Gjenforsikring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gjenforsikring eller reassuranse er en praksis hvor et forsikringsselskap selv beskytter seg mot tapsrisiko ved å tegne en forsikring der man overlater deler av sine forpliktelser til andre forsikringsselskaper. Dette er spesielt vanlig for selskaper som risikerer store utbetalinger ved ulykker, blant annet innen shipping.

Typer reassuranse[rediger | rediger kilde]

Fakultativ reassuranse er reassuranse som gjelder for en enkelt risiko. Ved denne typen reassuranse vurderes hvert enkelt forsikrede objekt individuelt.[1] En av fordelene med denne typen reassuranse er at den individuelle vurderingen øker sannsynligheten for en riktig risikopris. En av ulempene er at den individuelle vurderingen øker administrasjonskostnadene.

Ved proporsjonal reassuranse dekker reassurandøren en fast andel av hvert krav fra den forsikrede parten.[2]

Ved ikke-proporsjonal reassuranse dekker reassuranseselskapet utbetalinger over en på forhånd avtalt sum. De to hovedformene for ikke-proporsjonal reassuranse er excess of loss og stop loss.

Excess of loss reassuranse brukes for å forsikre seg mot store enkeltskader. Reassuranseselskapet forplikter seg til å dekke en skade hvor utbetalingen er over en bestemt størrelse. Det er ofte også bestemt en øvre grense for hvor mye reassuranseselskapet skal dekke av en skade.[3]

Stop loss reassuranse dekker summen av alle skader som inntreffer i løpet av en tidsperiode dersom disse tilsammen overstiger et avtalt nivå. Reassurandøren har som regel avtalt en øvre grense for hvor mye den skal betale.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [Jon Gleditsch: Reassuranse i Skadeforsikring, 1986, p. 10]
  2. ^ [Bjørn Sundt: An Introduction to Non-Life Insurance Mathematics, 1999, p. 25]
  3. ^ [Jon Gleditsch: Reassuranse i Skadeforsikring, 1986, p. 30]
  4. ^ [Jon Gleditsch: Reassuranse i Skadeforsikring, 1986, p. 32]