George Thomas Napier
| George Thomas Napier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. juni 1784[1] London | ||
| Død | 16. sep. 1855 (71 år) Genève | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Ektefelle | Margaret Craig (1812–)[2][3] Frances Blencowe (1839–)[2][3] | ||
| Far | George Napier[2][4] | ||
| Mor | Sarah Lennox[2][4] | ||
| Søsken | William Francis Patrick Napier[2] Charles James Napier[2] Henry Edward Napier[2] Emily Napier[2] Richard Napier[2] | ||
| Barn | Sarah Napier[4] George Thomas Conolly Napier[4] John Moore Napier[4] William Napier[2][4] Cecilia Caroline Napier[2][4] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Utmerkelser | Kommandørridder av Order of the Bath | ||
| Troskap | Storbritannia | ||
| Våpenart | British Army | ||
| Militær grad | Generalløytnant[5] | ||
| Deltok i | Den spanske selvstendighetskrigen, Napoleonskrigene | ||
George Thomas Napier (født 30. juni 1784, død 16. september 1855) var en britisk general og guvernør i Kappkolonien.
Han sluttet seg til British Army i 1800 og utmerket seg under John Moore og Arthur Wellesley, hertugen av Wellington i halvøyskrigen. Han mistet sin høyre arm under stormingen av Badajoz.
Napier ble generalmajor i 1837 og generalløytnant i 1846. Han var guvernør og øverstkommanderende for hæren i Kappkolonien fra 1839 til 1843. Det var under ham at slaveriet ble avskaffet og boerne trakk seg ut av Natal. Han ble tilbudt, men takket nei til, stillingen som øverstkommanderende i India etter slaget ved Chillianwalla og også stillingen over den sardinske hæren i 1849.[trenger referanse]
Napier ble general i 1854.
Hans selvbiografi, Passages in the Early Military Life of General Sir GT Napier, ble publisert av hans sønn, general WCE Napier, i 1885.
Han døde i Genève i Sveits den 16. september 1855.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p4599.htm#i45981, oppført som Lt.-Gen. Sir George Thomas Napier[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p4599.htm#i45981, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Darryl Roger Lundy (på en), The Peerage, Wikidata Q21401824, http://thepeerage.com/