Giuseppe Di Donna
| Giuseppe Di Donna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. aug. 1901[1] Rutigliano | ||
| Død | 2. jan. 1952 (50 år) Andria | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1924–), katolsk biskop (1940–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–) Kongedømmet Italia (–1946) | ||
Giuseppe Di Donna O.SS.T. (født 23. august 1901 i Rutigliano i Puglia i Italia; død 1. januar 1952 i Andria) var medlem av trinitariene, misjonær, og til slutt katolsk biskop av Andria.[2][3]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Giuseppe Di Donna, den yngste av ni barn i en velstående familie, sluttet seg til trinitarianerordenen i en alder av elleve år. I 1916 ble han sendt til Livorno som novise, og tilbrakte år med studier i Roma fra 1918.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest den 18. mai 1924 av kardinalvikar Basilio Pompilj. Fra 1926 var han misjonær på Madagaskar. Han utførte sitt apostolat i byen Miarinarivo i høylandsregionen Itasy, hvor han bidro til den materielle og åndelige utvikling i regionen.
Biskop av Andria
[rediger | rediger kilde]Pave Pius XII utnevnte ham til biskop av Andria den 2. februar 1940, etter at Di Donna allerede hadde returnert fra trettens års misjonvirke i Afrika i 1939 på pavens anmodning. Han ble ordinert til biskop den 31. mars 1940 av kardinal Raffaele Carlo Rossi, sekretær for Kongregasjonen for Troslæren. Medkonsekrerende var erkebiskop Celso Benigno Luigi Costantini, sekretær for Kongregasjonen for Troens utbredelse, og Francesco Petronelli, erkebiskop av Trani-Barletta-Bisceglie.
De første årene av hans bispetid var preget av Andre verdenskrig og alvorlige konflikter mellom bønder og godseiere, der han forsøkte å megle.
Han hadde personlig sympati for de fattigere bøndene. I sitt hyrdebrev L’Edificio sociale, utsendt i 1944, understreket han viktigheten av veldedig arbeid, spesielt i lys av krigsårenes virkninger.[4] Den 1. mai 1946 publiserte han et kort, nesten katekismelignende, dialogbasert verk, Sulla vera natura del Comunismo (=Om kommunismens sanne natur). Ved siden av dette viktige doktrinære verket fremmet han sosiale saker: italienske kristne arbeiderforeninger Associazioni Cristiane Lavoratori Italiani), arbeiderkooperativer og barnehjem.
Di Donna utførte sine plikter med omhu for å sikre sin hjord på alle vis; han fremmet Azione Cattolica-bevegelsen og rådet prestene sine til å holde hyppige leksjoner i katekese for folk for å gi dem en en bedre forståelse av troen.[2][3][5] I desember 1950 ble det holdt en bispedømmesynode i Andria under biskop Giuseppe Di Donnas ledelse, som spesielt fokuserte på å styrke kristendommen mot de materialistiske ideologier.
Det er blitt sagt at «hans pastorale nestekjærlighet og hans utrettelige arbeid for sosial fred i de vanskelige årene med den ideologiske konflikten etter krigen gjør ham til en av de viktigste skikkelsene i bispedømmet i det tjuende århundre».[6]
Død, saligkåringsprosess
[rediger | rediger kilde]Giuseppe Di Donna døde den 1. januar 1952 i Andria etter lang tids sykdom. Han var da fylt 50 år.
En saligkåringsprosess ble åpnet allerede i 1956. I 1998 anerkjente biskopene i Puglia Di Donnas heroiske dyder, noe som resulterte i at pave Benedikt XVI erklærte ham som en ærverdig Guds tjener den 3. juli 2008. Luigi Renna fungerte som visepostulator i prosessen mellom 2002 og 2009.[7]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Biskop Giuseppe Di Donna (1920–1989) *1969[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ oppført som Giuseppe di Donna, heiligen.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Venerabile Giuseppe Di Donna». Santi e Beati. Besøkt 25. mars 2018.
- ^ a b «CENNI BIOGRAFICI» (PDF). Besøkt 25. mars 2018.
- ^ Arkivert [Date missing] hos fragiuseppedidonna.com [Error: unknown archive URL]
- ^ «Biografia». Fra Giuseppe Di Donna. Arkivert fra originalen 17. april 2016. Besøkt 25. mars 2018.
- ^ Dal sito Beweb - Beni ecclesiastici in web.
- ^ «Rinuncia del Vescovo di Cerignola-Ascoli Satriano (Italia) e nomina del successore». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 1. oktober 2015. Besøkt 9. januar 2022.
- ^ www.catholic-hierarchy.org didon, lest 4. desember 2025