Rødkremle

Rødkremle
	Nomenklatur
	Russula emetica; Christiaan Hendrik Persoon, 1796
	Synonymi
	Agaricus russula; Agaricus emeticus; Amanita rubra; Agaricus ruber; Agaricus linnaei var. emeticus; Russula rubra; Melanoleuca russula
	Populærnavn
	Rødkremle, giftkremle
	Hører til
	kremler, ; kremlefamilien, kremleordenen, sopper, ; Opisthokonta, ; eukaryoter, liv
	Økologi
Habitat:	Blandingsskog
Utbredelse:	Europa, Nord-Amerika, Asia, Oseania

Rødkremle (Russula emetica), tidligere kalt giftkremle er en kremle som inntil 2023 var regnet som giftig. Navnet «emetica» spiller på det greske ordet emetike som betyr brekkmiddel.^[1]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Kremle er en skivesopp, det vil si at under soppens hatt er det skiver som oppbevarer sporer, i motsetning til for eksempel rørsopp, der sporene sitter i rør. Rødkremle har en 3–10 cm bred hatt. Hattens utforming kan varierer fra halvkuleformet tidlig til hvelvet og deretter utbredt og svakt nedsunket i midten. Rødkremle er klebrig, glinsende og med en markant rødfarge som kan nærme seg blodrød. Hatten kan ha hvite flekker. Skivene er avrundete, altså de går inn fra kanten av hatten til stilken, og hvite. De regnes som middels tettsittende.^[2] Stilken er typisk 5–8 cm høy og 1–2 cm tykk. Kjøttet er hvitt og sprøtt. Lukten er svak og kan minne om frukt, mens smaken er brennende skarp.^[1]

Rødkremle kan likne på andre kremler, som rød bøkekremle, fjellkremle og grantårekremle. Imidlertid er ingen av disse heller spiselige. Bøkekremle finnes bare under bøk, fjellkremle mister fargen etter hvert og grantårekremle har også rød stilk. Siden rød fluesopp har klar rød hatt og kan miste de hvite prikkene på hatten kan den muligens forveksles med rødkremle. Rød fluesopp har derimot ring på stilken og slire ved basis, noe rødkremle ikke har.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Rødkremle finnes i næringsfattig blandingsskog og barskog. Den er særlig observert i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og Tyskland, men dukker også opp i USA, Canada og Mexico, og noen få tilfeller i Japan, Australia og Colombia.^[3] I Norge er den funnet i hele landet.^[4]

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Rødkremle ble regnet som giftig av soppkontrollører inntil 2023, men endret da status til «spiselig etter avkoking». Kort tid etter ble den forandret til «ikke matsopp».

Mykologiske karakteristika
	Skivesopp
	Hvelvet eller flat hatt
	Tilvokste skiver
	Naken stilk, hvit
	Mycorrhiza

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Side 221, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)
^ Side 237, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011
^ Russula emetica (Schaeff.) Pers., 1 - Global Biodiversity Information Facility
^ Rødkremle Russula emetica (Schaeff. : Fr.) Pers. - Artsdatabanken

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) rødkremle i Encyclopedia of Life
(en) rødkremle i Global Biodiversity Information Facility
(no) rødkremle hos Artsdatabanken
(sv) rødkremle hos Dyntaxa
(en) rødkremle hos Index Fungorum
(en) rødkremle hos MycoBank
(en) rødkremle hos NCBI
(en) Kategori:Russula emetica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Russula emetica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Russula emetica – detaljert informasjon på Wikispecies
Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir rødkremle som «ikke matsopp».

[gulden-1] Side 221, Gro Gulden, Kolbjørn Mohn Jenssen, Jens Stordal: Norsk lommesoppbok, Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1999 (3. opplag)

[egeland-2] Side 237, Inger Lagset Egeland, Steinar Myhr: Norske sopper, 4. reviderte og utvidede utgave, Gyldendal Norsk Forlag, 2011

[3] Russula emetica (Schaeff.) Pers., 1 - Global Biodiversity Information Facility

[4] Rødkremle Russula emetica (Schaeff. : Fr.) Pers. - Artsdatabanken

[1]

[2]

[3]

[4]