Giclée

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peter Paul Rubens maleri «Flodhest-jakten» printet på papir og lerret med Epsons sjufargesystem som ofte blir kalt giclée.

Giclée (uttales omtrent sji'kléi eller sji'klé) er en metode for å framstille digitale utskrifter av høy kvalitet for billedkunst skrevet ut på blekkskrivere. Betegnelsen er et nyord konstruert av trykkeren Jack Duganne i 1991 og kan også brukes om både teknikken, selve utskriften såvel som skriveren. Metoden ble opprinnelig utviklet sist på 1980-tallet for utskrifter på iris-printere, men betegnelsen har siden blitt tatt i bruk av kunstnere og gallerier om enhver høykvalitets blekkutskrift.

Giclée-metoden krever spesielle, avanserte printere og en kombinasjon av lysekte blekk og syrefritt papir som er garantert av produsenten til å ha en minimums holdbarhet på 60-100 år. Slikt utstyr blir blant annet levert av printerfabrikantene Canon, Epson og Hewlett-Packard. Epson har et sjufargesystem for blekkskrivere, Canon har et tolvfargesystem. Teknikken benyttes av en rekke kunstnere til framstilling av fotografiske forstørrelser og reproduksjon av grafiske arbeider i begrensede opplag. Ordet blir gradvis mer utvannet og erstattet av mer presise ord som digitaltrykk og digital grafikk, men er det eneste internasjonalt kjente ordet for å beskrive en metode der utskriftene av utseende for mange kunstnere erstatter litografi eller silketrykk.

Enkelte definerer giclée-trykk ved at de i tillegg er signert og nummerert.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Digitalprint, reproduksjonsteknikk for digitale bilder
  • Skriver, elektronisk utskrivningsmaskin