Gerald Francis O’Keefe
| Gerald Francis O’Keefe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. mars 1918[1] Saint Paul | ||
| Død | 12. apr. 2000[1] Davenport | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1944–), katolsk biskop (1961–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of St. Thomas Seminaries of Saint Paul | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Gerald Francis O'Keefe (født 30. mars 1918 i Saint Paul i Minnesota i USA, død 12. april 2000) var katolsk biskop i USA, først som hjelpebiskop for erkebispedømmet Saint Paul i delstaten Minnesota fra 1961 til 1966, så og biskop av bispedømmet Davenport i delstaten Iowa fra 1966 til 1993.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Gerald O’Keefe ble født i Saint Paul i Minnesota til Francis og Lucille (neé McDonald) O’Keefe. Han hadde en yngre søster, Mary, og vokste opp i Wayzata. Faren jobbet som jernbanesignalmann. O'Keefe ble utdannet ved byens offentlige skoler. Han ble uteksaminert fra College of Saint Thomas og studerte til prest ved St. Paul Seminary i St. Paul.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert til prest for erkebispedømmet St. Paul den 29. januar 1944 av erkebiskop John Gregory Murray.[2] O'Keefe ble gitt tjeneste i katedralen i St. Paul og tjenestegjorde en kort periode som lærer ved St. Thomas Military Academy i St. Paul, hvorpå han i erkebispedømmet som visekansellist og deretter kansellist.[3] Han tjenestegjorde også som kapellan i et kloster for benediktinerrnonner.
Hjelpebiskop i St. Paul
[rediger | rediger kilde]Den 5. mai 1961 utnevnte pave Johannes XXIII O'Keefe til titulærbiskop av Candyba og hjelpebiskop av St. Paul. Han ble ordinert av erkebiskop William O. Brady den 2. juli 1961 i katedralen i St. Paul. Biskopene James Joseph Byrne av Boise og Hillary Hacker av Bismarck var medkonsekrerende. Han ble sogneprest for katedralen og i 1962 generalvikar for erkebispedømmet. Mens han var en av hjelpebiskopene i St. Paul, deltok biskop O'Keefe i alle fire sesjoner i Det andre Vatikankonsil.

Biskop av Davenport
[rediger | rediger kilde]Den 20. oktober 1966 ble biskop O'Keefe utnevnt av pave Paul VI til den sjette biskop av Davenport bispedømme. Han ble innsatt 4. januar 1967 av erkebiskop James Joseph Byrne av Dubuque i Davenports Sacred Heart-katedral. Til stede var den største samlingen av katolske hierarki i katedralens historie: fire erkebiskoper, én abbed og 41 biskoper. Det var også 24 protestantiske geistlige, 300 prester, 200 søstre og to lekfolk fra hvert sogn i bispedømmet. For første gang på 22 år fikk kvinner lov til å synge i koret i katedralen, etter å ha blitt forbudt av biskop Ralph Leo Hayes.
I løpet av sine 26 år i Davenport var O'Keefe biskop etter Vatikankonsilet. Prestenes senat hadde blitt opprettet like før han ble utnevnt til bispedømmet. Et søsterråd, som representerte medlemmene av kvinneordener, ble opprettet i 1967, i likhet med lekmannsrådet. I mars 1970 opprettet O’Keefe det første bispedømmelige pastorråd, som favnet medlemmer av presteskapet, ordenene og lekfolket. Et bispedømmelig utdanningsråd ble også opprettet tidlig i hans bispedømmetid. Prosedyrer for rettssikkerhet, anbefalt av Canon Law Society of America, ble innført på slutten av 1960-tallet. I 1978 etablerte han diakonatet i bispedømmet som eget tjenesteembete, og ikke bare en «overgangstjeneste» for dem som sikter mot prestedømmet. Den første klassen av diakoner ble ordinert 13. desember 1980. Et diakonråd, likt de for prester, søstre og lekfolk, ble også organisert.
St. Vincent's Home, som hadde tatt vare på foreldreløse og forlatte barn siden 1897, ble nedlagt i 1968. Året etter ble Catholic Charities erstattet av Office of Social Action under ledelse av fader Marvin Mottet. I 1974 etablerte O'Keefe bispedømmets pastoralsenter og en residens for både pensjonerte og aktive prester i det tidligere St. Vincent's Home. Kontorer for religionsundervisning og familieliv ble også opprettet.
Latinamerikanere ble en prioritet i bispedømmet. Så tidlig som etter første verdenskrig kom spansktalende til bispedømmet i merkbare antall. Antallet deres avtok under den store depresjonen og andre verdenskrig. På 1950-tallet kom migrantarbeidere til bispedømmet for å arbeide på åkrene rundt Muscatine, og antallet deres økte gradvis det. Biskop O’Keefe slo seg sammen med biskopene Arthur O'Neil av Rockford og John Franz av Peoria for å opprette et kontor som hjalp arbeidsinnvandrere med jobb- og utdanningstjenester. I 1972 opprettet avdelingen for sosial aksjon et immigrasjonskontor. Prester ble også sendt til Mexico for å lære spansk og fordype seg i kulturen. Tre spansktalende diakoner ble ordinert i 1981.
Biskop O’Keefe innkalte to bispedømmesynoder, det fjerde og det femte for bispedømmet. Synoden i 1974 var den første siden 1932 og medtok ordensfolk og lekfolk for første gang. Synoden fokuserte på åndelig fornyelse, forening og omstrukturering av bispedømmet. Synoden i 1985 fokuserte også på omstrukturering av bispedømmet basert på de nylige reformene av den kanoniske lov.
Bispedømmet feiret sitt hundreårsjubileum i 1981. Sr. Madeleine Marie Schmidt C.H.M. skrev en bispedømmehistorie, og festliturgi forrettet i Sacred Heart Cathedral. Kardinal John Cody fra Chicago var til stede. Et kor av stemmer fra hele bispedømmet ble dannet for å sørge for musikken.
Gjennom årene som biskop av bispedømmet så O'Keefe en nedgang i antallet prester og ordensfolk. Samtidig så han antallet lekfolk som var aktive i tjenester øke. Bispedømmets befolkning forble imidlertid stabil. Den økonomiske resesjon som rammet det rurale USA i 1980-årene innvirket på bispedømmets befolkning og ressurser. I 1991 kunngjorde han en plan for å sammenslå og nedlegge mindre menigheter, noe som gjenspeilet både nedgangen i antall prester og den rurale befolkning i Iowa. Bispedømmet opplevde også en nedgang i elevtallet på katolske skoler, noe som førte til sammenslåing eller nedleggelse av skoler over hele det sørøstlige Iowa. Katolske sykehus ble også berørt. I 1970 var det ti sykehus i bispedømmet, og da O'Keefe forlot embetet, var de redusert til tre.
St. Ambrose og Marycrest Colleges jobbet med sammenslåing, men ombestemte seg. St. Ambrose ansatte sin første lekpresident, Dr. William Bakrow, i 1973, og startet sitt første mastergradsprogram i bedriftsadministrasjon i 1979. Skolen fortsatte å vokse og ble til universitet i 1987. Marycrest ble også endret. I 1990 innledet den en tilknytning til Teikyo Yamanashi Education and Welfare Foundation of Japan som en måte å holde seg levedyktig på. Den ble til Teikyo Marycrest University og senere Marycrest International University.
Ottumwa Heights College, i likhet med Marycrest, ble drevet av Congregation of the Humility of Mary. Den fusjonerte med Indian Hills Community College i 1979. Sisters of Humility, som hadde hatt hovedkontor i Ottumwa siden 1880-årene, bygde nytt hovedkvarter og kloster på eiendommen til St. Vincent Center i Davenport i 1983.[4]
I februar 1992 ble O'Keefe saksøkt av to kvinner i Minnesota for å ha misbrukt dem seksuelt da han var ved St. Paul-katedralen tidlig i 1960-årene.Begge var da unge jenter, og anklagene bygde på deres gjenkalte fortrengte minner. O'Keefe nektet. Ett år etter ble han helt frikjent etter at det ble fastslått at kvinnene led av psykiske lidelser og diktet opp historiene mens de var i terapi.[5]

Fratreden, død
[rediger | rediger kilde]Den 12. november 1993 aksepterte pave Johannes Paul II den 75-årige biskop Gerald Francis O'Keefes aldersbetingede avskjedsøknad. Han ble biskop emeritus av Davenport. Han trakk seg tilbake til en leilighet forberedt for ham ved St. Vincent Center. Han døde av et hjerteinfarkt den 12. april 2000, etter å ha feiret oljevigselsmessen.
Han ble gravlagt under Den stille uke i Bishop's Circle på Mt. Calvary Cemetery i Davenport.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744–1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770–1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775–1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808–1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829–1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843–1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865–1930) *1900
- Kardinal Giovanni Vincenzo Bonzano (1867–1927) *1912
- Erkebiskop John Gregory Murray (1877-1956) *1920
- Erkebiskop William Otterwell Brady (1899-1961) *1939
- Erkebiskop Gerald Francis O’Keefe (1918–2000) *1961[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Find a Grave, oppført som Gerald Francis O'Keefe, Find a Grave-ID 7647759, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Obituary». Quad-City Times. Davenport. 12. april 2000.
- ^ Schmidt, Madeleine M. (1981). Seasons of Growth: History of the Diocese of Davenport. Davenport, Iowa: Diocese of Davenport. s. 246–7.
- ^ «Our Spirit». Congregation of the Humility of Mary. Arkivert fra originalen 19. september 2010. Besøkt 3. juni 2010.
- ^ Peter Steinfels (10. juli 1993). «Beliefs». The New York Times. New York.
- ^ www.catholic-hierarchy.org okeefe, lest 10. oktober 2025
