Gilbert Grosvenor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gilbert Grosvenor
Født28. okt. 1875[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Konstantinopel
Død4. feb. 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Cape Breton
BeskjeftigelseFotograf, journalist, fotojournalist Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedAmherst College
Robert College
Worcester Academy
EktefelleElsie May Grosvenor
FarEdwin A. Grosvenor[5]
MorLillian Hovey Grosvenor[5]
SøskenEdwin Prescott Grosvenor
BarnMelville B. Grosvenor[5]
Mabel H. Grosvenor[5]
Elsie Alexandra Carolyn Myers[5]
NasjonalitetUSA
GravlagtRock Creek Cemetery[6]
UtmerkelserCarl Sagan Award for Public Understanding of Science (1995)
Pugsley Medal (1956)
Honorary doctor of the University of Miami (1944)[7]

Gilbert Hovey Grosvenor (/ˈɡroʊvnər/; født 28. oktober 1875, død 4. februar 1966) er først og fremst kjent som mangeårig redaktør av National Geographic Magazine og blir regnet som «fotojournalistikkens far». Han var den første hel-tids redaktør av National Geographic Magazine (1899-1954). Grosvenor har æren for å ha bygget magasinet opp til den ikoniske publikasjon det ble. Som president for National Geographic Society hjalp han til med å bygge opp verdens største og mest kjente vitenskapelige organisasjon, godt hjulpet av det som ble lagt i magasinets ambisiøse natur- og kulturelle ekspedisjoner rundt om i verden.[8]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Grosvenor ble født i 1875 til Lilian Vann og Edwin A. Grosvenor[9] i Konstantinopel, Ottomanske Riket, (nå Istanbul, Tyrkia) og utdannet ved Worcester Academy og ved Robert Elementary School.[10] Han studere ved Amherst College og ble uteksaminert med Bachelorgrad Summa cum laude i 1897. mens han bodde i Amherst var Grosvenor og hans tvillingbror Edwin et av de beste tennisspiller-par[11] Grosvenor ble President i National Geographic Society (1920-1954). Grosvenor giftet seg med Elsie May Bell (1878-1964), datter av Alexander Graham Bell. De fikk 7 barn, bl.a. Mabel H. Grosvenor som også fungerte som sekretær for sin bestefar; oppfinneren Alexander Graham Bell. Grosvenors helse forverret seg etter hans hustrus død, og han døde i en alder av 90 år, 4. februar 1966.

National Geographic Society[rediger | rediger kilde]

Grosvenor ble ansatt i 1899 som den første heltidsansatte i National Geographic Society av sin svigerfar, Alexander Graham Bell, foreningens president på den tiden. Han ble til slutt utnevnt til styremedlem, og senere president i National Geographic Society, og var redaktør for magasinet frem til 1954.

Grosvenor forsvarte en politisk nøytral og positiv, fengende journalistikk gjennom to verdenskriger, den Den store depresjonen, og begynnelsen av den Den kalde krigen. Denne stilen ble sett på som nyskapende i de første årene av det 20. århundre. Imidlertid, på 1950-tallet ble Grosvenors stil kritisert for å være stivbent og utdatert. Han og hans medarbeidere (de fleste av dem var i slutten av 60-og 70-årene) ble kritisert for å være konservative, selvtilfredse, og uvillig til å modernisere, og National Geographic's abonnement-tall falt som en konsekvens. Etter 50 år ved roret gikk han av i 1954 i en alder av 78 år

Støtte til National Park Service[rediger | rediger kilde]

Grosvenor første reiste gikk til det vestlige USA i 1915 for å vandre sammen med Stephen Mather i Sierra-fjellene i det som nå er Sequoia nasjonalpark. Grosvenor ble så overveldet av det høye Sierras storhet og sin opplevelse på turen, at han «ble en aktet og livslang venn av Mather og nasjonalparker», ifølge National Park Service's historiker Walter Bielenberg.[12] Etter at han kom tilbake, donerte Grosvenor midler til å kjøpe Giant Forest og la den til Sequoia National Park.

I årevis hadde opposisjonen i Kongressen hindret etableringen av en nasjonal parkorganisasjon. På slutten av 1915, tidlig 1916 møtte Grosvenor Stephen Mather, Horace Albright og andre til å skrive et utkast til «Organic Act», noe som ville skape National Park Service. Han laget så en spesialutgave av National Geographic (april 1916) med tittelen "The Land of the Best" for å fremme viktigheten av parker. Han oppfordret leserne til å støtte opprettelsen av et nasjonalt parksystem. Han og Albright sørget for at alle medlemmer av Kongressen fikk en kopi av utgaven. Denne innsats fungerte, og året etter ble loven endelig vedtatt, en lov som ville etablere National Park Service.[13]

Grosvenor fortsatte sitt engasjement med Nasjonalparker i løpet av de kommende årene. Han ble svært engasjert i å beskytte Katmai vulkansk krater og Valley og Ten Thousand Smokes, og bidro til å etablere Katmai nasjonalpark i 1918.[14]

Annet[rediger | rediger kilde]

Legacy[rediger | rediger kilde]

  • Grosvenor ligger begravet i Rock Creek Cemetery sammen med sin kone og medlemmer av Bellfamilien. Grosvenor Arch, en sandsteins dobbeltbue som ligger i det sørlige Utah er oppkalt etter Gilbert Grosvenor.
  • I1931 kjøpte Grosvenor en eiendom i Coconut Grove, Florida ved siden av sin svoger, David Fairchild. Han kalte denne eiendom Hissar etter den lille byen i Tyrkia hvor han ble født.
  • Etter Fairchilds eiendom Det Kampong ble kjøpt av National Tropical Botanical Garden kjøpte de også Hissar.[17]
  • Grosvenor satt i the Board of Trustees of the University of Miami fra 1944 til 1960.[18]
  • På 1950-tallet kjøpte Grosvenors datter en historisk bygning i Baddeck, Nova Scotia, som hun navnga Gilbert H. Grosvenor Hall til hans ære.

Familie[rediger | rediger kilde]

  • Grosvenors tredje barn, en datter, Dr. Mabel Harlakenden Grosvenor (Beinn Bhreagh, Nova Scotia, 28. juli 1905 – Baddeck, Nova Scotia, 30. oktober 2006), var en kanadisk-fødte barnelege med dobbelt kanadisk-amerikansk statsborgerskap. I flere år var hun sekretær for sin bestefar Alexander Graham Bell,[15] og bodde både i Beinn Bhreagh, Nova Scotia og Washington, D.C.[19] Mabel førte tilsyn med forvaltningen av Bell's kanadiske eiendom ved Beinn Bhreagh, Baddeck, Nova Scotia til sin død, og var også ærespresident Alexander Graham Bell Club (grunnlagt i 1891), Canadas eldste fortsatt eksisterende kvinneklubb. Klubben vokste ut av en sosial organisasjon som ble startet på Beinn Bhreagh av hennes bestemor og navnsøster, Mabel Bell.[20][21]
  • Gilbert Grosvenor var tremenning til USAs President og høyesterettsjustitiarius William Howard Taft.[22]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Grosvenor (etternavn) – for opprinnelsen til familien
  • Monkfrukt eller Balsampære Siraitia grosvenorii, en plante som er oppkalt etter Dr Grosvenor. Som president sørget han for at National Geographic Society bidro finansielt til en vitenskapelig studie av fruktplanten

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gilbert H. Grosvenor, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gilbert-H-Grosvenor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Gilbert Hovey Grosvenor, BNF-ID 122087688[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Gilbert Hovey Grosvenor, Find a Grave-ID 2633, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Gilbert Hovey Grosvenor, SNAC Ark-ID w6d220km, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ National Register of Historic Places nomination form, NRHP ID 77001498, besøkt 1. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ "Dr. Gilbert H. Grosvenor Dies.
  9. ^ "Grosvenor Family Papers".
  10. ^ "Where East Meets West." Arkivert 21. juli 2013 hos Wayback Machine.
  11. ^ http://familytreemaker.genealogy.com/users/l/a/m/M-F-LaMont/GENE3-0072.html
  12. ^ Bielenberg, Warren.
  13. ^ "National Geographic and the U.S. National Parks".
  14. ^ Sontag (editor), William H. (1990).
  15. ^ a b Martin, Sandra.
  16. ^ Cosmos Club blog Arkivert 24. februar 2015 hos Wayback Machine.
  17. ^ "National Tropical Botanical Garden - Kampong - History" Arkivert 4. januar 2012 hos Wayback Machine.
  18. ^ Tebeau, Charlton W. The University of Miami.
  19. ^ Sullivan, Patricia.
  20. ^ Bethune, Jocelyn.
  21. ^ Bethune, Jocelyn.
  22. ^ Grosvenor Family Papers, Manuscript Division, U.S. Library of Congress, 2000, revised April 2010.