Giovanni Franzoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Giovanni Franzoni
Født 8. november 1928
Varna
Død 13. juli 2017 (88 år)
Canneto Sabino
Yrke Skribent, peace activist
Nasjonalitet Italia

Giovanni Battista Franzoni OSB (opprinnelig Mario, mest kjent som dom Franzoni; født 8. november 1928 i Varna i Bulgaria; død 13. juli 2017[1] i Canneto in Sabina i provinsen Rieti i Italia[2]) var abbed for San Paolo fuori le Mura i Roma, men etterhvert mer kjent som italiensk kristen kommunist og dissiderende katolsk forfatter og teolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giovanni Battista Franzoni var italiener født i Bulgaria. Fit hadde foreldrene flyttet for å arbeide der. Men de flyttet snart tilbake til hjembyen Firenze, og der vokste sønnen opp.

Franzoni begynte sin presteutdannelse ved Almo collegio Capranica i Roma og fortsatte ved benediktinernes Pontificio Ateneo Sant'Anselmo i samme by.

Virke som prest, og senere[rediger | rediger kilde]

Han trådte inn i benediktinerordenen. Han ble presteviet 25. januar 1955 og virket til å begynne med å undervise i hidstorie og filosofi ved det benediktinske kollegium i Farfa.

Han ble 3. mars 1964 valgt til abbed av San Paolo fuori le Mura i Roma, og valget ble bekreftet 11. mars samme år. Han deltok under de to siste sesjoner av Annet vatikankonsil.

Han trakk seg tilbake som abbed i 1973, forlot benediktinerordenen og nedla sitt presteembede. Han engasjerte seg i teologisk kritikk mot paven og Vatikanet. Under sin tid som abbed etablerte han basismenigheter med base i San Paolo, hvorfra han utla Evangeliet i lys av de aktuelle politiske, kirkelige og sosiale situasjoner og med et klart progressivt og marxistisk preg.

Han kunngjorde i 1976 sin intensjon å stille til valg for Det italienske kommunistiske parti, som han hadde meldt seg inn i i juni samme år.[3] Pave Paul VI laiserte ham da, hvorpå han også kunne inngå ekteskap. Han ble gift med Yukiko Ueno, en japansk journalist[4] tilknyttet Sōka Gakkai.

Han forfattet en rekke teologiske verker.

Franzoni var fredsaktivist, som var motstander av den amerikanske væpnede deltagelse i Vietnamkrigen og imot invasjonen av irak i 2003.[5]

Giovanni Franzoni motsatte seg også saligkåringsprosessen for pave Johannes Paul II. I 2005, oppfordret Franzoni og ti andre dissiderende teologer katolikker som var kritiske til helligkåringsprosessen om å tilkjennegi sine innvendinger.[6]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • La terra è di Dio (1973);
  • Omelie a S. Paolo fuori le mura (1974);
  • Il posto della fede (1977);
  • Il diavolo mio fratello (1986);
  • Le tentazioni di Cristo (1990);
  • La solitudine del samaritano (1993);
  • Farete riposare la terra (1996);
  • Giobbe, l'ultima tentazione (1998);
  • Lo strappo nel cielo di carta (1999);
  • Anche il cielo è di Dio (2000);
  • Ofelia e le altre (2001);
  • La morte condivisa (2002);
  • Del rigore e della misericordia (2005)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fernando Vittorino Joannes: Omelie a San Paolo fuori le mura di Don Giovanni Franzoni, Mondadori, Milano, 1974
  • Pier Paolo Pasolini: Scritti corsari, Garzanti, Milano, 1975
  • Francesco Grisi: La protesta di Jacopone da Todi: appunti sulla contestazione religiosa, Trevi editore, Roma, 1976
  • Pier Paolo Pasolini: Descrizioni di descrizioni, Einaudi, Torino, 1979
  • AA.VV: Storia della società italiana', tomo 25, Nicola Teti Editore, Milano, 1981
  • Sergio Lariccia: Stato e chiesa in Italia, 1948-1980, Queriniana, Brescia, 1981
  • Franco Ferrarotti: Studi e ricerche sul potere, Ianua Editrice, Roma, 1982
  • Gigi Moncalvo: Pannella, il potere della parola, Sperling & Kupfer, Milano, 1983
  • Indro Montanelli, Mario Cervi: L'Italia degli anni di fango, Rizzoli, Milano, 1993
  • Marco Antonio Bazzocchi: Pier Paolo Pasolini, Bruno Mondadori, Torino, 1998
  • Aldo Morrone, Michela Mazzali, Amedeo Pistolese: Oltre il colore della pelle: Italia, crocevia di migranti e culture, Bagatto Libri, Roma, 1999
  • Ilario Quirino: Pasolini: sulla strada di Tarso, Marco Editore, Lungro, 1999
  • Enzo Mazzi: Giordano Bruno. Attualità di un'eresia, Centrolibro, Firenze, 1999
  • Aldo Morrone, Michela Mazzali, Maria Cristina Tumiati: La babele ambulante: parole intorno ai mondi che migrano, Sensibili alle Foglie, Roma, 2000
  • Enzo Mazzi: Firenze e Savonarola, Manifestolibri, Roma, 2000
  • Corrado Zunino: Preti contro, Fandango, Roma, 2002
  • Gennaro Cassiani: I giubilei del XIX e XX secolo, Rubbettino, Soveria Mannelli, 2003
  • AAVV: Un anno durato decenni: vite di persone comuni prima, durante e dopo il '68, Odradek, Roma, 2006
  • Giambattista Scirè: Il divorzio in Italia. Partiti, Chiesa, società civile dalla legge al referendum (1965-1974), Bruno Mondadori, Torino, 2007

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ È morto Giovanni Franzoni, uno dei più famosi teologi italiani di sinistra: aveva 88 anni
  2. ^ Muore dom Franzoni, l'ex abate delle Comunità di base che votava Pci, La Repubblica, lest 14. juli 2017
  3. ^ "Pope Defrocks Priest". Ellensburg Daily Record. 5 August 1976. P. 6. GoogleNews. Retrieved 21 July 2009.
  4. ^ Magister, Sandro. "Turnover at St. Paul's Outside the Walls: Here Come the Monks from the Countryside". Trans. Matthew Sherry. Chiesa News. 9 March 2004. Retrieved 21 July 2009.
  5. ^ "Giovanni FRANZONI (1928-vivente)" Donne e uomini di pace — viventi. PeaceLink. Retrieved 21 July 2009.
  6. ^ Pullella, Phillip. "Don't Make John Paul Saint: Dissident Theologians". redOrbit. 6 December 2005. Retrieved 23 July 2009.