Gilbert N. Lewis
| Gilbert N. Lewis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gilbert Newton Lewis 23. okt. 1875[1][2][3][4]  Weymouth[5] | ||
| Død | 23. mars 1946[1][2][3][4] (70 år) University of California, Berkeley | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, fysiker, universitetslærer, sakprosaforfatter | ||
| Akademisk grad | Physical chemist | ||
| Utdannet ved | Harvard University Massachusetts Institute of Technology | ||
| Doktorgrads- veileder | Theodore William Richards | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (1940–)
National Academy of Sciences Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Willard Gibbs-prisen (1924)[6]
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1934) Davymedaljen (1929)[7] Utenlandsk medlem av Royal Society (1940)[8] Silliman minneforelesninger (1925) William H. Nichols Medal (1921)[9] | ||
| Arbeidssted | University of California, Berkeley Massachusetts Institute of Technology | ||
| Fagfelt | Fysikalsk kjemi | ||
| Doktorgrads- studenter | Harold Clayton Urey Joseph Edward Mayer John Chipman Simon Freed[10] William N. Lacey[11] | ||
Gilbert Newton Lewis (født 25. (eller 23.)[12] oktober 1875, død 23. mars 1946)[13][14] var en amerikansk fysikalsk kjemiker og tidligere dekan for College of Chemistry ved University of California, Berkeley.[15][16] Lewis var mest kjent for sin oppdagelse av den kovalente bindingen og sitt begrep om elektronpar; hans Lewis prikkstrukturer og andre bidrag til valensbåndsteori har formet moderne teorier om kjemisk binding. Lewis bidro med suksess til kjemisk termodynamikk, fotokjemi og isotopseparasjon, og er også kjent for sitt konsept med syrer og baser.[17] Lewis forsket også på relativitet og kvantefysikk, og i 1926 laget han begrepet "foton" for den minste enheten av strålingsenergi.[18][19]
Lewis ble født i 1875 i Weymouth, Massachusetts. Etter å ha mottatt doktorgraden i kjemi fra Harvard University og sine studier i utlandet i Tyskland og Filippinene, flyttet Lewis til California i 1912 for å undervise i kjemi ved University of California, Berkeley, hvor han ble dekan for College of Chemistry og tilbrakte resten av livet med dette som syssel.[15][20] Som professor inkorporerte han termodynamiske prinsipper i kjemi-læreplanen og reformerte kjemisk termodynamikk på en matematisk streng måte som var tilgjengelig for vanlige kjemikere. Han begynte å måle de frie energi knyttet til flere kjemiske prosesser, både organiske og uorganiske. I 1916 foreslo han også sin teori om binding og la til informasjon om elektroner i det periodiske systemet for de kjemiske elementene. I 1933 startet han sin forskning på isotopseparasjon. Lewis jobbet med hydrogen og klarte å rense en prøve av tungtvann. Han kom opp med sin teori om syrer og baser, og jobbet i fotokjemi de siste årene av sitt liv.
Selv om han ble nominert 41 ganger, vant G. N. Lewis aldri Nobelprisen i kjemi, noe som resulterte i en stor Nobelpris-kontroversitet.[21][22][23][24][25] På den annen side veiledet og påvirket Lewis mange nobelpristagere ved Berkeley, inkludert Harold Urey (Nobelprisen i 1934), William F. Giauque (Nobelprisen i 1949), Glenn T. Seaborg (Nobelprisen i 1951), Willard Libby (Nobelprisen i 1960) , Melvin Calvin (1961 Nobelpris) og så videre, og gjorde Berkeley til et av verdens mest prestisjefylte sentre for kjemi. [26][27][28][29][30] 23. mars 1946 ble Lewis funnet død i sitt laboratorium i Berkeley hvor han hadde jobbet med hydrogencyanid; mange postulerte at årsaken til hans død var selvmord.[23] Etter Lewis ’død fulgte barna hans karriere innen kjemi, og Lewis Hall på Berkeley-campus er oppkalt etter ham.[20]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gilbert-N-Lewis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 36283, oppført som Gilbert Newton Lewis[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Gilbert Newton Lewis, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0037091[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Льюис Гилберт Ньютон, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ chicagoacs.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 217[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.newyorkacs.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ ProQuest document ID 301774920[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Gilbert N. Lewis | American chemist». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ Joel H. Hildebrand (1958). «Gilbert Newton Lewis» (PDF). Biographical Memoir. Washington D.C., USA: National Academy of Sciences.
- ^ «Gilbert Newton Lewis | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ a b «University of California: In Memoriam, 1946». texts.cdlib.org. Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ «Gilman Hall University of California, Berkeley - National Historic Chemical Landmark». American Chemical Society (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ Davey, Stephen (April 2009). «The legacy of Lewis». Nature Chemistry. 1 (engelsk). 1: 19–19. ISSN 1755-4330. doi:10.1038/nchem.149. Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ «December 18, 1926: Gilbert Lewis coins “photon” in letter to Nature». www.aps.org (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ Lewis, Gilbert N. (November 1908). «LIX. A revision of the fundamental laws of matter and energy». The London, Edinburgh, and Dublin Philosophical Magazine and Journal of Science. 95 (engelsk). 16: 705–717. ISSN 1941-5982. doi:10.1080/14786441108636549. Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ a b «Lewis Hall | Disability Access & Compliance». dac.berkeley.edu. Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ «Nomination Archive, Gilbert N Lewis». NobelPrize.org (engelsk). Nobelprisorganisasjonen. 1. april 2020. Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ «Gilbert N. Lewis». Atomic Heritage Foundation (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ a b DelVecchio, Rick (5. august 2006). «WHAT KILLED FAMED CAL CHEMIST? / 20th century pioneer who failed to win a Nobel Prize may have succumbed to a broken heart, one admirer theorizes». SFGate (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ «December 18, 1926: Gilbert Lewis coins “photon” in letter to Nature». www.aps.org (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ Jensen, William B. (5. oktober 2017). «The Mystery of G. N. Lewis’s Missing Nobel Prize». I Strom, E. Thomas. ACS Symposium Series (engelsk). 1262. American Chemical Society. s. 107–120. ISBN 978-0-8412-3251-8. doi:10.1021/bk-2017-1262.ch006. Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ «Gilman Hall University of California, Berkeley - National Historic Chemical Landmark». American Chemical Society (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1949». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ «Research Profile - Willard Frank Libby». Lindau Nobel Mediatheque (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ «Gilbert Newton Lewis | Lemelson-MIT Program». lemelson.mit.edu. Arkivert fra originalen 11. april 2020. Besøkt 3. oktober 2020.
- ^ Harris, Harold H. (November 1999). «A Biography of Distinguished Scientist Gilbert Newton Lewis (Lewis, Edward S.)». Journal of Chemical Education. 11 (engelsk). 76: 1487. ISSN 0021-9584. doi:10.1021/ed076p1487. Besøkt 3. oktober 2020.