George William Mundelein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
George William Mundelein
Cardinal Mundelein.JPG
Født 2. juli 1872
New York
Død 2. oktober 1939
Mundelein
Utdannet ved Manhattan College
Nasjonalitet USA
Religion Den romersk-katolske kirke

Kardinal Mundelein i møte med president Franklin D. Roosevelt i Albany 18. november 1932
Coat of arms of George William Mundelein.svg

George William Mundelein (født 2. juli 1872Lower East SideManhattan i New York City, New York i USA, død 2. oktober 1939 i Mundelein nær Chicago) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Chicago 19151939.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

George Mundelein var sønn av Francis og Mary (née Goetz) Mundelein.[1] Han hadde to søstre, Margaret og Anna. Faren av av tysk opphav, moren av irsk.[2] Hans bestefar hadde kjempet i den amerikanske borgerkrig.[3]

Han gikk på La Salle Academy og Manhattan College, der han ble venn med Patrick Joseph Hayes (en senere kardinal or erkebiskop av New York).[4] Han tok eksamen fra 1889 med stor heder. Mundelein studerte også ved St. Vincent Seminary i Latrobe i Pennsylvania.

Han ble ferdig med sin presteutdannelse så raskt at det ennå var to år igjen til han kom opp i minstealder for prestevielse, og ble derfor sendt til Propagandakollegiet i Roma.

Der studerte han ved Det pavelige universitet Urbaniana i Roma.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i Roma av biskop Charles Edward McDonnell den 8. juni 1895.[1]

Etter å ha kommet tilbake til USA gjorde han sjelesørgerisk arbeid i bispedømmet Brooklyn, og var også sekretær til biskop McDonnell der frem til 1897. Fra 1897 til 1909 var han kansellist for samme bispedømme.[1]

Biskop[rediger | rediger kilde]

Den 30. juni 1909 ble Mundelein utnevnt til hjelpebiskop av Brooklyn og titulærbiskop av Loryma av pave Pius X,[5] og ble bispeviet påfølgende 21. september.[5]

Erkebiskop av Chicago[rediger | rediger kilde]

Den 9. desember 1915 ble Mundelein utnevnt til erkebiskop i Chicago, og ble innført i embedet den påfølgende 9. februar. Nesten umiddelbart etter ble han utsatt for et forsøkt massemord.

Under en stor middag ved University Club of Chicago den 12. februar 1916 hadde den anarkistiske kokk Jean Crones blandet arsenikk i suppen i et forsøk på å forgifte Mundelein og over hundre andre gjester, blant dem Illinois' guvernør Edward F. Dunne. Suppen ble imidlertid vannet ut da det ankom om lag femti ekstra gjester. Ingen av gjestene døde, idet en oppkastutløsende mikstur ble raskt forberedt av en lege, J.B. Murphy, som til tross for at han selv var midst forgidtet fikk administrert den til de øvrige gjester. (Mange hastet opp, men led ikke desto mindre store smerter.)[6][7] Kardinal Mundelein hadde bare så vidt smakt på suppen.[8] Avisene gav hendelsen betegnelsen «The Mundelein poison soup plot.» Jean Crones ble da antatt å ha vært en tysk agent, men det viste seg at han var en itaiensk anarkist ved navn Nestor Dondoglio, og medlem av den anarkistiske galleanistkretsen som også omfattet Sacco og Vanzetti. Dondoglio kom seg unna og ble en jaget mann. Han ble aldri funnet.[9] Han døde en naturlig død i Connecticut i 1932 der han hadde funnet tilflukt hos venner.[10]

Byen var svært preget av innvandring, og Mundelein styrket ikke bare kirkens generelle sjelesorg med nye menigheter og skoler, men også særskilt også for innvandrergruppene. Erkebispedømmet utvidet vesentlig sitt karitative arbeide under Depresjonen. Det ble etablert et nettverksom dekket hele byen av St. Vincent de Paul-selskaper.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal i 1924 av pave Pius XI. Da han vendte tilbake fra Vatikanet, ble den nye kardinalen hilset i Det hellige navns katedral og hyldet av en prosesjon på 80 000 katolikker.

Kardinal Mundelein nøt i høy grad president Roosevelts tillit.[11][12] Han ble verdenskjent i 1937 i en oppsiktsvekkende tale for sitt presteskap på et presteseminar i Chicago rettet mot det han kalte det nasjonalsosialistiske nyhedenskap. Umiddelbart ble det imidlertid hans ad hominem-angrep på Adolf Hitler i samme tale, som også angrep Goebbels og Göring, og som ble viden spredt i den amerikanske presse, og til og med førte til tyske diplomatiske protester:

«an Austrian paperhanger, and, I am assured, an inept one at that.»[13]

Samtiden og ettertiden festet seg mest med paperhanger-utsagnet, som var det sterkeste utfallet men det svakest fundamenterte i talen (og forsåvitt feilaktige - Hitlers tidligere beskjeftigelse var som maler, ikke som tapetserer.) Dets seiersgang i amerikansk populærkultur skunne vedvare, som i musicalen The Producers der den latterliggjorte Hitlerskikkelsen synger: «I was just a paper hanger, no one more obscurer».[14]

Kardinalen gikk også åpent til kamp mot Charles Coughlin,[15] em katolsk prest i Detroit som gjennom radioprogrammer spredte angrep på blant annet bankene og på jødene, inntil han ble utestengt fra eteren i 1939.

Kardinal Mundelein deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII. Han døde uventet mens han sov noen måneder senere i 1939, måtte byens myndigheter raskt asfaltere State Street som var gravet opp for bygging av Chicagos undergrunnsbane.[trenger referanse] Over en million mennesker besøkte katedralen og ga sin kondolanse.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edward R. Kantowicz: Corporation sole. Cardinal Mundelein and Chicago Catholicism. University Press, Notre Dame (Illinois) 1983, ISBN 0-268-00738-1.
  • Paul R. Martin: The fist Cardinal of the West. The story of the church in the Archdiocese of Chicago under the administration of his Eminence George Cardinal Mundelein, third Archbishop of Chicago and first Cardinal of the West. The New World Publ., Chicago 1934.
  • Otmar Allendorf: George W. Mundelein (1872–1939): Kardinalerzbischof von Chicago. In: Auf nach Amerika! Zur Amerika-Auswanderung aus dem Paderborner Land. Band 1. Stadt Paderborn. Bonifatius, Paderborn 1994, ISBN 3-87088-841-5, S. 107–115.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Miranda, Salvador. mirandas/bios-m.htm#Mundelein «MUNDELEIN, George William». The Cardinals of the Holy Roman Church. 
  2. ^ «Two Americans». TIME Magazine. 17. mars 1924. 
  3. ^ Walsh, James Joseph. Our American Cardinals. 1969, Ayer Publishing.
  4. ^ «Catholics in Cleveland». TIME Magazine. 30. september 1935. 
  5. ^ a b «George William Cardinal Mundelein». Catholic-Hierarchy.org. 
  6. ^ Avrich, Paul, Sacco and Vanzetti: The Anarchist Background, Princeton University Press (1991), p. 98
  7. ^ Bruns, Roger A., The Damndest Radical: The Life and World of Ben Reitman, University of Illinois Press (1987), ISBN 0-252-06989-7, p. 154
  8. ^ «Chicago Daily Tribune». 13. februar 1916. 
  9. ^ «Chicago Daily Tribune». 22. mars 1920. 
  10. ^ Jacob, Mark, "100 years ago, an attempt to kill Chicago archbishop," Chicago Tribune, Section 1, p. 3. February 10, 2016.
  11. ^ «Plot». TIME Magazine. 21. november 1938. 
  12. ^ «Religion and Democracy». TIME Magazine. 16. januar 1939. 
  13. ^ The fight is to take the children away from us. If we show no interest in this matter now, if we shrug our shoulders and mutter, 'Maybe there is some truth in it, or maybe it is not our fight;' if we don't back up our Holy Father when we have a chance, well when our turn comes we, too, will be fighting alone. . . . Perhaps you will ask how it is that a nation of sixty million people, intelligent people, will submit in fear to an alien, an Austrian paperhanger, and a poor one at that I am told, and a few associates like Goebbels and Göring who dictate every move of the people's lives... ([1] "Mundelein rips into Hitler for Church attacks," Chicago Tribune, 5/19/1937, pg. 7)
  14. ^ https://www.stlyrics.com/lyrics/theproducers/springtimeforhitler.htm
  15. ^ «Not Authorized». TIME Magazine. 19. desember 1938. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 James Edward Quigley
som biskop 
Erkebiskop av Chicago
Etterfølger:
 Samuel Alphonse Stritch