George P. Putnam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
George P. Putnam
GP Putnam and AE.jpg
George Putnam og Amelia Earhart
Født7. september 1887[1][2]
Rye Town
Død4. januar 1950[1][2] (62 år)
Trona
Gravlagt Chapel of the Pines Crematory
Ektefelle Amelia Earhart (1931–)
Far John Bishop Putnam
Utdannet ved Harvard University, University of California, Berkeley
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, politiker, redaktør
Nasjonalitet USA

George Palmer Putnam (født 7. september 1887, død 4. januar 1950) var en amerikansk oppfinner, forfatter og oppdager. Han var kjent for sitt ekteskap med (og senere enkemann etter) Amelia Earhart. Han oppnådde også berømmelse som en av de mest vellykkede forretningsmenn i USA på 1930-tallet.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Putnam ble født i Rye, New York som sønn av biskop John Putnam og barnebarn til sin navnebror, George Palmer Putnam, grunnleggeren av det fremtredende forlag som ble G. P. Putnam & Sons. Han studerte ved Harvard University og University of California.

I 1911 giftet Putnam seg med Dorothy Binney (1888-1982), datter av Edwin Binney, oppfinner og med-eier med fetter Harold C. Smith, Binney & Smith Inc., selskapet som laget Crayola fargestifter. Putnams hadde to sønner, David Binney Putnam (1913-1992) og George Palmer Putnam, jr. (1921-2013), og for en tid bodde de i Bend, Oregon hvor Putnam var utgiver og redaktør av lokalavisen, Bend Bulletin. Han var ordfører i Bend fra 1912 til 1913. Putnam forlot Bend i 1915 for å bli privatsekretær for Oregons guvernør James Withycombe.

I løpet av få år flyttet George og Dorothy til Østkysten. Her etablerte Putnam seg med forlagsvirksomhet i New York City.

Under første verdenskrig tjenstgjorde George Putnam i United States Army, i artilleriet. I 1926, med sponsing av American Museum of Natural History ledet han en ekspedisjon til Arktis og vestkysten av Grønland. Det følgende året ledet han en annen ekspedisjon for American Geographical Society med å samle prøver av dyreliv og faunaBaffin Island.

En betydelig hendelse i Putnams personlige og forretningsmessige liv fant sted i 1928. På grunn av sitt omdømme etter å ha arbeidet med Lindberghs bokprosjekt, ble han kontaktet av Amy Guest, en velstående amerikaner bosatt i London. Han ønsket å sponse den første flyturen over Atlanterhavet, gjennomført av en kvinne.

Guest bad Putnam om å finne en egnet kandidat, og han kom til slutt opp med den da ukjente flyveren Amelia Earhart.[3] Det viste seg at de delte med mange felles interesser: fotturer, bading, camping, ridning, tennis og golf. Da Putnam første gang møtte Earhart var han fortsatt gift med Binney. Etter at Earhart fullførte sin flytur over Atlanterhavet tilbød Putnam seg å hjelpe Earhart med å skrive boken om sin flytur. Tittelen han hadde blitt enig med Charles Lindbergh om under skrivingen var «WE». Det resulterte i at tittelen på Earhart-boken ble 20 Hrs., 40 Min. (1928).[4]

Da de begynte å skrive inviterte Putnam Earhart til å bo i sitt hjem da han følte at det ville gjøre skriveprosessen enklere. Kort tid etter forlot Binney Putnam og reiste til Sør-Amerika. Turen ble etterfulgt av skilsmisse mellom George og Dorothy Putnam i 1929. Putnam hadde påtatt seg sterkt å fremme Earhart i en kampanje som inkluderte en rekke foredragsturer over USA, og med hjelp av bilder av henne i massemedia ble ulike produkter anbefalt, inklusive Lucky Strike sigaretter (dette forårsaket bildeproblemer for henne, med McCall's Magazine som trakk tilbake sitt tilbud.[5]

Putnam og Earhart gjorde sitt forhold offisielt kort tid etter at skilsmisseprosessen var ferdig, men de giftet seg ikke før i 1931. Earharts idéer om ekteskap var liberale. Hun trodde på likt ansvar for begge «familieforsørgere» og demonstrativt beholdt hun sitt eget navn i stedet for å bli referert til som fru Putnam. GP, som hun kalte ham, lærte seg også ganske snart at han ikke ville bli kalt «Mr. Earhart».[Note 1]

Det var ingen tid for de nygifte da Earhart var involvert i en ni-dagers landsomfattende tur for å fremme autogyros og gjøre PR for Beech-Nut tyggegummi. Selv om Earhart og Putnam ikke hadde barn, hadde han to sønner fra sitt tidligere ekteskap,[7] oppdageren og forfatteren David Binney Putnam (1913-1992) og George Palmer Putnam, jr. (1921-2013). Earhart var spesielt glad i David, som besøkte sin far i familiens hjem i Rye, New York. George hadde fått poliomyelitt kort tid etter foreldrenes separasjon og var ikke i stand til å besøke faren så ofte.[8]

Etter Earharts vellykkede transatlantiske solo-flyvning, organiserte Putnam igjen sine offentlige oppdrag og snakket om turen over hele USA. Earhart sluttet seg til et fakultet ved Purdue University College of Technology i 1935 som besøkende rådgiver for kvinner om karriere og som teknisk rådgiver for Department of Aeronautics.[9]

Earhart forsvant i 1937 mens hun var på sitt andre forsøk på å fullføre en jorden-rundt flyvning. I tillegg til hennes første bok, ga Putnam ut to andre bøker som Earhart skrev om flyvning, Fun (1932), en selvbiografi om sine flyerfaringer og et essay om kvinner i luftfarten, Last Flight (1937), bestående av brev og notater utarbeidet av Putnam etter hennes forsvinning.[10] Putnam publiserte også hennes biografi i 1939 under tittelen Soaring Wings: A Biography of Amelia Earhart. Selv om en stor brann i Putnams bolig i Rye ødela mange familieskatter og Earharts personlige minner, donerte Putnam senere noen av Earharts er eiendeler, herunder fotografier, private brev og en flyverjakke, til Purdue University, hvor hun hadde jobbet som karriererådgiver. Andre personlige effekter ble sendt til Women’s Archives i New York.[11]

Putnam fikk Earhart erklært død 5. januar 1939, og giftet seg 21. mai samme år med Jean-Marie Cosigny James.[12]

De senere år,[rediger | rediger kilde]

I 1938 etablerte Putnam et nytt forlag i California, George Palmer Putnam Inc.[13] Med USAs inntreden i andre verdenskrig i 1941, sluttet Putnam seg til aktiv militærtjeneste i en etterretningsenhet. Han vervet seg som kaptein og steg til majors rang i 1942. I 1945 ble han og «Jeannie» skilt; hun slet med «utilstrekkelighet». Kort tid senere giftet han seg på nytt, nå med Margaret Havilland og sammen drev de Stove Pipe Wells resort i Death Valley, California.[14]

George Putnam har skrevet en rekke bøker, blant annet:

  • Death Valley and Its Country (1946)
  • Death Valley Handbook(1947)
  • Hickory Shirt (1948)
  • Hot Oil! (1935)
  • In the Oregon Country: Out-doors in Oregon, Washington, and California, Together with some Legendary Lore, and Glimpses of the Modern West in the Making (1915)
  • Smiting the Rock: A tale of Oregon (1918)
  • Soaring Wings: A Biography of Amelia Earhart (1939)
  • Wide Margins (1942, selvbiografi)

Død[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1949 ble Putnam syk av nyresvikt i sitt hjem i Stove Pipe Wells i Death Valley. Han døde i Trona i den første uken av 1950, 62 år gammel. Hans legeme ble kremert og asken begravd i Pines Cemetary i Los Angeles.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Amelia Earhart, Putnams andre kone, var den første presidenten av Nitti-Niere, en organisasjon for (opprinnelig) 99 kvinnelige piloter dannet i 1929 for støtte og fremme av luftfart. Putnam hadde foreslått en tildeling som et middel for å hedre alle som støtter et enkelt medlem av gruppen (kjent som en "49½"), et Kapittel eller Avsnitt, eller organisasjonen som helhet. «George Palmer Putnam 49½ Award» ble startet for å hedre slik enestående støtte til Nitti-Niere.[15]

I 1927 ble Putnam utnevnt til en «Honorary Scout» (æresspeider) av Boy Scouts of America, en ny speiderkategori de opprettet samme år. Denne utmerkelsen ble gitt til «amerikanske borgere hvis prestasjoner i utendørsaktiviteter, utforsking og nyttige eventyr er av en slik eksepsjonell karakter som å vekke gutters fantasi...».[16] De andre 18 som fikk denne utmerkelsen var: Roy Chapman Andrews, Robert Bartlett, Frederick Russell Burnham, Richard E. Byrd, George Kruck Cherrie, James L. Clark, Merian C. Cooper; Lincoln Ellsworth, Louis Agassiz Fuertes, George Bird Grinnell, Charles Lindbergh, Donald Baxter MacMillan, Clifford H. Pope, Kermit Roosevelt, Carl Rungius, Stewart Edward White og Orville Wright.[16]

På grunn av sitt forhold til Amelia Earhart, ble Putnam gjenstand for en rekke bøker og dokumentarfilmer, blant annet: Amelia Earhart (1976) med John Forsythe som skildret Putnam. I Amelia Earhart: The Last Flight (1994), spilte Bruce Dern ham.[17] Dokumentaren Amelia Earhart (1993) fra American Experience behandlet også Putnam-Earhart ekteskapet.[18] Richard Gere portretterte Putnam i 2009-filmen, Amelia.[19]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «When The New York Times, per the rules of its stylebook, insisted on referring to her as Mrs. Putnam, she laughed it off.»[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, George Palmer Putnam, 8279482
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, George P. Putnam, w6jm2cjg
  3. ^ Herrmann, Anne "On Amelia Earhart: The Aviatrix as American Dandy" Ann Arnbor, MI:The Michigan Quarterly Review Volume XXXIX, Issue 1, Winter 2000
  4. ^ Wohl 2005, p. 35.
  5. ^ Pearce 1988, p. 76.
  6. ^ Pearce 1988, p. 82.
  7. ^ "Edwin Binney 1866–1934." St. Lucie Historical Society, Inc. Retrieved: June 3, 2012.
  8. ^ Lovell 1989, pp. 154, 174.
  9. ^ Goldstein and Dillon 1997, p. 150.
  10. ^ Butler 1997, p. 263.
  11. ^ Lovell 1989, p. 209.
  12. ^ Lovell 1997, pp. 310, 314.
  13. ^ Greenspan 2000, p. 479.
  14. ^ Ridgecrest, Barbara. "Death: Putnam, George Palmer." ancestry.com. Retrieved: March 15, 2015.
  15. ^ "George P. Putnam." rarebooksclub.com. Retrieved: March 15, 2015.
  16. ^ a b "Around the World." Time, August 29, 1927. Retrieved: October 24, 2007.
  17. ^ «Amelia Earhart: The Final Flight (1994)». Besøkt 13. juli 2017. 
  18. ^ «Amelia Earhart: The Price of Courage (1993).» American Experience. Retrieved: May 2, 2012.
  19. ^ Ebert, Roger. Amelia Chicago Sun-Times, October 21, 2009. Retrieved: July 13, 2017.