Giovanni Domenico Rebiba

Giovanni Domenico Rebiba
Født	16. århundre; San Marco d’Alunzio
Død	6. feb. 1604; Catania
Beskjeftigelse	Katolsk prest, katolsk biskop (1570–)
Embete	Biskop (1570–); bishop of Catania (1595–) ;

Giovanni Domenico Rebiba (født i San Marco d'Alunzio på Sicilia i det spanskstyrte Kongedømmet Sicilia, død 6. februar 1604 i Catania^[1]) var en italiensk katolsk biskop). Han ble den 8. november 1570 utnevnt til biskop av Ortona i Abruzzene i det likeså spanskstyrte Kongedømmet Napoli, og bispeviet den 19. november samme år. Den 11. desember 1595 ble han utnevnt til biskop av Catania, og døde i embedet den 6. februar 1604.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giovanni Domenico (Giandomenico) Rebiba var kardinal Scipione Rebibas nevø.

Ortona[rediger | rediger kilde]

Bare tre måneder etter sin prestevielse ble han valgt til biskop av Ortona i 1570, da pave Pius V gjenopprettet dette historiske bispesetet ved Adriaterhavet. Det var hans onkel, Scipio, som bispeviet ham.^[2] De fleste av de katolske biskoper som lever i dag kan føre sin apostoliske suksesjon tilbake til kardinal Rebiba, forut for ham blekner rekken tilbake til apostlenes tid.

Innlemmelsen av klosteret Treglio og dets besittelser i bispedømmet Ortona fant sted under biskop Giovanni Domenico Rebiba (inntil 1604 gjaldt dette også Campli).

I bispedømmet Ortona fikk Rebiba bygd det monumentale baptisteriet i kirken San Zefirino papa i Villa Caldari. Det er senere blitt bragt til Domkirkemuseet og restaurert der. I 1584 velsignet han grunnstenen for byggingen av Palazzo Farnese i Ortona, bygget etter Margherita av Østerrikes ønske, basert på Giacomo Della Portas tegninger.

Catania[rediger | rediger kilde]

Giandomenicos bror, Prospero Rebiba, titulærpatriark av Konstantinopel, ble senere utnevnt til biskop av Catania av pave Klemens VIII^[3], men han døde før han hadde ankommet for å ta bispesetet i sin besittelse (1593). Det ble da Giandomenico som ble ny biskop der. Han ble overflyttet dit den 24. januar 1596.

I hans embetstid, frem til 6. februar 1604, ble striden rundt Sant'Agatas sanne hjemtrakter avklart av Den hellige stol, men utfallet var til ugunst for borgerne av Palermo.

Biskop Rebiba hadde utilstrekkelige materielle ressurser, men ble assistert av kong Filip II av Spania som ga ham 3000 unser per år in perpetuo.^[4]

Antagelig var det biskop Rebiba som kommisjonerte maleriet Martirio di Sant'Agata (1605) av Filippo Paladini for katedralen i Catania.^[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Secondo il Villabianca (Della Sicilia nobile. Appendice, p. 120), nella nota 19 al cap. IV del lib. IX di Fazello, dec. 1, fo. 390, lo storico abate Amico annotò che il vescovo fosse nativo di Piazza Armerina. Probabilmente alla luce di quanto riportato da padre Giovanni Paolo Chiarandà, gesuita, autore del testo "Piazza, città di Sicilia, antica, nuova, sacra e nobile" (Messina, 1654), che riportava, fra l'altro, un elogio presente all'epoca, all'interno della Cattedrale di Catania: D.O.M. Illustrissimi ac Reverendissimi Domini D. Joannis Ribiba Ortonensis, moxque hujus Clarissimae Urbis Catanae Praesulis dignissimi, nec non Romani Pontificis Assistentis, hoc marmore corpus exanime tegitur. An. 1604, 2. Ind., die. 6 Februarii.
^ brebiba, lest 3. januar 2022
^ Rocco Pirri, Sicilia sacra..., a c. di A. Mongitore - V.M. Amico, 1733, p. 557.
^ Un documento riportato dal Policastro riguarda il pagamento di otto musici « in sino al tempo della sua morte in virtù di mand.te e senza non ostante p. la visita non sia stato ordinato essendo che ne risulti il decoro della Chiesa e Cappella di S.M. e servitio del Culto Divino in detta Cappella ». Cfr. Guglielmo Policastro, La musica ecclesiastica in Catania sotto i Benedettini (1091-1565), «Rivista Musicale Italiana», 52 (1950), p.123.
^ Francesco Ferrara, Storia di Catania..., Catania, 1829, p. 527; Carmelo La Farina, Memorie del dipintor da Firenze Filippo Paladini (1836), ora in id., Intorno alle Belle Arti..., Messina, 2004, p. 181.

[1] Secondo il Villabianca (Della Sicilia nobile. Appendice, p. 120), nella nota 19 al cap. IV del lib. IX di Fazello, dec. 1, fo. 390, lo storico abate Amico annotò che il vescovo fosse nativo di Piazza Armerina. Probabilmente alla luce di quanto riportato da padre Giovanni Paolo Chiarandà, gesuita, autore del testo "Piazza, città di Sicilia, antica, nuova, sacra e nobile" (Messina, 1654), che riportava, fra l'altro, un elogio presente all'epoca, all'interno della Cattedrale di Catania: D.O.M. Illustrissimi ac Reverendissimi Domini D. Joannis Ribiba Ortonensis, moxque hujus Clarissimae Urbis Catanae Praesulis dignissimi, nec non Romani Pontificis Assistentis, hoc marmore corpus exanime tegitur. An. 1604, 2. Ind., die. 6 Februarii.

[2] rebiba, lest 3. januar 2022

[3] Rocco Pirri, Sicilia sacra..., a c. di A. Mongitore - V.M. Amico, 1733, p. 557.

[4] Un documento riportato dal Policastro riguarda il pagamento di otto musici « in sino al tempo della sua morte in virtù di mand.te e senza non ostante p. la visita non sia stato ordinato essendo che ne risulti il decoro della Chiesa e Cappella di S.M. e servitio del Culto Divino in detta Cappella ». Cfr. Guglielmo Policastro, La musica ecclesiastica in Catania sotto i Benedettini (1091-1565), «Rivista Musicale Italiana», 52 (1950), p.123.

[5] Francesco Ferrara, Storia di Catania..., Catania, 1829, p. 527; Carmelo La Farina, Memorie del dipintor da Firenze Filippo Paladini (1836), ora in id., Intorno alle Belle Arti..., Messina, 2004, p. 181.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]