakup Krasniqi - Tidligere styreformann for Kosovos nasjonalforsamling
  • Izet Ibrahimi - Tidligere ordfører i Gllogoc, professor i metallurgi
  • Rifat Kukaj - Kjent dikter, forfatter av mange barnebøker
  • Iljaz Prokshi - Forfatter

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «A Kosovo Chronology». PBS. Besøkt 4. juli 2012. 
  2. ^ «Serbs accused of clearing mass graves». BBC News. 18. mai 1999. Besøkt 4. juli 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]