Georges Cabanier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Georges Cabanier
Krigskorset.jpg
Cabanier mottok Krigskorset med sverd med sverd, Norges høyeste utmerkelse
Født21. november 1906[1][2]
Brest
Død26. oktober 1976[1] (69 år)
Paris
Utdannet ved École navale
Beskjeftigelse Fransk motstandskjemper
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser
11 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, Médaille de la Résistance, medlem av Frigjøringsordenen, kommandør av Ordenen for sjøfartsfortjenester, Deltagermedaljen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, Chevalier des Palmes académiques, Krigskorset, Grand Officer of the National Order of the Leopard, storoffiser av Ordenen Nichan el Anouar
Militær gradadmiral
StillingGrand Chancellor of the Legion of Honour
Deltok iandre verdenskrig

Georges Etienne Jules Cabanier (født 21. november 1906 i Grenade-sur-Garonne, død 26. oktober 1976 i Paris var en fransk admiral. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, som han ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Cabaniers ubåt «Rubis» i et minefelt utenfor Norge et av de første krigsårene

Cabanier begynte i 1925 på sjøkrigsskolen og startet deretter sin sjømilitære karriere om bord på skip i den franske marine.[3] Etter videre utdanning tjenestegjorde han på begynnelsen av 1930-tallet på undervannsbåt. I 1938 ble Cabanier utnevnt til sjef på den mineleggende ubåten «Rubis», som hadde havn i Cherbourg. Ved utbruddet av andre verdenskrig ble «Rubis» forflyttet til Bizerte og i 1940 ble skipet stasjonert i Storbritannia.[3]

Etter Frankrikes kapitulasjon gikk Cabanier og «Rubis» med i general de Gaulles frie franske styrker.[3] Fra basen i Dundee i Skottland opererte «Rubis» i Nordsjøen og på norskekysten. I slutten av juni 1940 la ubåten ut miner i Trondheimsfjorden og disse krediteres med ødeleggelse eller senkning av seks fiendtlige skip.[3] Operasjonene i Norge fortsatte, blant annet ved Bergen.

I mai 1941 ble Cabanier overført til tjeneste i Stillehavet, der han det meste av de resterende krigsårene deltok i forsvaret av de franske koloniene og gikk i konvoitjeneste.[3] 

Cabanier representerte i april 1945 Frankrike under FN-konferansen i San Francisco.[3] Han fikk deretter ansvar for å reorganisere det franske sjøkrigsakademi.[3]

Etter verdenskrigen[rediger | rediger kilde]

I oktober 1945 heiste Cabanier kommando på orlogsskipet «Jeanne d'Arc».[3] Cabanier hadde deretter en rekke ledende stillinger i Frankrikes forsvar. I 1949 ble han marineattaché i Washington, DC. Han ble utnevnt til kontreadmiral i januar 1951. I 1953 ble han utnevnt til generalsekretær for det franske forsvar. Året etter ble han sjef for de franske marinestyrkene i Indokina. I 1956 ble han stabssjef for statssekretæren for sjøforsvaret. Han ble i 1958 stabssjef for forsvarskontoret under president de Gaulle og ble samme år forfremmet til viseadmiral. Cabanier ble utnevnt til admiral i 1960. Fra 1960 til 1968 var han sjef for sjøforsvarsstaben.[3]

Cabanier var Æreslegionens ordenskansler fra 1969 til 1975.[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 1946 ble Cabanier hedret med det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i andre verdenskrig.[4] Han mottok også Deltagermedaljen.

Cabanier var innehaver av storkors av Æreslegionen og av Den nasjonale fortjenstorden.[3] Han ble utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen og ble hedret med både Croix de guerre 1939–1945 og Croix de guerre des Théâtres d'opérations extérieures, så vel som andre franske militære utmerkelser. Han var ridder av De akademiske palmer og kommandør av Ordenen for sjøfartsfortjenester. Cabanier var innehaver av storkors av Den svarte stjernes orden og storoffiser av Ordenen Nichan el Anouar. Videre ble han tildelt den britiske Distinguished Service Order og utnevnt til kommandør av USAs Legion of Merit. I tillegg ble han tildelt over 30 andre utenlandske ordener og utmerkelser, deriblant storkors av den svenske Sverdordenen og kommandørkors av Dannebrogordenen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb115623221
  2. ^ Léonore database, 9. okt. 2017, Georges Etienne Jules Cabanier, C/0/24
  3. ^ a b c d e f g h i j k l «Georges Cabanier», Musée de l'Ordre de la Libération.
  4. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 155.