Gilles de Rais

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gilles de Rais
Gillesderais1835.jpg
FødtGilles de Montmorency-Laval
september 1405 (juliansk)
Champtocé-sur-Loire
Død26. oktober 1440 (juliansk)
Nantes
Gravlagt Notre-Dame-des-Carmes
Far Guy II de Laval-Rais
Beskjeftigelse Militær, seriemorder
Nasjonalitet Frankrike
Signatur
Gilles de Raiss signatur

Gilles de Rais (også Retz eller Rays) eller Gilles de Montmorency-Laval (født september/oktober 1405 i Champtocé-sur-Loire i Frankrike, død 26. oktober 1440 i Nantes) var en fransk adelsmann og Jeanne d'Arcs soldatkammerat.[1]Han vitnet under tortur og ble dømt for å torturere, voldta og myrde flere små barn.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Krigshelt[rediger | rediger kilde]

Den unge adelsmannen kjempet med Frankrikes nasjonalhelgen Jeanne d'Arc ved slaget ved Orléans under hundreårskrigen i kampen mot engelskmennene, og ble en av Jeannes nærmeste venner. Senere ble Jeanne d'Arc anklaget for kjetteri og henrettet.

Gilles de Rais ble belønnet for sine dåder på slagmarken ved å bli utnevnt til marskalk av Frankrike. Han var da 24 år gammel.

Den stilige unge helten var en populær figur i det franske kjendislivet. For å ytterligere forøke sin status produserte han et teaterstykke om erobringen av Orléans. Jeanne d'Arcs innsats ble nedtonet og de Rais spilte seg selv på teaterscenen i en handling som opphøyde ham till helgenrollen. Stykket ble en fiasko og de Rais trakk seg tilbake fra offentligheten.

Trolldomskunst og menneskeoffer[rediger | rediger kilde]

Greve de Rais begynte nå å flytte meget rundt. Han hadde 24 gods rundt om i Frankrike. Han hevdet livet ut at han var en troende kristen, men i sin tilbaketrukkede tilværelse var han begynte å intreressere seg for svartekunster. Han søkte hjelp fra Frankrikes mest beryktede djevledyrkere for å gjennomføre sine kompliserte riter. Gilles de Rais begynte også å frembære menneskeofre. Unge uskyldfulle jenter eller gutter ble ansett som de mest passende.

Under disse makabre mord oppdaget de Rais at selve drepingen gav ham en større opplevelse enn de dramatiske ritene. Det rennende blodet og ofrenes klageskrik gjorde ham uhyre opphisset.

Oppdagelse og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Etterhvert begynte rykter å gå rundt enstøingen de Rais. Til slutt ble folkesnakket så høylydt at kirkens menn, som en gang hadde hegnet om de de Rais foretok undersøkelser. Jean, biskop av Nantes, ble utpekt til granskningsleder. Han var en hardfør mann, og lot ingen mistenkt slippe før de hadde fortalt hva de visste. Snart hadde biskopen fått ut av de Rais' tjenere den ene forskrekkelige historien etter den andre.

Den 13. september 1440 ble Gilles de Rais arrestert og anklaget for barnemord og svartekunster.

De Rais tilstod alt under tortur, men mente ikke desto mindre at han var en god kristen, og at han var blitt tvunget til mordene av en ond kraft.

Den 26. oktober 1440 ble Gilles de Rais henrettet ved halshugging og hans kropp deretter brent på bål.

Legender[rediger | rediger kilde]

Karakteren Barbe bleue (blåskjegg) fra de franske 1600-talls eventyrene Contes de ma mère l’oye, antas å være bygget på bretonske eventyr, som igjen bygger på historiene om Gilles de Rais.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]