Gilles Kepel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gilles Kepel
Født30. juni 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Paris[5]
BeskjeftigelseStatsviter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad (1982) (utdannet ved: École des hautes études en sciences sociales)[6]
Utdannet vedSciences Po
École des hautes études en sciences sociales (–1982) (doktorgradsveileder: Olivier Carré, akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: sosiologi)[6]
Lycée Louis-le-Grand
Doktorgrads-
veileder
Olivier Carré[6]
FarMilan Kepel[7]
NasjonalitetFrankrike
Medlem avInstitut universitaire de France
Utmerkelser
6 oppføringer
Lysenko Prize (2001)[8][9]
Prix Pétrarque de l'essai (2013)
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2015)[10]
Offiser av Æreslegionen (2022)[11]
Offiser av Den kulturelle fortjenstorden (2012)

Gilles Kepel (født 30. juni 1944 i Paris) er en fransk politolog og spesialist på islam og samtidens arabiske verden. Han er professor ved Sciences Po og er medlem av Institut universitaire de France.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Kepel ble uteksaminert i filosofi og arabisk[12] fra l'Institut d'études politiques de Paris ved avdelingen for internasjonale forhold[13]. Han har to doktorgrader, én i sosiologi[14] og én i statsvitenskap[15]. Han har undervist ved New York University og Columbia University i 1955 og 1996. Han hadde Philippe Roman-stillingen (professor of History and International Relations) ved London School of Economics fra 2009 til 2010.

Etter først å ha fulgt et klassisk utdanningsløp, begynte han å ta opp arabisk i 1974. Etter å ha blitt uteksaminert (diplômé) i filosofi og engelsk, gjorde han seg ferdig med sine studier av arabisk ved Institut français de Damas (Damaskus) i 1978, og ble endelig uteksaminert fra Science Po i 1980.

Kepel har spesialisert seg på islamistiske bevegelser i samtiden, og har hatt et opphold på tre år ved Centre d’études et de documentation économiques, juridiques et sociales (CEDEJ) i Egypt, der han ledet undersøkelser på bakken for sin doktorgradsavhandling. Den forsvarte han i 1983, og den handlet om de islamistiske bevegelsene i Egypt, og førte til utgivelsen av hans første bok, Le prophète el le pharaon.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Le Prophète et Pharaon. Les mouvements islamistes dans l'Égypte contemporaine, La Découverte, Paris, 1984 ; gjenutgitt på serien « Folio histoire », Gallimard, Paris, 2012
  • Les Banlieues de l'islam. Naissance d'une religion en France, Seuil, Paris, 1987
  • La Revanche de Dieu. Chrétiens, juifs et musulmans à la reconquête du monde, Seuil, Paris, 1991 ; réed. augmentée på serien « Points », Seuil, 2003
  • À l'ouest d'Allah, Seuil, Paris, 1994 ; gjenutgitt på serien « Points », Seuil, 1995
  • Jihad. Expansion et déclin de l'islamismeGallimard, Paris, 2000 ; 2e édition refondue et mise à jour, på serien « Folio actuel », Gallimard, 2003
  • Chronique d'une guerre d'Orient, Gallimard, Paris, 2002
  • Fitna. Guerre au cœur de l'islam, Gallimard, Paris, 2004 ; gjenutgitt på serien « Folio actuel », Gallimard, 2007
  • Terreur et martyre. Relever le défi de civilisationFlammarion, Paris, 2008 ; gjenutgitt på serien « Champs actuel », Flammarion, 2009
  • Banlieue de la République. Société, politique et religion à Clichy-sous-Bois et Montfermeil, Gallimard, Paris, 2012
  • Quatre-vingt-treize, Gallimard, Paris, 2012
  • Passion arabe, Gallimard, Paris, 2013
  • Passion française. La voix des cités, Gallimard, Paris, 2014
  • Passion en Kabylie, Gallimard, collection Témoins, 2014 Le livret accompagne la publication sous coffret de Passion arabe et de Passion française.
  • Qui est Daech ?, avec Edgar MorinRégis DebrayMichel OnfrayOlivier WeberJean-Christophe Rufin et Tahar Ben Jelloun, éd. Philippe Rey, 2015
  • Terreur dans l'Hexagone, Genèse du djihad français, avec Antoine Jardin, Gallimard, Paris, 2015
  • La Fracture, co-édition Gallimard / France Culture, Paris 2016

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 35090[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031042, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 19548[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 26246[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Aktuálně.cz, magazin.aktualne.cz, utgitt 30. desember 2022, besøkt 5. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.clubdelhorloge.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Le Club de l'Horloge : trente ans de combat pour les idées politiques (1974-2004), side(r) 154-155[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ NOR PREX1510485D[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ NOR PRER2216139D[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Entretien : Gilles Kepel. Passion arabe - Site Gallimard». www.gallimard.fr (fransk). Besøkt 23. juli 2017. 
  13. ^ Po, Alumni Sciences. «l'Association des Sciences-Po - Fiche profil». www.sciences-po.asso.fr. Besøkt 23. juli 2017. 
  14. ^ «Le Mouvement islamiste dans l'Egypte de Sadate / Gilles Kepel - Sudoc». www.sudoc.fr. Besøkt 23. juli 2017. 
  15. ^ «Gilles Kepel, Professeur des universités à Sciences Po | Sciences Po école doctorale». www.sciencespo.fr (fransk). Arkivert fra originalen 7. januar 2017. Besøkt 23. juli 2017.