Giuseppe de Majo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Giuseppe de Majo (de Majo, Majo, Maio; født 5. desember 1697 i Napoli; død 18. november 1771 samme sted) var en italiensk komponist fra senbarokken. Komponisten Gian Francesco de Majo var hans sønn.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Giuseppe de Majo ble tatt opp ved Conservatorio della Pietà dei Turchini allerede i niårsalderen. Hans første lærer var secondo maestro Andrea Basso, senere fikk han undervisning av primo maestro Nicola Fago. de Majo avsluttet utdannelsen i 1718.

I 1725 debuterte han som operakomponist med buffaen Lo finto laccheo som ble oppført i Teatro dei Fiorentini. Den 9. mail 1736 ble han utnevnt til vikarierende organist ved det napolitanske hoffkapellet og til viseorganist august året etter. I 1745 ble de Majo etter påtrykk fra Johann Adolf Hasse og dronning Maria Amalia Leonardo Leos etterfølger som kongelig hoffkapellmester. de Majo, som hadde denne posten til sin død, konsentrerte seg nå om kirkemusikk og skrev kun få sceneverk.[2]

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Sceneverk[rediger | rediger kilde]

  • Lo finto laccheo (commedia, 1725, Napoli)
  • Lo vecchio avaro (commedia, libretto av Francesco Antonio Tullio, 1727, Napoli)
  • La milorda (commedia, 1728, Napoli)
  • Erminia (commedia, libretto av Bernardo Suddumene, basert på diktet Gerusalemme liberata av Torquato Tasso, 1729, Napoli)
  • La baronessa, ovvero Gli equivoci (commedia, libretto av Bernardo Suddumene, 1729, Napoli)
  • Egeria (favoletta, libretto av G. Torriani, 1732, Napoli)
  • Arianna e Teseo (opera seria, libretto av Pietro Pariati, 1747, Napoli)
  • Il sogno d'Olimpia (serenata, libretto av Ranieri de' Calzabigi, basert på diktet Orlando furioso av Ludovico Ariosto, 1747, Napoli)
  • Semiramide riconosciuta (opera seria, libretto av Pietro Metastasio, 1751)
  • Il napolitano nelli fiorentini (farsa)

Andre verk[rediger | rediger kilde]

  • «Concerto per 2 violini» (1726)
  • «Concerto per violoncello e archi» (1726)
  • «Audite coeli per 2 cori» (1732)
  • «Dixit per 8 voci»
  • Agata (Oratorio per 4 voci e coro, 1752, Gallipoli)
  • «Mottetto per l'anime del Purgatorio per 5 voci e orchestra» (1754)
  • «Salve regina per soprano e strumenti»
  • «Kyrie e Gloria per 5 voci e strumenti»
  • 6 kantater

Referanser[rediger | rediger kilde]