Giacinto-Boulos Marcuzzo
| Giacinto-Boulos Marcuzzo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. apr. 1945[1] (78 år)San Polo di Piave | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1969–), katolsk biskop (1993–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
Giacinto-Boulos Marcuzzo (født 24. april 1945 i San Polo di Piave i Italia) er en itaiensk katolsk geistlig og emeritert hjelpebiskop i Det latinske patriarkat av Jerusalem.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Giacinto-Boulos Marcuzzo fikk teologisk utdannelse ved det latolske patriarkat Jerusalems presteseminar i Bait Jala, og ble presteviet 22. juni 1969 i Alle nasjoners kirke på Oljeberget i Øst-Jerusalem.
Han var så kapellan i Beit Jala, i Ramallah og så i Malakal sør i Sudan.[trenger referanse]
Årene 1977-1980 studerte Marcuzzo dogmatikk ved Lateranuniversitetet i Roma, og spiritualitet ved Teresianum i Roma, og tok doktorgrad.
Han underviste så ved presteseminaret i Beit Jala, og var dets rektor for en tid.[2] Han underviste også i patrologi og i arabisk kristen litteratur ved Universitetet i Betlehem.[3]
Hjelpebiskop i patriarkatet Jerusalem[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 29. april 1993 til titulærbiskop av Siminina og hjelpebiskop i det latinske patriarkat Jerusalem. Han ble bispeviet i Gravkirken av patriark Michel Sabbah den 3. juli 1993; medkonsekrerende var Hanna Kaldany, hjelpebiskop i Jerusalem, og Eugenio Ravignani, biskop av Vittorio Veneto. Den 29. oktober 1994 ble han titulærbiskop av Emmaüs.
Som hjelpebiskop i patriarkatet var han til 2017 patriarkalvikar for Israel med sete i Nasaret. Den 15. juni 2017 ble han utnevnt av apostolisk administrator av Jerusalem, biskop Pierbattista Pizzaballa, til generalvikar i patriarkatet og til patriarkalvikar for Jerusalem og Palestina.[4]
Den 29. august 2020 innvilget pave Frans hans aldersbetingede anskjedssøknad.[5]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Patriark Michel Sabbah (1933-) *1988
- Patriark Fouad Twal (1940-) *1992
- Biskop Giacinto-Boulos Marcuzzo (1945-) *1993[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ AlKindi, oppført som Giacinto Būlus Marcuzzo, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 97718[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Religious Studies Department - His Excellency Bishop Giacinto-Boulos Marcuzzo». Arkivert fra originalen 21. juni 2010. Besøkt 15. august 2014.
- ^ «Who is Who in the Churches of Jerusalem». Tripod.com. Besøkt 17. mai 2015.
- ^ «Most Rev. Giacinto-Boulos Marcuzzo». catholicchurch-holyland.com. Lateinisches Patriarchat von Jerusalem. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020.
- ^ «Rinunce e nomine (continuazione)». Tägliches Bulletin. Presseamt des Heiligen Stuhls. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020.
- ^ catholic-hierarchy.org marcuzzo, lest 26. desember 2022