Gideälven
| Gideälven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Sverige | ||
| Län | Västerbottens län | ||
| Nedbørfelt | 3 439,895 km²[1] | ||
| Start | Utløp fra Skinnmuddselet | ||
| – Høyde | 275,7 moh. | ||
| – Koord. | 63°59′24″N 18°25′37″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Brattmyrtjärnen | ||
| – Høyde | 468 moh. | ||
| – Koord. | 64°34′52″N 17°21′27″Ø | ||
| – Vannstreng | Brattmyrbäcken, Hacksjön, Gideån, Stor-Mårdsjön, Gransjön, Borgsjön, Lanaträsket, Skinnmuddselet, Gideälven | ||
| Munning | Dombäcksviken ved Husum | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 63°19′49″N 19°08′01″Ø | ||
 Gideälven 63°19′45″N 19°08′15″Ø | |||
Gideälven (sørsamisk: Gïengelenjeanoe)[2] er en elv i Västerbottens län i Sverige. Den har sine kilder ovenfor Hacksjø på Stöttingfjället i Vilhelmina kommune. Elva renner gjennom Åsele og Örnsköldsvik kommuner før den munner i Degerfjärden (også kalt Husumfjärden) i Bottenhavet ved Husum. Elvas nedbørområde omfatter 3 430 km². De største sideelvene er Flärkån, Hemlingsån og Orgån.
Ved Gideälven i Örnsköldsviks kommune finnes tettstedene Gideå og Björna.
Omkring Bodumsjön og Gissjön i Gideälvens nedre del finnes en del jordbruksareal, men ellers renner elva for det meste gjennom skogsområde.[3]
Naturverdier[rediger | rediger kilde]
Sideelva Hemlingsån er naturreservat og Natura 2000-område.
Laks kunne tidligere vandre opp til Björnafallet, men kraftverkutbyggingene ved Gideåbacka og Gideå bruk i begynnelsen av 1900-tallet skapte vandringshinder som påvirket bestanden.[3]
Geofaglige verdier finnes i form av den asymmetriske elvdalen nedstrøms Björna, formet av innlandsisens erosjon, meanderloppet mellom Flärkån og Nyliden samt det store iselvsdeltaet Lockstafältet.[3]
Tømmerfløting[rediger | rediger kilde]
Tømmerfløting har foregått på Gideälven siden Husums sagbruk ble anlagt i den nærliggende Husån i 1787. Til å begynne med fantes ingen demninger, og man måtte basere seg på naturlig flom. Dermed kunne det ta opp til åtte år til å fullføre transporten ned til kysten. Ifra Gideälvens munning ble tømmeret så dratt opp i Husån til Husums sagbruk.[4]
Etter at James Dickson & Co overtok Husums sagbruk i 1846, ble det gjennomført visse rensinger i elva. Planer fantes også for å bygge en kanal ifra Gideälven over Lakamark til Husån for å forenkle transporten til sagbruket. Men dette ble avslått etter klagemål ifra grunneierne. I årene 1865–1870 ble det utført omfattende arbeid for å bygge ut Gideälven til fløtningsled. I 1879 ble Gideå-Husums elvers flottningsförening stiftet med kontor ved Gideå bruk. Samme år ble det anlagt et tømmersorteringsverk i Gideåbacka ved elvas munning. I Gideälvens sideelver og bekker fortsatte rensinger ifra 1880-tallet og framover. I 1905 tilkom en maskin for bunting av tømmerflåter i Gideåbacka for at virket skulle kunne bogseres til sagbruk lenger unna.[4]
I 1874 ble det fløtt 191 284 stokker på Gideälven. Etter hundreårsskiftet 1900 økte flottningen kraftig og oversteg en million stokker i 1905. Fra 1920-tallet ble det fløtt over to millioner stokker, et antall som deretter lå ganske konstant. Enkelte år kunne dog fløtingen overstige tre millioner stokker. Fløtingen i Gideälven opphørte i 1960.[4]
Kraftverk[rediger | rediger kilde]
Fra munningen og opover er Gideälven utbygd med følgende kraftverk:
- Gideåbacka kraftverk ble anlagt 1916–1918 av Mo og Domssjø AB for å forsørge Husums sulfatfabrik med energi. For å sikre vanntilgangen ble Bodumsjön og Gissjön regulert. Et nytt kraftverk erstattet det gamle i 1995, med en normalårsproduksjon på 77 GWh. Dette eies av Statkraft.[5][6]
- Gidböle kraftverk ble anlagt 1995 og har en normalårsproduksjon på 69 GWh. Det eies av Statkraft.[7]
- Gideå bruks kraftverk ble anlagt 1913–1914 av Mo og Domssjø AB for å forsørge Novefors sulfitfabrik med energi.[5][6]
- Gammelby kraftverk i Hemling ble anlagt 1993 og har en normalårsproduksjon på 11 GWh. Det erstattet et mindre anlegg ifra 1919. Kraftverket eies av Statkraft.[7]
- Stennäs kraftverk ble anlagt 1989 og har en normalårsproduksjon på 30 GWh. Det eies av Statkraft.[7]
Vannføringen til kraftverkene i Gideälven reguleres av Skinnmuddselets magasin vest for Fredrika, som ble ferdigstilt i 1989. Ovenfor magasinet er Gideälven ikke utbyggd.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «SMHI Vattenweb». Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut. Besøkt 31. mars 2019.
- ^ «J A Nensén». janensen.ub.umu.se. Besøkt 24. februar 2024.
- ^ a b c . Statens offentliga utredningar, 0375-250X ; 1976:28 (swe). 1976. ISBN 91-38-02863-8.
- ^ a b c Lundström, Otto; Lundström Ester (1966). Bygden kring Gideälven och Husån: samlingar till Grundsunda, Gideå och Björna socknars beskrivningar. (svensk). Husum: Grundsunda hembygdsförening. s. 155-160.
- ^ a b Wik, Harald (1942). Några data om Mo och Domsjö koncernen. (svensk). Uppsala: Almqvist & Wiksell.
- ^ a b Lundström, Otto; Lundström Ester (1966). Bygden kring Gideälven och Husån: samlingar till Grundsunda, Gideå och Björna socknars beskrivningar. (svensk). Husum: Grundsunda hembygdsförening. s. 167.
- ^ a b c d e «Gideälven Moälven Nätraån» (PDF) (svensk). Statkraft. Arkivert fra originalen (pdf) 11. desember 2013. Besøkt 20. september 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sjöberg, Göran (1975). Gideälven. Moälven. Nätraån: inventering av landskapsbild, naturvärden och förutsättningar för rörligt friluftsliv längs tre skogsälvar i Örnsköldsviks kommun. Länsstyrelsen, Västernorrlands län, 0280-1140 ; 1975:15 (swe). Härnösand.
- Johansson, Uno (1976). Björna genom tiderna (swe) (2., utök. uppl. utg.). Björna.
- Sjöberg, Göran (1985). Naturinventering av mellersta Gideälven. Länsstyrelsen, Västernorrlands län, 0280-1140 ; 1985:3 (swe). Härnösand.
- Söderlind, Annika (2000). Lämningar av stenålderskaraktär längs Gideälven och Husån: en studie av lösfynd och boplatser (swe). Umeå: Umeå universitet, Institutionen för arkeologi och samiska studier.