Gerrit de Groote

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gerrit de Groote
Eerstesteenlegging Geert Groote Huis.jpg
Født1340
Deventer
Død20. august 1384 (juliansk)
Deventer
Gravlagt Overijssel
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne (13551358)
Beskjeftigelse Teolog
Nasjonalitet Nederlandene

Begynnelsen av Geert Grotes Tidebok

Geert Groote (født 1340 i Deventer, død 20. august 1384 samme sted) var en nederlandsk botspredikant og mystiker.

Groote ble i 1358 magister i Paris og begynte etter en religiøs krig i hjemlandet å preke bedring og omvendelse. Groote angrep verken kirken eller dogmer, men gikk inn for en praktisk kjærlighetsvirksomhet i Jesu etterfølgelse.[trenger referanse] Fra Groote anses den nye fromhetsretning som ble manifestert i Brødrene av felleslivet å ha utgått.[trenger referanse] Til dem som ble dypt påvirket av ham er blant andre Thomas a Kempis, som også skrev en Vita Gerardi Magni.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jacob Cornelis van Slee: «Groote, Gerhard». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 9, Duncker & Humblot, Leipzig 1879, s. 730–733.
  • Jacobus van Ginneken: Geert Groote’s levensbeeld naar de oudste gegevens bewerkt (= Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen. Afdeling Letterkunde: Verhandelingen, Nieuwe reeks, deel 47, No. 2). Noord-Hollandsche Uitgevers Maatschappij, Amsterdam / Harrassowitz, Leipzig 1942.
  • Theodore P. Van Zijl: Gerard Groote, ascetic and reformer (1340–1384). Catholic University of America Press, Washington D.C. 1963.
  • Georgette Épiney-Burgard: Gérard Grote (1340–1384) et les débuts de la Dévotion Moderne (= Veröffentlichungen des Instituts für europäische Geschichte Mainz, 54). Steiner, Wiesbaden 1970.
  • Hans Norbert Janowski (Hg.): Geert Groote, Thomas von Kempen und die Devotio moderna. Walter, Olten 1978, ISBN 3-530-28790-3.
  • Cornelis Los: Van Geert Groote tot Erasmus. De Broeders des gemenen levens en de navolging van Christus. Christofoor, Zeist 1984, ISBN 90-6238-231-2.
  • Rijcklof Hofman: Corpus Christianorum, Continuatio Mediaeualis 235. Brepols, Turnhout 2011.

Kilder[rediger | rediger kilde]