George Tyrrell
| George Tyrrell | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 6. feb. 1861[1][2][3][4] Dublin[5] | ||
| Død | 15. juli 1909[1][2][4][6] (48 år) Storrington | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest, katolsk teolog, lærer | ||
| Utdannet ved | Rathmines School | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
George Tyrrell (født 6. februar 1861 i Dublin, død 15. juli 1909 i Storrington i West Sussex i England) var en irsk katolsk prest og teologisk sett en modernist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]George Tyrrell, som kom fra en anglo-irsk protestantisk familie, fikk en streng kirkelig anglikansk oppvekst, ble senere mer eksponert for moderat anglikanisme,[7] men ble ledet av Joseph Butlers Analogy til noen tvil og konverterte til katolisismen i en alder av 18 år. Han ble kort tid etter jesuitt i Italia. John Henry Newman og Thomas Aquinas var nå hans hovedlektyre. En tid arbeidet han som konservativ skolastiker og tok doktorgraden i skolastikk i Roma. Men denne intellektualismen virket i det lange løp for den mystisk anlagte Tyrrell som døden for all personlig fromhet. Ignatius av Loyolas Åndelige Øvelser introduserte ham deretter inn i mystikkens verden; og han satte sitt skarpe intellekt, sin fine utdannelse og mesterlige fremstillingskunst i mystikkens tjeneste.
Blant annet skrev han Lex Orandi or Prayer and Bred (1903), som skulle blitt modernistenes mest verdifulle oppbyggelsesbok. Den hadde som mål å forsvare katolsk dogme, men i likhet med fader Alfred Loisys' L'évangile et l'église viste den allerede innflytelsen fra moderne protestantisk bibel- og historisk kritikk. Tyrrell ble brakt i konflikt med sin kirke da han i et pastoralbrev forsøkte å forhindre den fremtredende engelske antropologen St. George Jackson Mivart fra å forlate kirken gjennom en modernistisk nytolkning av dogmer. Brevet ble berømt og ble utgitt på italiensk av blant andre Antonio Fogazzaro. I januar 1906 krevde jesuittgeneralen Louis Martín en forklaring fra Tyrrell.
Det gikk ikke bedre an at Tyrrelæs jesuittiske soverordnede i 1906 krevde at han skulle ta avstand fra visse modernistiske teser som han hadde tilkjennegitt støtte til. Tyrrell nektet, og ble da kastet ut av jesuittordenen av generalsuperior Franz X. Wernz. Han var den eneste jesuitt som ble utelukket på 1900-tallet inntil en senere generalsuperior, Pedro Arrupe, utelukket dennederlandske prest Huub Oosterhuis i 1969.
Da Tyrrell nektet å trekke noe tilbake, ble han ekskommunisert, av Souhwark-biskop Peter Amigo. Tyrrell publiserte deretter selv A Much Abused Letter (1906) med kommentarer. Han forrådte aldri sin indre katolske overbevisning; da han ble suspendert «a divinis» (fra prestetjeneste), følte han så sterkt for sin kirkelige hjemløshet at han i 1907 ydmykende forsonet seg med kirken. Han hadde nettopp utgitt sitt hovedverk, Through Scylla and Charybdis (1907), der han forsøker å gå den gylne katolske middelveien mellom de to dødelige farene ved skolastikken og den nye liberale teologien. I virkeligheten var han også en modernistisk mystiker her, med en viss tilknytning til Erasmus' reformkatolisisme.
Så, i september 1907, kom den pavelige encyklikaen Pascendi Dominici Gregis med dødsdommen over alle former for modernisme. Tyrrell kritiserte den skarpt i The Times og ble ekskommunisert i oktober 1907. Da den belgiske kardinal Désiré-Joseph Mercier i sitt fastehyrde brev til 1908 ytterligere angrep modernismen, skrev Tyrrell mot ham sitt mest briljante bidrag, Medievalism (1908; fransk utgave Suis-je catholique?, 1909), som ble en programmatisk bok for de katolske modernistene. Han uttrykker sin posisjon med ordene: «Kirken har til oppgave å lære det Kristus lærte, og ingenting mer; og å lære det slik han har lært og ikke annerledes».
Mange protestanter likte ham: Hjalmar Holmquist skriver i Nordisk Familjebok: «T. hadde intellektuelt og religiøst vokst ut av katolisismen; men han hadde også for stort behov for autoritet til å kunne akseptere den evangeliske personlighetsreligionen. Så han håpet på en reformert katolisisme, en «katolsk evangelisering», som fremtidens religion. Av alle katolske modernister har T. sannsynligvis vært den mest leste og elskede, akkurat som hans personlighet var preget av sjelden edelhet og dyp kjærlighet til Kristus.»
Da han døde, nektet Roma ham kirkelig begravelse, men en fransk venn, abbé Henri Brémond, tok på seg den uunngåelige kirkelige straff og leste de katolske bønnene ved graven. Tyrrells «testamente» Christianity at the Cross-Roads (1909) ble utgitt posthumt.
Utvalgte skrifter
[rediger | rediger kilde]- Nova et Vetera: Informal Meditations, 1897
- Hard Sayings: A Selection of Meditations and Studies, Longmans, Green & Co., 1898
- External Religion: Its Use and Abuse, B. Herder, 1899
- The Faith of the Millions 1901
- Lex Orandi: or, Prayer & Creed, Longmans, Green & Co., 1903
- Lex Credendi: A Sequel to Lex Orandi, Longmans, Green & Co., 1906
- Through Scylla and Charybdis: or, The Old Theology and the New, Longmans, Green & Co., 1907[8]
- A Much-Abused Letter, Longmans, Green, and Co., 1907
- Medievalism: A Reply to Cardinal Mercier, Longmans, Green, and Co. 1908
- The Church and the Future, The Priory Press, 1910
- Christianity at the Cross-Roads, Longmans, Green and Co., 1910
- Autobiography and Life of George Tyrrell, Edward Arnold, 1912[9]
- Essays on Faith and Immortality, Edward Arnold, 1914
Artikler
- "The Clergy and the Social Problem," The American Catholic Quarterly Review, Vol. XXII, 1897.
- "The Old Faith and the New Woman", The American Catholic Quarterly Review, Vol. XXII, 1897.
- "The Church and Scholasticism", The American Catholic Quarterly Review, Vol. XXIII, 1898.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Maude Dominica Petre: Autobiography and Life of George Tyrell, 2 Bände. London 1912–1913.
- Johannes Kübel: Art. Tyrrell, George. In: Die Religion in Geschichte und Gegenwart. 1. Auflage, Band 5: Roh bis Zypressen. J.C.B. Mohr (Paul Siebeck), Tübingen 1913, Sp. 1241–1243.
- Maude Dominica Petre: George Tyrell´s Letters. London 1920.
- Alfred Loisy: George Tyrrell et Henri Bremond. Paris 1936.
- Anne Louis-David (Hrsg.): Lettres de George Tyrrell à Henri Brémond (= Études brémondiennes. Band 3). Aubier Montaigne, Paris 1971.
- Ferdinand Brüngel: Die Religionsphilosophie des Modernisten George Tyrrell (1861–1909). Diss. phil., Universität München 1974.
- (de) Klaus-Gunther Wesseling: «George Tyrrell» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 12, Herzberg 1997, ISBN 3-88309-068-9, sp. 781–788.
- Daniele Rolando: Cristianesimo e religione dell'avvenire in George Tyrrell, Firenze, 1978
- Claus Arnold: Kleine Geschichte des Modernismus. Herder, Freiburg 2007, ISBN 978-3-451-29106-7.
- Oliver Rafferty (Hrsg.): George Tyrrell and Catholic modernism. Four Courts Press, Dublin 2010, ISBN 978-1-84682-236-0.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Tyrrell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 008698[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tyrrell-george, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6df73g6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tyrrell, George (1861–1909)». Oxford Dictionary of National Biography (online utg.). Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/36606. (Abonnement eller «UK public library»-medlemskap påkrevd.)
- ^ «Review of Through Scylla and Charybdis: or, the Old Theology and the New by George Tyrrell». The Athenaeum (4171): 395–396. 5. oktober 1907.
- ^ «Review of Autobiography and Life of George Tyrrell». The Athenaeum (4436): 509–510. 2. november 1912.