Gianni Caproni flymuseum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gianni Caproni flymuseum
Etablert1927
Åpnet1927
Årlig besøkstall9 000
Årsverk6 (2018)[1]
6 (2011)[2]
15 (2015)[3]
2 (2021)[4]
Kart
Gianni Caproni flymuseum
46°01′14″N 11°07′36″Ø
AdresseVia Lidorno 3, Via Lidorno 3, 38123 Trento
Nettstedhttp://www.museocaproni.it/

Gianni Caproni flymuseum (italiensk: Museo dell'Aeronautica Gianni Caproni) er Italias eldste flymuseum. Det ble etablert i 1927 som Museo Caproni av den italienske flypioneren og luftfartsingeniøren, Giovanni Battista «Gianni» Caproni og hans kone, Timina Guasti Caproni.

Museet lå opprinnelig i Taliedo, i hjertet av Milano. Flysamlingen ble flyttet til Venegono Superiore under andre verdenskrig, og utstillingen ble åpnet igjen i Vizzola Ticino (i provinsen Varese) i 1960-årene. På slutten av 1980-tallet flytter muséet til sin nåværende plassering. Dagens museumsbygg ligger 5 km sør for Trento og i tilknytning til Trento Airport og ble åpnet 3. oktober 1992.<[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til museet[rediger | rediger kilde]

Giovanni Battista Caproni, bedre kjent som Gianni Caproni (Arco, 1886 – Roma, 1957) var en sivil- og elektroingeniør fra Trentino, et område i Nord-Italia som var kjent for sine flykonstruksjoner og flere banebrytende fly mellom 1910 og 1913. Små, en-motors fly, som Caproni Ca.1, Ca.6 og Ca.12 var viktige milepæler i den tidlige utviklingen av italiensk luftfart.Under første verdenskrig var Caproni en av de viktigste allierte flyprodusenter, som var ansvarlig for konstruksjon og bygging av store flermotos langtrekkende bombefly som tre-motors Caproni Ca.32, Ca.33, Ca.36 og Ca.40. Disse bombefly var noen av tidens viktigste eksempler på tunge fly. I løpet av mellomkrigstiden med diskusjoner om strategisk bombing fremsatt av Giulio Douhet ble bruken av Caproni bombefly sett på som et viktig landemerke i luftfartens historie.

Gianni Caproni (til venstre) i begynnelsen av det 20. århundre.

Ved slutten av krigen var Caproniselskapet godt etablert, men nedgangen i militære ordrer som fulgte etter slutten på krigen tvang firmaet til å begynne å produsere sivile fly for å holde sin virksomhet i gang. Noen av bombeflyene  ble konvertert til rutefly eller fraktfly. Nye modeller ble utviklet, så vel, som de spesielt utviklede – blant dem Caproni Ca.48, Ca.59 og det bemerkelsesverdige Ca. 60 Transaereo, (som ble testet uten hell og havarerte under den andre testen).

Foruten hans talent for flykonstruksjoner var Gianni Caproni overbevist om viktigheten av å bevare og hedre den historiske arv knyttet til starten og den tidlig utvikling av italiensk luftfart generelt, og til Capronis fly i særdeleshet. Han begynte å samle et omfattende materiale, ikke bare av fly og luftfartsrelaterte gjenstander, men også relevante dokumenter og memorabilia. Fra en tidlig periode samarbeidet Caproni og støttet kunstnere, så vel som å etablere en samling av malerier og andre kunstverk. Hans kone, Timina Guasti Caproni var av samme oppfatning og begge hadde en sterk kunstnerisk sans. Deres samlinger gjenspeiler ikke bare en kjærlighet for luftfartshistorie, men også kunstshistorie. I andre halvdel av 1920-tallet bestemte Caproni og hans hustru seg for å åpne et museum, ment å huse alle de ting de hadde samlet inn. 

I 1927 ble Caproni Museum etablert i Taliedo, ikke langt fra Milano, helt dedikert til flyhustorie, så vel som landets første eierstyrte museum. Museets opprinnelige mål var å bevare elementer av historisk interesse om utvikling av Capronis produksjonsbedrift, men omfanget kom snart til å omfatte alle aspekter av historien om fly, så vel som fasetter av kunst og andre disipliner som hadde en fly-tilkobling.

Mellom juni og oktober 1934, ble en italiensk luftfartsutilling (Esposizione dell'Aeronautica Italiana) avholdt i Milano. Den ble organisert av en komité (Direttorio ordinatore) som Gianni Caproni samarbeidet ved å sende fire fly til utstillingens paviljongen på Kunstplassen (Palazzo dell ' Arte). Det var de eksperimentelle Caproni Ca.1 (den første flyet bygget av Caproni) og Ca.6 (utstilt uten stoff som dekket den uvanlige vingen), monoplanet Ca.18 militære fly og tre-motors biplan Ca.36M bomber.

Utstillingen omfattet også en innovativ og iøynefallende samling med noen av de mest fremtredende italienske kunstnere på den tiden, (blant dem, arkitekten Giuseppe Pagano) som ble en stor suksess. I sin tale fortalte Benito Mussolini at det offisielle Regia Aeronautica museum (Museo storico dell ' Accademia Aeronautica), som på den tiden var plassert i Caserta-Palasset i Sør-Italia, skulle flyttes til Milano og fusjonere med Caproni Museum til det Nasjonale Luftfartsmuseum (Museo Nazionale Aeronautico).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Indagine ISTAT 2018 sui musei e le istituzioni similari, www.istat.it, utgitt 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Indagine ISTAT 2011 sui musei e le istituzioni similari, www.istat.it, utgitt 28. november 2013[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Indagine ISTAT 2015 sui musei e le istituzioni similari, www.istat.it, utgitt 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Indagine ISTAT 2021 sui musei e le istituzioni similari, www.istat.it, utgitt 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Un secolo di storia» (italiensk). Museo dell'Aeronautica Gianni Caproni. Arkivert fra originalen 6. februar 2012. Besøkt 24. februar 2012.