Giacomo Manzù

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giacomo Manzù
Giacomo Manzù 1966b.jpg
Født22. desember 1908
Bergamo
Død17. januar 1991 (82 år)
Roma
Barn Pio Manzù
Beskjeftigelse Billedhugger
Nasjonalitet Italia (19461991), Kongedømmet Italia (19081946)
Medlem av Royal Academy, American Academy of Arts and Sciences, Academia Nacional de Bellas Artes de Argentina
Utmerkelse Lenins fredspris, storkors av Republikken Italias fortjenstorden, Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst (1974)

Passo di Danza, Giacomo Manzù elleve fot bronseskulptur, modellert av konen i Detroit.

Giacomo Manzù, pseudonym gir Giacomo Manzoni (født 22. desember 1908, død 17. januar[1] 1991), var en italiensk billedhugger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Monumento al partigiano (1977), Bergamo. Foto Paolo Monti.

Arbeider i Italia[rediger | rediger kilde]

Manzù ble født i Bergamo, sønn av en skomaker. Med unntak av noen få kveldskurs i kunst var han selvlært (Autodidakt), selv om han senere ble professor. Han begynte med treskulpturer mens han gjorde militærtjeneste i Veneto i 1928; senere, etter et kort opphold i Paris, flyttet han til Milano hvor arkitekten Giovanni Muzio gav ham et oppdrag med å utsmykke kapellet i den katolske kirken, Università Cattolica del Sacro Cuore (1931–1932). I 1933 stilte han ut flere byster ved en trienal i Milano og etter det oppnådde han nasjonal nasjonal popularitet. Året etter hadde han en privat utstilling i Roma sammen med maleren Aligi Sassu, som han delte studio med.

I 1939 begynte Manzù på en serie med bronserelieffer over temaet Jesu død. Arbeidene som ble utstilt i Roma i 1942 ble kritisert av den italienske fascist-regjering og kirken. I 1940 ble han ansatt som lærer ved Accademia di Brera i Milano, men senere flyttet han til Torino. Under andre verdenskrig flyttet Manzù tilbake til Brera og ble der til 1954. Frem til 1960 bodde han i Salzburg. Her møtte han Inge Schabel, hans fremtidige kone som sto modell for utallige portretter, sammen med sin søster Sonja. I 1964 fullførte han Dødens port for Peterskirken i Roma. Samme år flyttet han til Ardea, nær Roma. Stedet heter i dag in Colle Manzù, oppkalt etter ham.

Arbeider i USA[rediger | rediger kilde]

Sent på 1960-tallet begynte Manzù å arbeide som scenograf. I 1987 fullførte han Monument til en Partisan i Bergamo. Hans siste store arbeide var den seks meter høye skulpturen foran FN-bygningen i New York, som ble avduket i 1989. Den kjente fotografen Yousuf Karsh tok et berømt bilde av ham der, i forbindelse med avdukingen.

Hans arbeider er anerkjent av vestlige museer og samlere, i det daværende Sovjetsamveldet, og også i kunstverdenen. Han var en troende katolikk og personlig venn med Pave Johannes XXIII og hadde viktige liturgiske oppdrag for Vatikanet. I de USA fikk han oppdrag av arkitekt Minoru Yamasaki om å utsmykke en bygning i Detroit. Verket ble Steppedanseren (Passo di Danza) som står foran One Woodward Avenue-bygningen. Han utførte også Nymph and Faun. Det er plassert ved i Wayne State Universitys McGreagor Memorial skulpturhave. Manzù døde i Roma i 1991.

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Noen kilder oppgir 18. januar

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]