Giovanni Battista Zupi
| Giovanni Battista Zupi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. nov. 1589[1] Catanzaro | ||
| Død | 26. aug. 1667[1] (77 år) Napoli | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, matematiker | ||
Giovanni Battista Zupi eller Zupus (født 2. november 1589 (eller 1590) i Catanzaro i kongedømmet Napoli, død 26. august 1667 i Napoli) var en italiensk astronom, matematiker og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han oppdaget planeten Merkurs faser[2] og planeten Jupiters overflatiske bånd.
Livsløp[rediger | rediger kilde]
Den 7. september 1608 inntrådte Giovanni Battista Zupi i novisiatet hos de neapolitanske jesuitter. I 1610 fulgte han kurset i retorikk ved Pizzofalcone-kollegiet i Napoli Deretter fulgte studier ved Collegio Massimo, og fra 1613 til 1616 tok han filosofistudiet. Etterpå bar det ikke straks videre med teologien. Det antas at det var nå, mellom 1616 og 1618, at han viet seg til de matemqatiske studer, De hadde han ved det neapolitanske kollegium under Giovanni Giacomo Staserio. Fra skoleåret 1618-19 fulgte de teologiske studier.
Etter studiene ble han sendt for å undervise i filosofi ved jesuittenes kollegium i Vibo Valentia, der han var fra 1622 til 1626.
Før det nye skoleår begynte 1626-27 vendte han tilbake til Napoli. I 1628 døde faren hans, og fette nødsaget at han dro tilbake til hjembyen for å ta seg av slektens interesser. Farens hus ble slik kjernen i kollegiet i denne by, men allerede i 1632 ble det av ordensinterne grunner overflyttet til Cosenza. Dette var en uvelkommen utvikling for pater Zupa, som nå ville tilbake til Napoli.
Han kom tilbake til Napoli til skoleåret 1632-33, og tok over lærestolen i matematikk ved kollegiet der. Han beholdt den i 25 år. Det var først ved utgangen av skoleåret 1657-58 at han ble fritatt for undervisningsplikten. Han forble i noen tid i omgivelsene, nå som prefekt for de lavere skoler, og ble så flyttet over till professhuset, der han døde i 1667.
Astronomiske oppdagelser[rediger | rediger kilde]
Giovanni Battista Zupi var en fremragende astronomisk observatør.
I 1639 ble Zupus den første til å oppdage at planeten Merkur hadde orbitale planetariske faser, akkurat som månen og Venus. Hans observasjoner demonstrerte at planeten kretset rundt Solen. Han gjorde denne oppdagelsen ved hjelp av et teleskop han selv hadde utviklet. Dette var bare 30 år etter Galileos første teleskop, og Zupis var noe mer kraftig.
Giovanni Riccioli (1598-1671), en annet astronom tilhørende jesuittordenen, gjengav detaljene rundt denne oppdagelsen i sitt verk Almagestum Novum .[2]
Giovanni Battista Zupi samarbeidet med advokaten og astronomen Francesco Fontana (1580-1656), som benyyttet et teleskop bestående av to konvekse linser. I sin bok Novae Coelestium fastslår Fontana at Zupi var den første til å observere de horisontale båndene på overflaten av planeten Jupiter.[2]
Krateret Zupus på Månen er oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b books.google.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Virginia Trimble, Thomas R. Williams, Katherine Bracher, Richard Jarrell, Jordan D. Marché, F. Jamil Ragep: Biographical Encyclopedia of Astronomers, Springer Science & Business Media, 2007, ISBN 978-0-387-30400-7,s. 1268-1348 https://books.google.es/books?id=t-BF1CHkc50C&pg=PA1268
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- British Astronomical Association: Who's Who in the Moon. Memoirs of the British Astronomical Association, Volume 34, Part 1 (1938).